Fra Ungdomspanelet
Innspill fra Bendik, Robis, Fanny, Louise, Sandra, Patrick, Malin, Celina, Stian og Thea i Ungdomspanelet under en fysisk samling 25.-26. oktober 2025.
Oppsummering
Ungdomspanelet beskriver fastlegeordningen som lite tilgjengelig og uforutsigbar. Flere opplever lang ventetid, korte konsultasjoner og store forskjeller i kvalitet mellom fastleger. Erfaringene varierer betydelig, men felles for mange er en opplevelse av utrygghet og usikkerhet knyttet til om de vil bli tatt på alvor. Dette bidrar til at flere vegrer seg for å oppsøke fastlegen, også når de har behov for helsehjelp.
Lang ventetid og begrenset tilgjengelighet
Flere ungdommer forteller om lang ventetid både for å få fastlege, bytte fastlege og få time. Ventetiden gjør at mange lar være å bestille time for problemer som ikke oppleves som akutte, selv om de er plagsomme over tid.
«Hvis det ikke er noe som er akutt, får du time om to måneder.»
«Måtte også gå uten fastlege et år i XXX fordi det var så lange ventelister. Da møtte jeg først en som ikke forsto, så en som var litt mer forståelsesfull.»
«Det er alt for lang ventetid på min fastlege, og når du først kommer dit, er det ofte forsinket.»
«Kjempelite informasjon om det er med fastlege. Når man flytter et nytt sted for eksempel da, da er det alt for lite info om det.»
«De som sitter i resepsjonen – de er så sure. De oppfører seg som om du gjør noe skikkelig dritt bare ved å komme til legekontorer.»
«Jeg føler at de i resepsjonen syns jeg ringer for mye. «Åja, er det deg igjen». Og legevakten? De er helt krise. De vil IKKE at du skal ringe. «Men har du tatt en paracet?»
Lite tid og store forskjeller
Ungdommene opplever at fastlegene har for liten tid per pasient. Konsultasjonene blir korte og gir lite rom for å forklare hele situasjonen, særlig når problemene er sammensatte eller har vart over tid. Flere beskriver at de må være svært forberedt og tydelige på forhånd for å få den hjelpen de ønsker. De opplever også at kvaliteten på møtet med fastlegene varierer sterkt. Ungdommene opplever at to personer med samme problem kan få helt ulik hjelp, noe som oppleves som urettferdig og tilfeldig.
«Det er for store forskjeller – noen får hjelp, og noen får aldri hjelp.»
«De har alt for liten tid per pasient.»
«Du må vite på forhånd hva du vil ha ut av timen, ellers skjer det ingenting.»
Å ikke bli tatt på alvor
Mange ungdommer beskriver erfaringer med å ikke bli trodd eller tatt seriøst, både ved fysiske og psykiske plager. Dette gjelder særlig diffuse smerter, psykisk helse og langvarige problemer. Slike møter kan føre til mistillit og gjøre terskelen for å oppsøke hjelp høyere.
«Han sa at han ikke trodde meg, selv om jeg hadde betennelse i begge føttene. Han mente jeg prøvde å lure meg unna jobb.»
«Når jeg sier noe om det psykiske, får jeg bare beskjed om å gå meg en tur. Det skjer ingenting før det er superakutt. Google er den nye fastlegen – jeg spør alltid chatGPT først, før jeg ringer.»
«Jeg prøver å snakke litt fagspråk for å få meg selv til å høres smartere ut. Du må gå inn til fastlegen med en fastlege (…). Du må be om det du vil ha, du må vite det på forhånd. Jeg er hos fastlegen for å få hjelp til det jeg har funnet ut av selv.»
«De ber deg bare ta en Paracet, så skal liksom alt løse deg. Jeg kommer for å faktisk få hjelp, ikke for å få beskjed om å ta en Paracet.»
Ungdommenes ønsker
- Mer tid i konsultasjoner for å bygge tillit og trygghet
- Bedre kommunikasjon, empati og profesjonalitet hos en del fastleger og øvrig helsepersonell
- Større grad av medbestemmelse i valg av behandling
- Enklere og raskere bytte av fastlege, inkludert mulighet til å velge kjønn
- Mer tilgjengelig informasjon om rettigheter og hjelpetilbud
- Mer likeverdig behandling uavhengig av fastlege
Kommunikasjon og profesjonalitet
Flere ungdommer opplever kommunikasjonen som direkte, upersonlig eller nedlatende. Noen forteller at de blir snakket til som barn, eller at andre voksne tar over samtalen på deres vegne. Dette gjør det vanskelig å føle seg likeverdig i møtet med fastlegen.
«Har også blitt shuttet ned og mansplainet for. De snakker til meg som om jeg er et lite barn, og det er så irriterende.»
«Det var bare skolepsykologen som pratet, ikke jeg.»
«Når jeg har vært der tidligere så har jeg fått beskjed om at de skal komme tilbake til meg, men så hører jeg aldri noe tilbake.»
«Det er vanskelig å få byttet mellom mannlig og kvinnelig.»
«Jeg har opplevd press til å ta prevensjon. Skulle ta ut p-staven, og da mente fastlegen at jeg burde fortsette med den. Prøvde å si at den påvirket psyken min, men jeg følte meg presset til det.»
«Jeg opplever det litt skummelt å gå til fastlegen – jeg liker ikke å måtte kle av meg. De er ofte veldig direkte og upersonlige når de snakker om ting. Man skal pakke ting litt inn og tenke omsorg, da. Tenk over hvordan du oppleves og prater med folk. Det er de ikke flinke til. De har alt for liten tid per pasient. Men de må prøve å tenke at de prater til et medmenneske.»
Lurer du på noe?
Julie Guldbrandsen
Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no