Helsesykepleiere

Helsesykepleiere 2

Helsesykepleiere

Helsesykepleiere er en av de viktigste hjelperessursene for mange ungdommer, men tilgangen er ofte begrenset.

Fra Ungt nettverk

16 ungdommer i Ungt nettverk deler sine erfaringer per november 2024.

Oppsummering

Helsesykepleiere er et av de viktigste tilbudene for mange ungdom for å håndtere ulike utfordringer i livet, uansett om det er relatert til skolen eller til hjemmesituasjonen. Mange opplever imidlertid at tilgangen er for begrenset eller ustabil, og at det kan være vanskelig å få en time når man trenger det.

Hvorfor er helsesykepleiere viktige?

Mange ungdommer opplever helsesykepleiere som den kanskje viktigste lavterskelhjelpen som finnes for dem:

«Det er viktig at man vet at det er noen der man kan prate med hvis det er behov for det. Det er en trygghet.»

«Helsesykepleieren hjalp meg gjennom skilsmissen til mamma og pappa. Vi prata, og utenom skolen sa jeg ingenting. Men hos henne fikk jeg tømt meg, og da klarte jeg å fokusere på skolen. Jeg opplevde at hun var tilgjengelig og dro inn riktige instanser. Hun hadde god kunnskap om hvem andre som også kunne hjelpe meg.»

«Med flere sykepleiere vil vi nå gjennom til flere barn, og forebygge bedre. Da vil vi ha en større sjanse for å fange opp de barna som det ikke er ‘kritisk’ for enda. Og da slippe at det eskalerer til et stort problem.»

«Alle ungdom er på skolen, det er der de tilbringer mest tid. Derfor må de være på skolen.»

«Med forebygging kan man slukke det før det tar fyr.»

«Psykisk helse og forebygging starter når man er ung. Hvis man ikke har et bra utgangspunkt for å takle utfordringer tidlig i livet, blir det vanskelig som voksen. Så hvorfor ikke satse mer på forebygging og god psykisk helse blant ungdom?»

Hvordan er tilgangen på helsesykepleiere?

Alt for mange opplever at helsesykepleiernes kapasitet er begrenset, og at de kan være vanskelig å få kontakt med dem når man trenger dem:

«Ofte var de tilgjengelige to-tre dager i uka. Og ofte når de var der, sto det lapp på døra om at de var opptatt.»

«Vi hadde helsesykepleier tilgjengelig en dag i uken, og du måtte få godkjent av lærer å bli sendt dit. De hadde ikke eget rom eller noe, men man måtte bruke et ledig klasserom og prate der. Det var ikke en plass man kunne oppsøke de, eller et kontor man kunne gå til.»

«Jeg prøvde et par ganger, men siden jeg gikk i spesialklasse fikk jeg ikke lov til å bruke helsesykepleier. De mente at lærerne skulle ivareta meg, selv om de ikke har helsebakgrunn.»

«Jeg opplever at tilbudet kanskje er der, men ikke for de som trenger det mest.»

«De må i hvert fall være tilgjengelig på de tidspunktene de sier de skal være tilgjengelig. Det var hele min ungdomsskole. De var aldri der, utenom når de skulle sette de obligatoriske vaksinene. De sa alltid vi kunne snakke om det senere en gang, men så kjer det aldri.»

«De var ikke litt tilgjengelige en gang.»

«De var på min videregående skole ikke alltid tilgjengelige, men det var miljøarbeidere i tillegg, da.»

«Jeg fikk på Norges største VGS, og det var bare tre helsesykepleiere.»

«Nå må man gå til kontoret og prøve å finne de. Men som regel finner man ikke frem, og de er i hvert fall ikke tilgengelige når man har ledig tid selv.»

Hva er viktig for å være en god helsesykepleier?

Ungdommene i Ungt nettverk jobbet med spørsmålet i arbeidsgrupper, som blant annet framhevet følgende:

En helsesykepleier bør ha generell kompetanse på psykisk helse, på ulike diagnoser og på relasjonsbygging, og kunnskap om hva som er helsefremmende, om kropp, pubertet og kvinnehelse, om utfordringer som er spesielle for aldersgruppen, og om førstehjelp.

En helsesykepleier bør kunne hjelpe barn og unge med å takle endringer/utfordringer i livet, og bør sette seg inn i diagnoser, så elevene kan føle seg møtt, og så helsesykepleierne vet hva de skal gjøre hvis ulike sitasjoner oppstår.

En helsesykepleier bør ha tid til å bli litt kjent for å bygge tillit, og tid til å lytte til det elevene har å fortelle. Det er viktig ikke å prate over elevene, og å vente til elevene er ferdige med å fortelle.

En helsesykepleier bør ifølge ungdommene blant annet være glad i å prate med mennesker, åpen for dialog, forståelsesfull, hjelpsom, rolig, raus, interessert, lyttende, ydmyk og empatisk, og ha en forståelse for enkeltmennesker uten å dømme. Ungdommene framhever spesielt følgende stikkord:

  • Tilgjengelighet og stabilitet: De må være der mer enn 2-3 dager hver uke. Når man trenger noen å prate med, må man vite at det er noen der.
  • Imøtekommenhet og åpenhet: Man må bli tatt på alvor uavhengig hvor stort eller smått det man forteller er.
  • Trygghet (taushetsplikt, mv.): Helsesykepleier er ofte den første personen man møter og prater om vanskelige ting med. Det er viktig at erfaringen med helsesykepleier er bra, så man tør å søke annen hjelp i etterkant. Det er derfor viktig å få til et godt tillitsforhold.
  • Tillit og relasjonsbygging: Det er viktig å ha tid til å prate litt for å skape tillit. Hvis de har veldig dårlig tid, oppleves det stressende. Hvis de har for mange elever å tenke på, blir det ikke tillit og ikke trygt. Det må oppleves trygt for at man skal kunne fortelle om ting.
  • Emosjonell kunnskap. Man bør kunne lese emosjoner og kroppsspråk, og samtidig vise at man er her for barnet og barnets emosjoner.

Det kan også være rådgiver eller lærer man prater med, men de bør få hjelp av helsesykepleier. De kan også ha et team, sammen med miljøterapeuter, sosionomer, mv.

Ungdommenes ønsker

  • Helsesykepleiere, eventuelt alternative ressurspersoner, må ha større kapasitet og være mer tilgjengelige enn i dag, helst hver skoledag.
  • Det må være enkle muligheter for å booke time hos helsesykepleier.
  • Når helsesykepleier ikke er der, bør det informeres tydelig om andre tilbud som finnes.
  • Helsesykepleier bør bl.a. ha god kompetanse på psykisk helse og psykiske diagnoser, kvinnehelse og pubertet, og generelt på ulike utfordringer som er vanlige for aldersgruppen.
  • Det bør være mulig å gå ut av timen for å gå til helsesykepleier.

Hvordan kan ordningen fungere bedre?

Helsesykepleiere og alternative ressurspersoner bør være mer tilgjengelige enn i dag, og det burde blant annet være bedre rutiner for å booke en time hos dem:

«Den må være for alle! Det burde ikke være vanskelig å få hjelp.»

«Lavterskel! Det må være lett. Du må vite når og hvor de er her. De må gjøre det lettere å få kontakt uten at man må møte opp fysisk eller lete etter de.»

«Helsesykepleiere burde være der hver dag, ikke bare mandag, onsdag, fredag. Hvorfor akkurat de tre dagene? Hva er det som sier at de ikke trenger å være der på tirsdag og torsdag?»

«Selv om ikke helsesykepleier er tilgjengelig hver dag, må det være et alternativ. Det er mange andre som kan være kompetente – sosionom, psykolog osv.»

«Helsesykepleier bør ha en type nettside som legene har hvor man kan booke time.»

«Man burde kunne sendt de melding om det er noe.»

«Hos oss fikk man mulighet til å gå ut av timen.»

«Det burde være mer samarbeid mellom kontaktlærer og helsesykepleier, og de kan samarbeide om å hjelpe eleven. HVIS det er et ønske fra eleven.» «Men: Det er viktig at informasjon ikke blir delt uten samtykke.»

«Hvis foreldre er innblandet, er det viktig at fokuset fremdeles er på eleven og at eleven får bestemme.»

Lurer du på noe?

Julie Gulrdbrandsen

Julie Guldbrandsen

Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no