Mange barn blir urolige og engstelige av sterke inntrykk, som bildene og overskriftene fra Ukraina. Vi har samlet råd om hvordan du kan snakke med barn om skremmende situasjoner.
Å høre om krig og uroligheter, og for eksempel se bilder og videoer av tanks, militærsoldater og engstelige mennesker kan være skremmende for oss voksne, men ikke minst også for barn.
Mange barn blir urolige og kanskje litt engstelige av slike inntrykk, og har mange spørsmål det ikke alltid er så enkelt å svare på. Det kan være ekstra vanskelig å svare hvis man selv også er litt urolig for situasjonen akkurat nå.
Vi har samlet sammen råd om hvordan man snakker med barn om situasjoner som virker skremmende, slik som den pågående krigen i Ukraina.
1. Det er ok å være redd
La barn vite at det er helt ok å føle seg urolig og redd. Det er helt naturlig med det nåværende nyhetsbildet. Hvis barna opplever at vi tåler at de er redde, blir det lettere for dem å gi uttrykk for tanker, følelser og å stille de spørsmålene de har. Det øker sjansen for at de søker den støtten de trenger for å håndtere vanskelige tanker og følelser.
Det kan være lett å tenke at det viktigste er at barn ikke skal være redde. Da er det fort gjort å trøste, med ord som at «Dette er ikke noe å være redd for. Du trenger ikke å bekymre deg.» Det gjør vi selvfølgelig fordi vi ønsker at barn ikke skal være redd. Som omsorgsperson er det gjerne ryggmargsrefleksen vår – å beskytte barn mot det som kan være skremmende. Dessverre kan det virke mot sin hensikt og barn kan til og med bli mer redd, velge å ikke komme til deg med sin uro, eller gi uttrykk for redselen på andre måter, for eksempel med sinne og frustrasjon eller ved å trekke seg tilbake.
Det er viktig å skape trygghet hos barn i at det er lov å være redd, og at det ikke er noe å skamme seg over. Å snakke om følelser og tanker med voksne er en måte å mestre frykten. Anerkjenn barns følelser og vis at det er helt ok å snakke om det ved å begynne en samtale med ord som «Det er jo ikke rart at du føler deg urolig nå. Du hører jo masse om Ukraina og at voksne er bekymret for krig der. At det er mange som er urolige merker du sikkert, og da blir man fort selv urolig.»
2. Lytte
Å være en god lytter er vår aller viktigste oppgave overfor barn. Man må ikke alltid ha alle svarene, men gjennom å lytte og å stille åpne og respektfullt nysgjerrige spørsmål kan vi utforske hva det er som gjør barn engstelig og hva barn lurer på. Undersøk hva barnet har fått med seg og forstår av situasjonen. Det er viktig å gi svar på det barnet faktisk lurer på, og ikke det vi voksne tror at det kan være bra å si noe om. Det finner vi bare ut gjennom å først lytte ordentlig.
3. Spør!
Hvis du tenker at barn er urolig og redd for hva som skjer, men kanskje ikke sier noe om det, bør du spørre hva barnet har fått med seg, og hva som er til bekymring. Da kan du hjelpe barnet dit å legge fra seg det som kanskje er misforståelser eller til og med helt feil. Er barnet for eksempel veldig redd for at det skal bli krig i Norge, går det an å berolige barnet med at alt vi vet tyder på at det er svært liten sjanse for at det skjer.
Det beste du kan gjøre for å skape trygghet er å ta initiativ til å prate med barn om hva som skjer. Det er lett å tenke at situasjonen i Ukraina er skremmende for barn, og at det derfor er best at barna ikke får vite om det. Likevel er det svært stor sjanse for at barn likevel får med seg bruddstykker og bilder gjennom nyheter, sosiale medier, samtaler de overhører eller andre kanaler. Det kan være mye mer skremmende for barn med fragmenterte informasjonsbiter de ikke helt forstår sammenhengen i, enn å få et fullstendig bilde.
Å gi en ærlig og enkel forklaring som hjelper dem å skape mening i det de har fått med seg kan være til hjelp for å dempe engstelse og uro, som kanskje til dels skyldes misforståelser om hva som faktisk skjer.
4. Vær ærlig og åpen
Det er mye informasjon om krigen i Ukraina, og ikke alt vi får med oss er riktig. Det gjelder også barn. Tenk igjennom hva og hvordan du kan gi barn informasjon på best mulig måte.
Barn trenger tydelig og riktig informasjon, som er tilpasset deres alder og modning og med et språk som de skjønner. Kanskje barnet ditt vil se eller lytte på nyheter. Supernytt har for eksempel et innslag i denne sendingen der situasjonen i Ukraina forklares på en enkel måte. Se nyhetene sammen med barnet og utforsk etterpå hva barnet tenker om det dere har sett, og om barnet har flere spørsmål som bør oppklares.
Noen ganger vegrer voksne seg for å snakke med barn om vanskelige hendelser og situasjoner fordi det er ting vi selv ikke forstår. Krigen i Ukraina er en sammensatt konflikt med flere parter, og som kan være vanskelig å både selv forstå og ikke minst forklare til andre.
Når vi er redde for å ikke ha gode nok svar eller forklaringer å gi til barn kan det være til hjelp å huske på at barn tåler godt at voksne er ærlige på at de ikke vet. Du kan likevel gi barnet en opplevelse av å bli sett, hørt og tatt på alvor gjennom å gi barnet anerkjennelse for det de lurer på (f.eks. «det var et veldig godt spørsmål», «jeg skjønner godt at du lurer på det, det lurer faktisk jeg også på», eller «jeg er veldig glad for at du kommer til meg når du tenker på disse tingene»). Du kan berolige dem med at du vil fortelle om du finner ut av det, eller foreslå at dere sammen kan forsøke å finne svar gjennom å søke frem til pålitelig informasjon eller snakke med noen som kanskje vet litt mer.
5. Ta en pause!
Vi er alle utsatte for en flom av informasjon om det som skjer i Ukraina. Pass på å ta pause fra sosiale medier og nyhetssendinger på radio, tv og smarttelefoner. Når vi plutselig har mye tid til overs og det er en strøm av informasjon er det lett å kun fokusere på det som virker skremmende, spesielt om vi er alene. Da er det lett å begynne å gruble og få tunge tanker. Finn på ting som tar fokus vekk fra det negative og som påvirker tankene våre positivt.
6. Gi håp!
Det er viktig å gi håp i håpløse situasjoner. Fortell at land og styresmakter gjør mye for å finne en løsning på krigen i Ukraina og for å hjelpe de som bor der og rammes. Fortell at voksne i flere land, og i organisasjoner som FN, tar ansvar for å jobbe for å skape fred mellom partene.
Les også: Snakk med barn om katastrofen