Avvist av venner

Barn kan være brutale i sin avvisning, og dette kan føre til at andre barn blir skuffet og lei seg. Som voksen er det en del du kan gjøre for å støtte barnet i en slik situasjon.

LEIT: Mennesker er sosiale vesener, å bli avvist sosialt kan være like smertefullt som fysisk smerte. (Foto: Colourbox.com)

Vennskap er viktig for både store og små. God sosial kompetanse gir et godt utgangspunkt for emosjonell utvikling hos barnet. Ingen steder er det mer sannsynlig at barn utvikler god emosjonsregulering enn blant sine jevnaldrende. Det er her de lærer å kommunisere, å utveksle informasjon og gjøre budskapet tydeligere om de ikke blir forstått. De lærer å snakke og leke hver sin gang. De øver på å finne noe alle kan leke, være uenige og løse konflikter. De lærer dele, samt å forstå hverandres følelser og ønsker.

Sosiale vesener

Hvem vi prøver å bli venner med, og hvordan vi gjør det, påvirker ikke bare hvordan vi har det, men også hva vi lærer, og hva vi kan få til å gjøre. Å bli ignorert og holdt utenfor et fellesskap er noe alle opplever iblant, og det kan være sårt og vondt. Både det å kunne ta initiativ til kontakt og det å takle avvisninger påvirkes av hvilke erfaringer vi har og hvordan vi har lyst til å være.

Mennesker er sosiale vesener, å bli avvist sosialt kan være like smertefullt som fysisk smerte. Hvis barnet ditt blir holdt utenfor eller føler seg sviktet, er det derfor viktig å prøve å forstå følelsene, særlig hvis barnet er trist eller sint. Så kan du hjelpe til med å finne ut hvordan du skal løse problemet, enten det betyr å invitere et annet barn til å komme og leke, eller finne på noe morsomt å gjøre alene. 

Brutal avvisning

«Kan jeg få være med?» og «Skal vi leke sammen?» Dette er to spørsmål som kan lede til både glede, lettelse, smerte og utrygghet. Barn kan være brutale i sin avvisning, og kan føre til at klassekamerater og jevnaldrende lekekamerater blir lei seg. Hvordan reagerer du når seksåringen din gråter fordi hun har blitt «dumpet» av sin beste venn?

Som voksen får man lyst til å gripe inn, trøste og betrygge barnet. Men det hjelper ikke alltid. Det er lett å si ting som «ikke bry deg om det, du kan leke med noen andre». Men å bagatellisere barnets følelser er heller ikke lurt. For hvor mye hjelp er det egentlig i det? Hvis du gruer deg til å holde foredrag eller gå til tannlegen, er det kanskje ikke slike ting du selv ønsker å høre?

Ved å bagatellisere barnets opplevelser og følelser, kan de ende med en oppfatning av at vanskelige følelser er noe som bør legges lokk på og ikke snakke for mye om. Det er ikke så gunstig. Da er det bedre å støtte barnet på at opplevelsen er vond, men at det alltid finnes en løsning. Det er viktig å minne barnet på hvor verdifullt det er, og oppfordre barnet til å snakke vennlig og støttende til seg selv. Og samtidig fortelle at det er lurt å forsøke å leve med at du ikke blir likt av alle hele tiden. For ingen blir jo det.

Forstå følelser

Barn trenger ofte hjelp fra voksne for å forstå følelsene sine. Dette gjelder også i tenårene. Tenk bare hvor mange «nye» og kompliserte følelser som er forbundet med ungdomstiden. Det er minst like viktig å være tett på som forelder i denne oppvekstfasen.

Når du hjelper barnet ditt med å tolke følelsene sine, og viser at de er helt ok, vil barnet føle seg tryggere.

Noen mennesker har lettere for å vise og snakke om følelser enn andre. Noen av følelsene barnet ditt viser kan også være enklere å akseptere enn andre. For en voksen kan det for eksempel være lettere å ta imot et barn som er lei seg enn et barn som er rasende. Hvor tolerante vi er ovenfor ulike følelser varierer veldig fra person til person, fra familie til familie og fra kultur til kultur.

Les også: Hvordan møte barns følelser

Å hjelpe barn i leken

Det er mye voksne kan gjøre for å hjelpe barn som strever med å leke sammen med andre.  Vi kan hjelpe dem å velge aktiviteter som andre barn har lyst har lyst til å bli med på, samt vise fram barnets positive egenskaper så andre barn legger merke til dette.

Noen barn har egenskaper som gjør at de lettere blir med i lek og greier å bli i leken: De er gode på å vente på tur, gir positive tilbakemeldinger til andre barn, tåler avvisning av ideene sine uten å bli sure, er kreative og er gode til å spille roller i leken. Dette er egenskaper det også går an å trene på hjemme ved å:

  • spille brettspill hjemme og øve på at barna venter på sin tur – og at ikke alle kan vinne hver gang
  • vise nysgjerrighet – ikke bekymring – når du snakker med barnet om venner
  • samarbeide med barnehagen om å hjelpe barnet med å finne ut hva som fungerer eller ikke for å få til en god lek
  • leke rolleleker hjemme

Om vennskap i oppveksten

  • Vennskap er en viktig del av barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barnet lærer mye av å få utvikle sine egne vennskap, men de trenger også veiledning og støtte. Barn går igjennom flere stadier av vennskap, men uavhengig av alder er vennskap bra for barnas utvikling: 
  • Gjennom vennskap lærer barn mer om seg selv og det er positivt for utviklingen av egen identitet. Vennskap kan være med på å utvikle sosial kompetanse. 
  • Barn blir trygge av å ha noen å snakke med om vanskelige ting og noen som kan støtte dem. Denne tryggheten er vist å kunne ha positiv effekt på barnets psykiske og fysiske helse helt inn i voksen alder. 
  • For noen barn er det å få venner lett og noe som kommer veldig naturlig. De er utadvendte og trives sammen med mange – og får enkelt oppmerksomhet fra andre barn. Men sånn er det ikke for alle. Noen synes vennskap er komplisert og vanskelig.
  • Barndommens vennskap er fulle av opp- og nedturer. Noen ganger vil vennskap ikke vare, det er krangler og de fleste vil få seg noen slag som kan gå utover selvtilliten.

Last også ned: Til deg som har et barn som blir mobbet

Bøker til inspirasjon

I nettbutikken finner du bokserien «Psykologi for barn»: «Skal vi være venner» lærer de yngste om sosial kompetanse, mens «Venner og venninner» er for barn fra 9 til 13 år.

Se hele serien "Psykologi for barn"

Relatert

Gode relasjoner til barn

En god relasjon kan ses på som en ballpasning, der man sender ballen frem og tilbake til hverandre - i et samspill. Når barnet spiller tilbake til deg får du respons og relasjonen er i bevegelse.

Les om Gode relasjoner til barn

Er barnet ditt engstelig?

Å være redd er helt normalt, og frykt vil vise seg på forskjellige måter i løpet av barndommen. Men i noen tilfeller vi barnet trenge hjelp til å håndtere følelsene.

Les om Er barnet ditt engstelig?

Er barnet ditt sjenert?

For sjenerte barn kan det være vanskelig å treffe nye barn og delta i fritidsaktiviteter. Her er gode råd til deg som er forelder til et sjenert barn.

Les om Er barnet ditt sjenert?

Hva er selvfølelse?

Selvfølelse handler om hvordan vi ser på oss selv, og hvor mye vi føler at vi er verdt.

Les om Hva er selvfølelse?

Blir sykere av vaskerådene

For barn og unge som lider av tvang rundt skitt og smuss gjør påminningen om å vaske hendene hverdagen ekstra slitsom.

Les om Blir sykere av vaskerådene

Snakk med barnet om katastrofen

Når katastofer oppstår kan mange bli redde. Tanker om hva som har skjedd, og hva som kan komme til å skje meg og mine nærmeste, kan gjøre dem utrygge og redde.

Les om Snakk med barnet om katastrofen