1970-tallet

Denne perioden var preget av debattklima med steile fronter. Kvinnefrigjøringen var en forutsetning for samfunnets endring av synet på barn som selvstendige individ.

Foto av skoleelever som hopper tau i skolegården til Årvoll Skole.

På starten av 70-tallet var det et større ordskifte rundt oppbygging av helsestasjonsvirksomheten. Mental Barnehjelp slåss for et tilbud knyttet til barns psykiske helse/psykososiale forhold, men det var somatikken som vant. Imidlertid ble det bevilget penger fra Sosialdepartementet til organisasjonens første store oppdrag. Kunnskap om omsorgssvikt ble sett på som viktig å få spredd ut. To nestorer – Kari Killén og Per Skjælåen reiste rundt i landet og underviste om dette for helsestasjonspersonell. Slik kan man si at Mental barne-
hjelp medvirket både til utbygging av barne- og ungdoms- psykiatrien (BUP) og tiltak knyttet til omsorgssvikt (senere barnevernet).

Yrkesaktive mødre

Denne tiden var på mange måter en oppvåkningsperiode for allmennheten når det gjaldt barns oppvekstforhold. Parallelt med kvinnefrigjøringen nådde mer informasjon ut om hvordan situasjonen var i mange familier og dermed også berørte barna. Menneskesynet endret seg slik at ikke bare kvinner forlangte likestilling, men også synet på barna endret seg.

Det var mange og harde debatter. På den ene siden påstand om manglende tilknytning til mor ved å overlate barnet til annen omsorg, som barnehage, og de konsekvenser det kunne få for barnet. På den andre siden krav om mors yrkesaktivitet og økt deltakelse fra far i barnas oppvekst. Det var steile fronter i debatten, men Mental Barnehjelp la seg på hva som var barnets behov og styrte unna ideologiske standpunkt.

Organisasjonen unngikk en konfronterende rolle, men satset på samarbeid og opplysningsarbeid for å vinne frem med sine standpunkter. 

Politisk seier

Mental Barnehjelp har alltid slåss for gode omsorgs- og pedagogiske tilbud samt lengre svangerskapspermisjoner. Organisasjonen har forsøkt å unngå å innta en konfronterende rolle, men heller satset på samarbeid og opplysningsarbeid for å vinne frem med sine standpunkter.

Det er interessant å se at kunnskap om utviklingspsykologien og tilknytning mellom foreldre og barn ble avgjørende for politiske løsninger. Lengre svangerskapspermisjon, rett til fravær ved barns sykdom osv. Her fortsatte den politiske linjen fra at barn hadde rett til å ha foreldre med seg ved innleggelse på sykehus.

Organisasjonen arbeidet helt fra oppstart for at barn skulle ha anledning til å ha med seg foreldre ved innleggelse på sykehus. Det var derfor en stor seier da forskriften ble iverksatt i 1976.

Eiere av organisasjonen var støttemedlemmer som hadde stemmerett på generalforsamlingen.

Eget faglig råd

Generalsekretær Elsa Boasson ble ansatt i denne perioden og ledet organisasjonen ut 1991. I hennes tid og utover til midten av nittitallet hadde organisasjonen også et faglig råd bestående av ledende fagpersoner fra ulike tjenester og disipliner viktige for barns oppvekst. Overlegene Egil Borg og deretter Finn Magnussen var begge mangeårige ledere for rådet.

Sinnets helse

I 1975 overtok Mental Barnehjelp Sinnets helse fra Norsk forening for mentalhygiene. Det ble etter hvert et kjent tidsskrift som tok opp mange og viktige, av og til kontroversielle, tema knyttet til barns psykiske helse.

VERDT Å MERKE SEG

Barn på sykehus i 1970 – Forskrift for at barn skulle få ha med seg foreldre på sykehus vedtatt.

1972 – Ikke lov å refse sine barn.

1978 – Rett til fravær ved barns sykdom.

Bedre tilbud knyttet til barns psykiske helse/psykososiale forhold.

Lengre svangerskapspermisjoner og barnets behov i kampen om kvinnefrigjøring.

Lokalavdelingene i stor aktivitet med foreldregrupper, arrangementer for barn, undervisningsfilmer, rapporter, startet barnehager og drev fritidstilbud, drev nærradio, kurs og møter der fagfolk og foreldre samles til diskusjon og samarbeid. Nådde ut til cirka 70 000.

32 000 medlemmer – Inntekter på medlemskontingent fra 32 000 medlemmer finansierer driften.

Opplysningsarbeid – Distribuerte materiell og lister over foredragsholdere til alle helsestasjoner, barnehager og skoler.

Aktuelle tilbud – Bøker og hefter, plakater og utstyr, telefonkontakt og opplysningsvirksomhet var viktige tilbud til alle som ønsket det.

Relatert

Livsmestring for 5. og 6. klassinger

Voksne for Barn lanserer nå «Passport – livsmestring i skolen» for mellomtrinnet på barneskolen. Målet er å trene elevene i ferdigheter som handler om å ta ansvarlige livsvalg, mestre hverdagen, og delta aktivt i ulike arenaer i samfunnet.

Les om Livsmestring for 5. og 6. klassinger

Verdensdagen for psykisk helse 2020

Voksne for Barn har i år som tidligere laget undervisningsopplegg for arrangører i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Årets tema er «Spør mer».

Les om Verdensdagen for psykisk helse 2020

Voksne for Barn 60 år

I 60 år har Voksne for Barn kjempet for at barn og unge skal ha en trygg oppvekst og god psykisk helse. Alle barn, og spesielt de som sliter eller føler seg utenfor, skal bli sett, hørt og få den hjelpen de trenger fra kompetente voksne som bryr seg.

Les om Voksne for Barn 60 år

Status 2020

Konsekvensene av utenforskap er mange. Voksne for Barn har siden oppstarten i 1960 satt søkelys på hvordan det påvirker både det enkelte barn og samfunnet. Det vil vi fortsette med.

Les om Status 2020

2010-tallet

På 2010-tallet startet flere av programmene som som i dag er en stor del av virksomheten vår. Vi fikk gjennomslag for økt barnetrygd, og ny generalsekretær ble ansatt.

Les om 2010-tallet

2000-tallet

Økt offentlig satsing ga muligheter for Voksne for Barn til å være en sentral og viktig aktør i arbeidet for barns psykiske helse.

Les om 2000-tallet