Det å være «NAV’er» er en identitet som mange opplever som vanskelig å forholde seg til. Begrepet bærer med seg mange fordommer, forutinntakelser og negative forestillinger. Flere forteller om det å ikke føle seg bra nok, og hvordan andres blikk og kommentarer kan være tunge å bære. Håpløsheten er ikke langt unna …
«Du føler deg så liten. Det er akkurat som om skjemaet du skal fylle ut er hele livet ditt! Og så har man i tillegg fylt ut feil … «
Erfaringsrapport om kontakten med NAV, på godt og vondt
Gjennom ett år har vi snakket med en samling med unge mennesker i alderen 19–21 år. Felles for de unge var deres erfaring med å være ung i NAV. Ellers var deres bakgrunn og historie ulik.
Det som kom frem om unge i utsatte livssituasjoner og de store forskjellene mellom både saksbehandlere og NAV-kontorer, er bekymringsverdige. Det hersker store forskjeller i bruk av skjønn og i vurderingen av de unges situasjon, både fra saksbehandler til saksbehandler og mellom kommunene, og tilgangen på informasjon for unge brukere er svært mangelfull.
Det å etablere seg er ikke så lett, særlig ikke når man har startet litt skeivt ut på veien mot voksenlivet og kan ha vanskelig for å leve opp til det samfunnet forventer. Dette kan henge sammen med familieforhold, egne utfordringer, sykdom, barnevernstiltak osv. I følge de unge selv, handler dette både om utdanning og arbeidsliv.
I rapporten «Ung i NAV» forteller ungdommene om hvilke utfordringer de opplever med det å skulle trå inn i voksenlivet, og hva som skal til for å klare denne overgangen på en god måte. De fortalte oss også om sine erfaringer med kontakten med NAV, både om det som har vært vanskelig og det som har vært til hjelp.
«De er så flinke til å fortelle oss hva som ikke er mulig, hva man ikke kan gjøre, hva som ikke går an. Hva med å se hva som er mulig? De som hjelper oss med det, ser muligheter og gir håp, det er de som virkelig hjelper!»
Les også:
Hvordan bli rustet for voksenlivet?