1970-tallet

Denne perioden var preget av debattklima med steile fronter. Kvinnefrigjøringen var en forutsetning for samfunnets endring av synet på barn som selvstendige individ.

Foto av skoleelever som hopper tau i skolegården til Årvoll Skole.

På starten av 70-tallet var det et større ordskifte rundt oppbygging av helsestasjonsvirksomheten. Mental Barnehjelp slåss for et tilbud knyttet til barns psykiske helse/psykososiale forhold, men det var somatikken som vant. Imidlertid ble det bevilget penger fra Sosialdepartementet til organisasjonens første store oppdrag. Kunnskap om omsorgssvikt ble sett på som viktig å få spredd ut. To nestorer – Kari Killén og Per Skjælåen reiste rundt i landet og underviste om dette for helsestasjonspersonell. Slik kan man si at Mental barne-
hjelp medvirket både til utbygging av barne- og ungdoms- psykiatrien (BUP) og tiltak knyttet til omsorgssvikt (senere barnevernet).

Yrkesaktive mødre

Denne tiden var på mange måter en oppvåkningsperiode for allmennheten når det gjaldt barns oppvekstforhold. Parallelt med kvinnefrigjøringen nådde mer informasjon ut om hvordan situasjonen var i mange familier og dermed også berørte barna. Menneskesynet endret seg slik at ikke bare kvinner forlangte likestilling, men også synet på barna endret seg.

Det var mange og harde debatter. På den ene siden påstand om manglende tilknytning til mor ved å overlate barnet til annen omsorg, som barnehage, og de konsekvenser det kunne få for barnet. På den andre siden krav om mors yrkesaktivitet og økt deltakelse fra far i barnas oppvekst. Det var steile fronter i debatten, men Mental Barnehjelp la seg på hva som var barnets behov og styrte unna ideologiske standpunkt.

Organisasjonen unngikk en konfronterende rolle, men satset på samarbeid og opplysningsarbeid for å vinne frem med sine standpunkter. 

Politisk seier

Mental Barnehjelp har alltid slåss for gode omsorgs- og pedagogiske tilbud samt lengre svangerskapspermisjoner. Organisasjonen har forsøkt å unngå å innta en konfronterende rolle, men heller satset på samarbeid og opplysningsarbeid for å vinne frem med sine standpunkter.

Det er interessant å se at kunnskap om utviklingspsykologien og tilknytning mellom foreldre og barn ble avgjørende for politiske løsninger. Lengre svangerskapspermisjon, rett til fravær ved barns sykdom osv. Her fortsatte den politiske linjen fra at barn hadde rett til å ha foreldre med seg ved innleggelse på sykehus.

Organisasjonen arbeidet helt fra oppstart for at barn skulle ha anledning til å ha med seg foreldre ved innleggelse på sykehus. Det var derfor en stor seier da forskriften ble iverksatt i 1976.

Eiere av organisasjonen var støttemedlemmer som hadde stemmerett på generalforsamlingen.

Eget faglig råd

Generalsekretær Elsa Boasson ble ansatt i denne perioden og ledet organisasjonen ut 1991. I hennes tid og utover til midten av nittitallet hadde organisasjonen også et faglig råd bestående av ledende fagpersoner fra ulike tjenester og disipliner viktige for barns oppvekst. Overlegene Egil Borg og deretter Finn Magnussen var begge mangeårige ledere for rådet.

Sinnets helse

I 1975 overtok Mental Barnehjelp Sinnets helse fra Norsk forening for mentalhygiene. Det ble etter hvert et kjent tidsskrift som tok opp mange og viktige, av og til kontroversielle, tema knyttet til barns psykiske helse.

VERDT Å MERKE SEG

Barn på sykehus i 1970 – Forskrift for at barn skulle få ha med seg foreldre på sykehus vedtatt.

1972 – Ikke lov å refse sine barn.

1978 – Rett til fravær ved barns sykdom.

Bedre tilbud knyttet til barns psykiske helse/psykososiale forhold.

Lengre svangerskapspermisjoner og barnets behov i kampen om kvinnefrigjøring.

Lokalavdelingene i stor aktivitet med foreldregrupper, arrangementer for barn, undervisningsfilmer, rapporter, startet barnehager og drev fritidstilbud, drev nærradio, kurs og møter der fagfolk og foreldre samles til diskusjon og samarbeid. Nådde ut til cirka 70 000.

32 000 medlemmer – Inntekter på medlemskontingent fra 32 000 medlemmer finansierer driften.

Opplysningsarbeid – Distribuerte materiell og lister over foredragsholdere til alle helsestasjoner, barnehager og skoler.

Aktuelle tilbud – Bøker og hefter, plakater og utstyr, telefonkontakt og opplysningsvirksomhet var viktige tilbud til alle som ønsket det.

Slik kan du støtte arbeidet vårt

Bli barndomsvenn

Som barndomsvenn er du med på å gi voksne mer kunnskap om barn og deres behov. Lære dem til å se alle barn, og i særdeleshet de som trenger ekstra omsorg.

Bli barndomsvenn

Start din egen innsamling

Når du inviterer dine kjente og kjære til å dele ditt engasjement for barn, blir vi enda flere voksne som står sammen!

Start din egen innsamling

Bli medlem

Vil du være med og sørge for at barn i Norge får en god og trygg oppvekst? Som medlem gir du livsviktig støtte til sårbare barn og unge. Jo flere vi har i ryggen, jo mere får vi gjort!

Bli medlem

Relatert

Fart på Drømmeskolen

Rekrutteringen av nye Drømmeskoler er godt i gang. Vardafjell videregående skole er en av dem. Her kan du se en film elevmentorene der har laget.

Les om Fart på Drømmeskolen

Flyktningbarn i klassen?

Mange klasser skal snart ta imot nye elever fra Ukraina. Vi har laget en lærerveiledning om hvordan man kan forberede klassen på å inkludere en ny elev.

Les om Flyktningbarn i klassen?

Ungdom om å bo alene

Når ungdom flytter for seg selv er det mye nytt å ta ansvar for. Som kosthold, orden og egen økonomi. Ungdom vi har snakket med ønsker at de var bedre forberedt.

Les om Ungdom om å bo alene

Vi vil ha flere Drømmeskoler!

Drømmeskolen er en modell for å jobbe systematisk med psykisk helse, livsmestring og inkludering i ungdoms- og videregående skoler. Vi har løpende rekruttering og planlagt workshop for skolene 27.–28. april.

Les om Vi vil ha flere Drømmeskoler!

Tar av på TikTok

På kort tid har Voksne for Barn gått viralt på det sosiale mediet TikTok. Med følelser på agendaen nærmer vi oss en million visninger, og det bare siden nyttår. Responsen har vært over all forventning, følelser fenger!

Les om Tar av på TikTok

Ønsker klarere språk

Del 3: Voksne for Barn er opptatt av om NAV oppleves tilgjengelig og ungdomsvennlig. Også når Covid-19 endrer det meste.

Les om Ønsker klarere språk