Hvordan snakke med barn som har det vanskelig?

Barn kan noen ganger synes det er vanskelig å snakke med voksne når de har det vanskelig. Slik får du i gang samtalen.

Mange synes det er langt vanskeligere å snakke om den psykiske helsa vår enn den fysiske. Men akkurat som med den fysiske helsa er det viktig å ta det på alvor, og å søke hjelp om ikke alt står bra til.

Det er viktig at vi voksne skaper en kultur der det er greit å snakke om det når man ikke har det så bra. Det er selvfølgelig ikke alt barn trenger å dele med foreldrene sine eller andre voksne, men noen ganger er det viktig at barnet får hjelp, og da er det avgjørende at vi voksne legger til rette for dialog.  

Les også: Hvordan møter man barns følelser?

Selv om barnet virker avvisende og uinteressert i å snakke, er det likevel viktig å ta det opp på en varsom og trygg måte. Noe av det viktigste du som voksen kan gjøre er å få barnet til å snakke om situasjonen, anerkjenne barnets opplevelse, og å forsikre barnet om at det finnes hjelp.

Tegn på at barn og unge ikke har det bra

• Endrer atferd (blir mer stille, tilbaketrukket, sint eller liknende)
• Vil ikke omgås venner på samme måte som tidligere
• Endringer i skoleprestasjoner
• Slutter med fritidsaktiviteter
• Endring i søvnvaner (mye/lite)
• Klager over vondt i hodet/magen

Vær ekstra observant dersom det har oppstått noen form for kriser eller traumer i familien eller i nettverket rundt dere den siste tiden. Dersom barnet tidligere har forsøkt å skade seg selv, eller truet med dette er det også viktig å være ekstra på vakt.

Forbered deg

Barnet ditt trenger å kjenne at du er en trygg voksen i situasjonen, derfor er det viktig å ikke la egne følelser ta overhånd når du snakker med barnet. Dette kan gjøre at barnet vil sette hensynet til dine følelser først, og forsøke å dempe situasjonen i stedet for å åpne seg.

Vurder om du har behov for å snakke med noen om din egen opplevelse i forkant av samtalen med barnet. Tenk gjennom situasjonen og hva du vil snakke om før du starter samtalen. Det er ikke sikkert du har løsningen, men vær åpen og støttende.

• Finn en rolig situasjon og pass på at dere har god tid når du innleder samtalen med barnet. Ofte kan det være fint å ta slike samtaler mens man kjører bil, eller går en tur.
• Vær forberedt på en følelsesladet reaksjon. Skam, stress eller sinne er vanlige reaksjoner hos barn.
• Vis og fortell barnet at du tåler å høre det, uansett hva barnet forteller. Uansett hvor vondt det gjør for deg som voksen, er det viktig at du ikke trekker deg når barnet først åpner seg.

Hvordan starte samtalen

En fin måte å åpne samtalen på er å fortelle hva du selv har observert. Du kan for eksempel si noe som «Jeg har lagt merke til at du ikke har vært så mye sammen med vennene dine/har vært mye sint/har vært mye på rommet ditt/har virket lei deg i det siste. Hva skjer?».

• Prøv å se situasjonen fra barnets side. Støtt hen i hens opplevelse og vis at du tar det som blir fortalt på alvor.
• La barnet fortelle med sine ord og i sitt tempo. Det er naturlig å ville komme med forslag på løsninger underveis, men prøv å holde tilbake og forsøk heller å anerkjenne det barnet forteller deg («Det må ha vært vanskelig», «Jeg forstår at det gjorde deg lei deg», «Det kan ikke ha vært lett»)
• Ikke forhør barnet. La hen fortelle i eget tempo, og respekter at det ikke er sikkert barnet vil dele alt.
• Bruk god tid. Vis at du er interessert, still gradvis nye spørsmål til det barnet forteller, og vær tålmodig.
• Fortell barnet at uansett hvor vanskelig det kjennes nå, så er det mulig å få hjelp, og at du skal sørge for at hen får den hjelpen hen trenger. Om barnet er redd for å bli innlagt eller liknende kan du forsikre barnet om at det i de aller fleste tilfeller ikke kommer til å skje.
• Unngå å forminske barnets situasjon ved å si at det ikke er noe å bry seg om. Vær også forsiktig med å fortelle om andre som har det verre, særlig din egen historie, dersom du selv opplevde vonde ting i den alderen.

Les også: Avvist av venner

Etter samtalen

Når barnet har fortalt ferdig, bør du la barnet få vite hvor mye du setter pris på at hen snakket med deg, og at du er lei deg for at barnet opplever dette.  

Fortell gjerne at barnet ikke er alene om å ha det vanskelig. Kanskje kjenner dere noen som har vært gjennom noe liknende? Men vær igjen forsiktig med å gradere hendelsene, og å snakke om noe som verre enn noe annet.

Om barnet ikke vil snakke

Om barnet vegrer seg for å snakke, fortell at du skjønner at barnet synes at dette er vanskelig. Si at du gjerne vil hjelpe, og at dere kan snakkes litt senere. Slik får du fortalt barnet at du ser, og at du forstår. Det kan gjøre det lettere å starte samtalen senere.

Er det fare for barnets helse eller sikkerhet, må du ta affære og skaffe profesjonell hjelp gjennom fastlege eller legevakt.