Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Rasisme og diskriminering er svært smertefullt for et barn og vil på sikt kunne skade selvfølelsen deres. Derfor er det viktig at barnet ikke må bære på slike hendelser alene, og at følelsene deres blir møtt på en god måte.

Opplevelsen av aksept og tilhørighet er viktig for alle mennesker. For å ha det bra behøver barn og ungdom å være en del av et fellesskap. De trenger å kjenne at de hører til.

Dessverre er det slik at noen barn og unge opplever rasisme og diskriminering, og en slik opplevelse vil ofte være svært smertefull. Sinne, skam, maktesløshet og redsel er vanlig å kjenne på, og det er viktig at disse følelsene blir møtt på en god måte.

Les også: Hvordan møter man barns følelser?

Spesielt de barna som kjenner på skam kan forsøke å skjule hendelsen for de rundt seg. Derfor må du som voksen ha dette i bakhodet, og ta initiativ til å snakke med barnet dersom du observerer hendelser, eller merker at noe ikke er som det pleier.

Tål det barnet forteller

Vis at du tåler å høre det barnet har å fortelle, dersom et barn kommer til deg med egne vonde opplevelser. Barnet trenger å kjenne at du er en trygg voksen i situasjonen, derfor er det viktig å ikke la egne følelser ta overhånd når du snakker med barnet, som da sannsynligvis vil sette hensynet til dine følelser først, og forsøker å dempe situasjonen, i stedet for å åpne seg.  

• Vær forberedt på at barnet kan vise sterke følelser. Skam, redsel eller sinne er vanlig.
• Vis og fortell barnet at du tåler å høre det, uansett hva barnet forteller. Det er viktig at du ikke trekker deg når barnet først åpner seg.
• Barn med minoritetsbakgrunn prøver ofte å ufarliggjøre slike hendelser, både overfor seg selv og andre. Vis at du tar det som blir fortalt på alvor og at du støtter barnet.
• La barnet fortelle med sine ord og i sitt tempo. Det er naturlig å ville komme med forslag på løsninger underveis, men prøv å holde tilbake og forsøk heller å anerkjenne det barnet forteller deg («Det må ha vært vanskelig», «Jeg forstår at det gjorde deg lei deg», «Det kan ikke ha vært lett»)
• Ikke forhør barnet. La det fortelle i eget tempo, og respekter at det ikke er sikkert barnet vil dele alt.
• Bruk god tid. Vis at du er interessert, still gradvis nye spørsmål til det barnet forteller, og vær tålmodig.
• Unngå å forminske barnets situasjon ved å si at det ikke er noe å bry seg om. Vær også forsiktig med å fortelle om andre som har det verre, særlig din egen historie, dersom du selv opplevde vonde ting i den alderen.

Når barnet har fortalt ferdig, bør du la barnet få vite hvor mye du setter pris på at det snakket med deg, og at du er lei deg for at barnet opplever dette.  

Om barnet ikke vil snakke

Om barnet vegrer seg for å snakke, fortell at du skjønner at barnet synes at dette er vanskelig. Si at du gjerne vil hjelpe, og at dere kan snakkes litt senere. Slik får du fortalt barnet at du ser, og at du forstår. Det kan gjøre det lettere å starte samtalen senere.

Søk hjelp eller finn noen å snakke med

Mange barn forteller at de voksne rundt dem, kanskje spesielt foreldre, kan få så sterke følelsesmessige reaksjoner når de forteller om slike opplevelser, som å bli lei seg eller sint, at de prøver å skåne de voksne ved å holde opplevelsen for seg selv.

Som forelder er det hjerteskjærende at barnet ditt opplever urettferdig behandling på grunn at hudfarge eller religion. Snakk med noen du stoler på om dine egne følelser rundt dette.

Er du usikker på hvordan du skal håndtere situasjonen videre kan du ta kontakt med Antirasistisk senter sitt rådgivningskontor på telefon 23 13 90 00 eller 45 87 69 98 torsdager i tidsrommet 16.00-18.00, eller send en e-post til: epost@antirasistisk-senter.no.