Bakgrunnen for etableringen av Voksne for Barn var frustrerte og fortvilte foreldre som opplevde at deres nervøse barn ikke fikk nødvendig hjelp.
Initiativet til å starte organisasjonen, først under navnet Mental Barnehjelp, kom fra frustrerte og fortvilte foreldre. De opplevde at deres barn ikke hadde det bra – ikke utviklet seg som forventet eller hadde problemer med å tilpasse seg. Det var først og fremst etablering av tilbud i barnepsykiatrien for det som ble kalt «nervøse barn» som var organisasjonens hovedmål. Det var helt klart en viktig målsetning å få opp en pressgruppe for at et tilbud til nervøse barn skulle etableres.
Utgangspunkt for arbeid
Et historisk tilbakeblikk på organisasjonen forteller mye om utviklingen av og synet på
- relasjonen mellom foreldre og barn
- barnet som et selvstendig individ
- barnepsykologien og psykisk helse
- tjenestene som skal bistå og hjelpe relatert til familieproblemer og barns psykiske helse
- konsekvensene for barn som vokser opp i familier hvor foreldrene har psykisk sykdom eller rusproblemer
Disse områdene har vært utgangspunktet for organisasjonens arbeid helt siden oppstarten for 60 år siden.
I etableringsåret 1960 hadde informasjon om Child Guidance Clinics i USA nådd norske fagmiljøer. På denne tiden ble det ikke skilt mellom
- psykiske vansker
- psykisk utviklingshemning
- barnevern
Oppdelingen kom senere, da man fikk egne tjenester på de ulike områdene.
Opplysningsorganisasjon med klart verdigrunnlag
Når man ser på gamle brosjyrer og annet materiell blir det tydelig at organisasjonens verdigrunnlag har stått seg i alle år:
- Barn er ikke vanskelige – de har det vanskelig
- Det skal ikke være skambelagt at man strever med sine barn
- Det skal ikke være tabu å snakke om psykisk helse, vansker eller sykdom
Organisasjonen arbeidet fra første stund med opplysningsvirksomhet for å øke befolkningens kunnskap om barns psykiske helse. Parallelt ble det ansett som viktig å bygge opp en barnepsykiatri som kunne ta imot henvendelser, utrede og behandle.
Etablerte samtalegrupper
Samtidig med innsats for oppbygging av offentlige tjenester var det viktig for Mental Barnehjelp å støtte foreldre som ønsket mer informasjon og de som ville ha et sted å henvende seg til med sine bekymringer. Lokale grupper og samtalegrupper ble igangsatt mange steder i landet. Her kunne foreldre ta opp bekymringene sine med andre foreldre og med fagfolk som også deltok.
Mental Barnehjelp samlet inn mange penger de første årene via aktiviteter som basarer og kunstlotterier. Inntektene herfra ble i sin helhet gitt som stipend til fagpersoner som ønsket å arbeide med barne- og ungdomspsykiatri. Fem år etter etableringen fikk organisasjonen lønnede ansatte.
VERDT Å MERKE SEG
3. mai 1960 – Mental Barnehjelp ble stiftet som støtteorganisasjon for foreldre med nervøse barn.
Press mot myndighetene i 1969 – Voksende engasjement for barn på sykehus resulterte i at Helsedirektøren oppnevnte sakkyndige utvalg til å utrede de «mange og spesielle spørsmål som reiser seg i forbindelse med problemet barn på sykehus».
Viktig opplysningsarbeid – Stor etterspørsel etter kunnskap. Mental Barnehjelp drev opplysningsvirksomhet om barns normale utvikling og behov. Forebygging av god psykisk helse ved opplysningsarbeid og opplæringsvirksomhet både sentralt og gjennom lokale lag.
40 000 støttemedlemmer i 1965.
Åpnet landets første Lekotek i 1969 – Lekotek drev utlån av leker og veiledet foreldre til funksjonshemmede barn. Utdannet Lekotek-foreldre over hele landet.
