Barn og sinneutbrudd

Sinne er en nyttig og energigivende følelse. Men når sinne kombineres med andre følelser, eller med aggresjon, kan man fort miste kontrollen. Slik hjelper du barnet ditt å håndtere sinne.

Sinne er en følelse som har fått et ufortjent dårlig rykte. Sinne i seg selv er en god følelse. Den gir oss mye informasjon om hva vi har behov for, og energi til å ordne opp i situasjoner vi ikke er fornøyde med. Det er når vi ikke vet hva vi skal gjøre med sinnet at problemene kan oppstå.

Barns sinne er gjerne en av de vanskeligste følelsene å håndtere for oss voksne. De fleste foreldre har nok latt seg rive med i barns sinneutbrudd, selv om man godt vet at det bare er å helle bensin på bålet. De fleste barn lærer seg å regulere og å uttrykke sinnet sitt på hensiktsmessige måter med alderen, men for at dette skal skje er det viktig at vi voksne er bevisste på hvordan vi forholder oss til måten barnet uttrykker seg på.

Vær nysgjerrig

Når babyer gråter, tar vi dem opp og trøster dem. At et eldre barn sutrer eller blir sinte, handler det ofte om det samme: De har behov for å bli sett, og for å få trøst. Dette er barnets måte å uttrykke følelser på.

Sinne er en sekundær følelse, det vil si at det er noe annet som ligger bak. Om vi klarer å ha i bakhodet at sinnet er et uttrykk for at barnet er lei seg, skuffet, frustrert eller såret, kan det oftere være lettere å håndtere. Sinnet forteller deg at noe plager barnet ditt. Prøv å møt barnet med nysgjerrighet, og et ønske om å funne ut hva som forårsaker det.

Lov å være sint

Barn forstår gjerne ikke hva som skjer når de blir sinte, da trenger de kompetente voksne. For å lære seg å håndtere sitt eget sinne må barnet aller først få lære at det er lov å være sint. Lærer vi barn at sinne er feil, mister det målsetningen med sinnet – informasjon om at noe er galt.

I stedet opplever mange barn at de blir møtt med sinne eller skuffelse når de viser sinne. Foreldre må huske at de er rollemodeller som viser barna hvordan de skal opptre. Om det er mye aggresjon i hjemmet og barna ikke blir lyttet til, er det dette de tar med seg ut i livet utenfor hjemmet.

Les også: Hvordan møter man barns følelser?

Når sinne oppstår:

• Prøv å behold roen! Trekk pusten og forsøk å holde følelsene på avstand. Trenger du litt tid på å roe deg ned, kan du gå bort en liten stund, om barnet er gammelt nok til det.
• Anerkjenn sinnet. F.eks.:»Jeg forstår at du blir sint nå, og at du opplever dette som urettferdig.»
• … men ikke prøv ha en rasjonell samtale mens barnet er sint, og unngå forsøk på å få barnet til å se ting fra ditt synspunkt, fordi du ikke vil at det skal være sint på deg. Det hjelper ikke.
• Dersom han eller hun sier stygge ting, ødelegger noe eller skader andre, må du reagere på oppførselen. Vær tydelig på at det ikke er sinnet som er problemet, men at måten barnet oppførte seg da hun ble sint, ikke er akseptabel. Vent med dette til barnet er rolig.
• Gi barnet rom til å fortelle hva som er galt når det har roet seg ned. Prøv å finne ut hva som ligger bak.
• Fortell barnet at alle gjør dumme ting iblant.
• Fortell barnet at du er like glad i det selv om han eller hun har gjort noe dumt.

Må læres

Sinneutbrudd skyldes som regel at man ikke har gode nok mestringsstrategier. Dette gjelder alle, men det er gjerne mest tydelig hos større barn og tenåringer. De har ikke lært å løse det opprinnelige problemet på en skikkelig måte, så de skriker, ødelegger noe og sier stygge ting.

Å mestre følelser kommer ikke automatisk, det må trenes opp. Noen ganger kan en prat med barnet være en god anledning til å lære dem måter å løse problemer på.

Øv på å håndtere sinne

• Hvis du selv eller noen andre voksne i barnets nærhet er mye eller ofte sint, gjør noe med det!
• Si at alle er sinte innimellom, og at sinne forteller oss at det er noe vi ikke liker eller er fornøyde med, og at nå kan vi gjøre noe med det.
• Vis barnet hvordan du håndterer ditt eget sinne. Sett ord på at du blir sint, og vis hva du gjør for å roe deg.
• Snakk om hva barnet kjenner i kroppen når han eller hun blir sint. Barn beskriver sinne f.eks. som: «varm inni meg», «rød i øynene» eller «stram i brystet»
• Snakk om hva som kan hjelpe når man blir sint, og hva barnet kan gjøre neste gang følelsen oppstår. Noen barn synes det er tilfredsstillende å lære seg å si «Nå blir jeg sinna», mens andre kan ha behov for å telle til ti, slå på en sofapute eller for eksempel gå vekk og være litt alene. La barnet øve seg!
• Åpner barnet seg om andre følelser som ligger bak – still åpne spørsmål: ”Hva tenker du at du kunne gjort annerledes om det skjedde igjen?” eller ”Er det noe jeg kunne gjort for deg?”

Når bør man søke hjelp?

Det er helt normalt at barn er mer sinte og utagerende i perioder, men om barnet har hyppige sinneutbrudd som ikke står i forhold til det barnet reagere på, bør man være litt ekstra oppmerksom. Dersom barnets sinne er et problem som går ut over hele familien, gjør det vanskelig å skape eller beholde vennskap, og det har vart i over en måned, kan det være lurt å søke hjelp.

Les også: Når sinne blir et problem