Barn i Norge 2022: Foreldrerollen

Hvordan betrakter foreldre seg selv, og hva er de største utfordringene for foreldre i Norge i 2022?

Voksne for Barn lanserte i november en større rapport om foreldrerollen, med flere oppsiktsvekkende funn. Rapporten er basert på en omfattende undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på bestilling fra Voksne for Barn.

Last ned rapporten her: Barn i Norge 2022: Foreldrerollen.

Bedre foreldre enn generasjonen før?

93 % ser på seg selv som gode foreldre. Hele 58 % mener at de selv er bedre foreldre enn deres foreldre var.

– Det er godt å se at de fleste foreldre har god selvtillit i foreldrerollen, og forteller om relasjoner til barna preget av åpenhet og nærhet. At mange opplever seg som bedre foreldre enn sine egne foreldre, speiler trolig at foreldrerollen har utviklet seg mye i løpet av kort tid, og er preget av andre idealer enn før, sier Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn.

Dårlig kontroll med nettbruk

Bare 41 % opplever at grensesetting i skjermbruk er lett å gjennomføre. Hele 31 % (39 % hvis man inkluderer de som ikke vet) har ikke god kontroll over hva barna foretar seg på nett.

– Et av de mest urovekkende funnene, er at så mange sier at de ikke har god kontroll over hva barna gjør på nett. Barn er avhengige av at foreldre utøver omsorg også på nett. Mange trenger mer kompetanse på barns digitale hverdag, samtidig som tiden ofte ikke strekker til. Dette er et område hvor mange trenger mer hjelp, sier Horn.

Det vanligste hinderet: Tidspress

Hele 47 % oppgir mangel på tid («tidsklemma») som et hinder i å være den forelderen de ønsker å være, og 42 % oppgir krysspress mellom jobb og familieliv.

– Mange foreldre sliter med å finne nok tid til den viktigste oppgaven i livet. At 46 % samtidig mener at det er for mye organiserte aktiviteter, speiler opplevelsen av at det moderne familielivet kan være for hektisk. Noen ganger må vi kunne senke kravene til oss selv, sier Horn.

Fortsatt kjønnsdelte foreldreroller

De aller fleste mener at oppgaver knyttet til barneomsorg bør fordeles likt mellom foreldrene. En stor minoritet blant kvinnene, 27 %, er misfornøyd med dagens fordeling, og det er stadige tendenser til en kjønnsdeling i fordelingen. I tillegg svarer 37 % av kvinnene at de har jobbet i redusert stilling av hensyn til barna, mens kun 11 % av mennene har gjort det samme.

– Vi trenger fortsatt en debatt om kjønnsroller i familielivet. Et sentralt tema er det såkalte «tredje skiftet», nemlig den kapasiteten som går med til usynlige oppgaver som planlegging og organisering, og som ofte gjøres av mødrene. Når omsorgsoppgaver som dette ikke «regnes med», blir de heller ikke anerkjent, sier Horn.

Store sosiale forskjeller

Undersøkelsen viser store sosiale forskjeller. Et eksempel er aleneforeldre, som har mindre tillit til hjelpeapparatet, sliter mer med økonomien, og svarer langt mer negativt på hvordan barna har det.

– Noe av det mest slående er de markante sosiale forskjellene i foreldrerollen. De som opplever utfordringer ellers i livet ser ut til i større grad å oppleve utfordringer også i foreldrerollen, sier Horn.

– Det viktigste politikere kan gjøre for å styrke foreldrerollen, er å hjelpe flere familier ut av fattigdom. Lite påvirker familier så negativt som økonomiske bekymringer. I tillegg må hjelpeapparatet være særlig oppmerksomt på de gruppene som sliter mest, ikke minst aleneforeldre.

Foreldre som ser barna slite

19 % av foreldrene forteller at barna deres sliter med motivasjonsutfordringer/motvilje mot skolen, 18 % at de sliter med utenforskap/ensomhet, 15 % med erting/mobbing, 14 % med lærevansker/konsentrasjonsvansker, og 13 % med angst, depresjon og andre psykiske utfordringer.

– Noe av det vanskeligste som forelder er når barna sliter med problemer som dramatisk reduserer livskvaliteten deres. Tallene understreker blant annet at skolene må ha et kontinuerlig arbeid med inkludering helt øverst på prioriteringslisten.

Rapporten ble lansert på årets Barn i Norge-konferanse.