Hva mener barn og unge
Innledning
Mange barn og unge i Norge opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Erfaringer fra barn og unge forteller oss at dette er en stor påkjenning. Det er viktig å kunne gi rom for barns perspektiv når familien ikke skal bo sammen lengre.
Fra forskning og fagmiljøer vet vi mye om hva som kan være viktig å gjøre eller tenke på for å ivareta barn som opplever samlivsbrudd eller som lever i to familier som et resultat av samlivsbrudd tidlig i deres liv. Men vi tror også at det er bra å spørre barn og unge selv. Det er ikke bestandig at vi voksne vet alt om hva de unge opp lever som mest utfordrende eller hva som er det største behovet. Det er heller ikke alltid sånn at vi kommer med de beste løsningene eller tilbudene om hjelp.
For å bedre forstå hva barn og unge trenger av hjelp og støtte og hvordan den hjelpen kan gis, har vi spurt barn og unge som har opplevd samlivsbrudd* noen viktige spørsmål: «Hva er de største utfordringene når mamma og pappa skiller lag?» og «Hva kan gjøre situasjonen enklere og være til hjelp?»
Noen av dem vi snakket med erfarte samlivsbrudd så tidlig i livet at de ikke husker å ha bodd sammen som en familie. Andre har skilsmissen friskt i minnet. Etter å ha lyttet til deres erfaringer og tanker om hva som kan gjøre en vond situasjon bedre, fant vi at mamma og pappa er nøkkelen til det meste. De har mange gode råd, viktig informasjon og ønsker til foreldrene sine.
Mange ganger kan det være vanskelig å formidle dette direkte til sine foreldre. Som barn tar man hensyn og er redd for å legge stein til byrden når man ser at mamma og pappa ikke har det bra. Derfor lager vi dette heftet. Kanskje kan det være til hjelp i en dialog mellom barn og forelder, for å gjøre det lettere for barn å sette ord på hva de føler og tenker, og for foreldre å lytte mer oppmerksomt.
Vi tror også at dette heftet kan være til stor nytte for andre voksne som møter og jobber med barn i denne situasjonen. For barn og unge selv kan det være til nytte å se at andre sliter med – og tenker på – noe av det samme som en selv, at man ikke er alene om å ha det sånn i sin familie.
Vi vil takke elever ved Kampen Barneskole i Oslo og Hedrum Ungdomsskole i Larvik for deres svært så viktige bidrag! Det er deres tekster og sitater som presenteres her på vegne av en stor gruppe av barn og unge i Norge.
«Pappa er så ofte lei seg. Da tør ikke alltid jeg si at jeg er lei meg.»
Familien skilles
De unge gir oss voksne noen gode råd som vi må tenke på når skilsmissen er et faktum. De forteller om hva som er viktig for dem å få vite og hva som ville gjort en vanskelig situasjon mindre vond. De trenger å få vite hvorfor foreldrene skal skilles, at det ikke er deres skyld og at de ikke har noe ansvar for å ordne opp.
De sier også at det er viktig å skjerme barna fra de voksnes krangling og konflikter. Alle understreker at de ønsker å være lojal mot begge foreldrene og at de er like glade i begge foreldrene sine. Da er det vanskelig å høre at den ene snakker stygt om den andre.
De forteller at det er vondt å se at de voksne er lei seg og ikke har det bra. De har stor forståelse for foreldrenes sorg, men føler seg maktesløse og trenger bekreftelse fra de voksne på at de klarer seg. I sine fortellinger viser de at de har tatt mye ansvar for å beskytte og støtte foreldrene sine i denne fasen, iblant kanskje på bekostning av egne behov. Det er en entydig beskjed fra de unge: Det må ikke være barnas ansvar å skulle ta vare på foreldrene.
«De siste månedene har det vært mye krangling, og jeg har vært midt oppi alt. Jeg har hørt alt dere har sagt til hverandre, om hverandre, og noen ganger har dere sagt negative ting om hverandre til meg. Jeg er veldig glad i dere alle sammen, og liker ikke å høre at noen av dere blir såret, eller at noen snakker negativt om dere. Jeg synes det hadde vært fint om dere kunne snakke sammen og så finne en løsning.»
Hvor skal jeg bo?
Dette er et vanskelig spørsmål og det er mange praktiske ting å ta hensyn til. I tillegg handler det mye om følelser. De unge ønsker å bli involvert når det skal tas beslutning om hvor de skal bo og hvordan deres hverdag skal se ut. Det varierer i hvilke grad eller i hvilke spørsmål man ønsker å være med å bestemme, noen ganger kan det være en lettelse at noen tar en beslutning for deg. Men
felles for alle er at de vill bli lyttet til og bli inkludert før en beslutning tas. Men for å kunne gjøre gode valg og få til gode løsninger trenger man å kunne snakke og samarbeide.
En gutt fortalte dette:
Det er vanskelig å si det jeg har lyst til noen ganger. Hvis jeg vil bo mest hos pappa men mamma begynner å gråte når jeg sier det for eksempel. Det er kanskje lurt å snakke med barna alene noen ganger, og så kan noen voksne hjelpe deg med si det du har lyst til. Noen må fortelle meg at det er greit å ville bo hos en av dem, og hjelpe meg slik at mamma forstår at det ikke betyr at jeg ikke er glad i henne.
«Jeg lurte på om det var min skyld at mamma og pappa gikk fra hverandre, og om det var noe jeg kunne gjort annerledes for å hindre at det skjedde.»
Om å snakke sammen
Nøkkelen til mye er kommunikasjon, mener de unge vi har snakket med. Det handler både om å kunne kommunisere på en slik måte at man får til et godt samarbeid om og med barna, men også om hvordan man som barn skal kunne snakke med foreldrene sine om vanskelige og følsomme tema.
De er helt klare over at det kan være vanskelig, når man har mange og lange konflikter bak seg og kanskje fortsatt står mitt i dem. Men de håper enda – og oppfordrer innstendig foreldrene sine – til å finne løsninger som gjør at de kan kommunisere bedre og slike kunne samarbeide bedre om sine barn og deres liv.
«Når mamma fikk ny samboer ble jeg kastet ut av rommet mitt for at hans datter skulle få det. Da ble jeg selvfølgelig veldig lei meg.»
Kjære mamma og pappa,
Jeg skulle ønske at dere kunne snakke sammen på en vanlig måte, ikke diskutere og krangle. Jeg skulle ønske dere kunne sette dere ned å finne en løsning i stedet. Det er ikke så lenge til konfirmasjonen og jeg er litt redd for hvordan det skal gå. Jeg vil ikke at det skal bli noe krangel når vi spiser.
Hvis dere hadde pratet sammen uten å krangle, ville dette bli enklere.
Kanskje hadde det gått an at alle sammen hadde møttes en dag? Da hadde jeg kunne sett at dere kan prate normalt.
Jeg er glad i dere.
Aurora, 15 år
«Jeg synes det er slitsomt å flytte annenhver uke. Jeg har snakket med foreldrene mine, og vi ble enige om to uker. Jeg bruker rundt en uke på å roe meg, og det er slitsomt å flytte når jeg akkurat har kommet meg til ro. Nå har jeg en uke på å slå meg til ro og en uke på å ha det «vanlig». Om foreldrene blir sinte må du bare si at du orker ikke å ha det sånn!»
Viktige voksne
Alle de barn og unge vi har snakket med i forbindelse med utarbeidelsen av heftet, har fått hjelp fra andre voksne til å formidle sine tanker. Når egne ord ikke rekker til, kan det være til god hjelp å vite at det er noen som kan formidle til mamma og pappa hva som skal til for at situasjonen kan bli litt enklere å håndtere. I en turbulent og vanskelig tid kan det også være godt å ha en nøytral voksen å snakke med og lufte sine tanker og bekymringer sammen med.
«Når jeg skal til mamma eller pappa og skal dra fra en av dere, får jeg vondt inni meg. Jeg føler at jeg ikke kan dra fra dere fordi dere blir alene. Ofte sitter jeg og tenker på at dere sitter alene å spiser frokost og er alene om kveldene. Jeg håper selvfølgelig at dere alltid har det bra uten meg. I hvert fall, bekreft for meg at alt er OK.»
Noen gode råd
– Mamma og pappa må vise at jeg fortsatt er viktig og at jeg som barn kommer først
– Foreldre må bruke tid alene sammen med barna, uten ny kjæreste og nye barn eller stesøsken
– Jeg synes det er fint når mamma og pappa gjør noe sammen med meg selv om de ikke er sammen lenger. De krangler ikke lenger og vi har det fint.
– Alle må sette seg sammen og bli enige om felles regler i en ny familie
– Bruk tid på å introdusere nye kjærester! Fint om det første møtet foregår på et nøytralt sted, kanskje kan man gjøre noe sammen
– Behandle alle barn likt!
– Nye kjærester må ikke prøve å erstatte mamma eller pappa!
– Hvis jeg ikke har et veldig godt forhold til mamma eller pappas nye kjæreste, så hjelper det å tenke på at denne personen gjør mamma eller pappa glad!
– Ikke prøv å vær bedre enn den andre forelderen!