Rusbruk i omgivelsene
Det er veldig belastende for barn og unge når familiemedlemmer eller noen i vennegjengen har utfordringer med rusmidler. Ofte holder barnet situasjonen hemmelig for omgivelsene.
Fra Ungdomspanelet
Innspillene om rus i oppveksten er fra tre ungdommer i Ungdomspanelet, våren 2024.
Oppsummering
Barn og unge som opplever rus i familien som del av oppveksten, kan oppleve det veldig vanskelig å snakke om det, bl.a. av skam og av frykt for konsekvensene. Det er viktig at alle offentlige tjenester som er i kontakt med barn og unge som kan være i risikosonen, trygger barna så godt som mulig, og tar seg tid til å lytte til barnas opplevelser når de først orker å fortelle.
«Man blir redd, man blir usikker. Jeg var jo barn og ungdom, snakket ikke med noen. Det var vanskelig å snakke om det. Mitt råd: Snakk med noen du stoler på. Jeg skjønner veldig godt at barn synes det er vanskelig å si det. Det viktigste er å få hjelp.
Jeg hadde søsken som rusa seg, og det var et resultat av ting vi alle opplevde hjemme. Vi hadde alle vår måte å unnslippe på. Jeg var 12-13. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det. Å miste søskenet mitt var det jeg var mest redd for. Jeg prøvde å være der, men visste ikke hvordan jeg skulle være der. I ettertid var vedkommende redd for at vi skulle dømme hen. Heldigvis ble det oppdaget av politiet. Hen fikk enten gå i fengsel eller få hjelp, valgte å få hjelp.
Jeg hadde trengt at det var noen der. Det var ikke noe jeg delte. Det var ikke så mange som spurte direkte, der og da. Hvis noen hadde spurt, hadde jeg sagt at alt var bra. Jeg var veldig inneslutta som barn, jeg var veldig stille. Jeg var lært opp til ikke å si noe.»
Hvordan håndtere å ha familiemedlemmer som ruser seg?
Det viktigste du kan gjøre, er å snakke med noen og prøve å få hjelp:
«Ikke være redd for å si ifra. Man må tørre, man må bruke stemmen sin, for at det skal bli bedre. Barnevernet er kjent for at de kommer og tar barna, men i mange situasjoner kommer de inn for å hjelpe og for å veilede foreldrene.»
«Jeg tenker at man ikke må være redd for å si ifra. Det er egentlig viktig å si til barna at du er ikke den første, du er ikke den siste, og du er ikke alene. De bør snakke med en voksen eller noen de føler seg trygg på.»
«Jeg tror ungdommer er redde for hva man skal si om hvordan de har det hjemme og snakke ned foreldrene. Det går tilbake til barnehagen: «Min pappa er sterkere enn din pappa. Min pappa tjener så mye, min mamma jobber som det.» Så kommer det: «Min mamma eller pappa ruser seg.» Hva skal de si?»
Råd til helsevesen, skole og andre hjelpere?
Det er viktig å trygge barn og unge så de tør og orker å fortelle, å lytte på barnas premisser, og å gi dem troen på at det finnes muligheter videre i livet:
«Det første jeg tenker, er at man ikke skal dømme. Være nøytral.»
«Være tydelig på at selv om foreldrene har levd et forferdelig stygt liv eller gjort stygge ting, så bestemmer ikke det hvordan deres liv skal bli.»
«Ikke sitt og vær bedreviter. Ikke tro at du vet mer om situasjonen enn den personen som sitter og forteller om situasjonen. Bli kjent med personen først. Ikke gå rett til dem og hank dem inn på kontoret og spør hva som skjer hjemme. Si hei til dem i gangen, spør hvordan de har det i dag, small talk, og så kan man be dem komme og prate. Du må ha en trygg sirkel for at du skal tørre å fortelle.»
Ungdommenes ønsker
- La barn og unge forstå at det er trygt å fortelle, og viktig å be om hjelp.
- Møt barnas opplevelser med åpenhet, og ta deg tid til å lytte.
- La barna forstå at bakgrunnen deres ikke vil bestemme hvordan livet vil bli.
«Det er jo lett for den som ikke gjør det, å begynne, hvis man først har havnet i en vennegjeng eller rundt folk som gjør det. Det er sikkert vanskelig å bli respektert i at man ikke gjør det hvis alle andre gjør det.»
Hvordan håndtere å ha venner
som ruser seg?
Det kan også være vanskelig å håndtere at venner ruser seg:
«Det kan være tøft å ha venner som ruser seg når man ikke selv gjør det. Man føler seg utenfor. Når man møtes, hvis man ikke er komfortabel med rus, trekker man seg gjerne tilbake og faller fra, og føler seg enda mer utafor. I min situasjon var jeg klar på at jeg ikke likte det og at jeg ikke ville ha det rundt meg. Det ble sjelden respektert, så da var det jeg som måtte dra. Det var gjerne røyking av hasj. Når vi var samlet hos en kompis gjorde de det inne, så man slapp ikke unna. Jeg har ikke lenger kontakt med noen av dem. Er det rus der, er ikke jeg der. Nå i senere tid har jeg fått kontakt med en av dem jeg var venn med, som var på et kjempehardt kjør med piller og alt, og han er hundre prosent rusfri i dag og vi er bestevenner. Så det er en sjanse. Man må søke hjelp og finne venner som ikke ruser seg, eventuelt flytte en helt annen plass.»
Les også:
Hvordan barn opplever voksne som er beruset
Ungdom om hvor viktig det er med fritidsaktiviteter
Lurer du på noe?
Julie Guldbrandsen
Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no