Vi er glade for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil anbefale skolene å forby bruk av mobiltelefon. Men hva med oss voksne?
Ingen minister kan forby voksne fra å stå med mobiltelefon på fotballtrening, sjekke nyhetene ved middagsbordet eller skrive en snerten kommentar på Facebook mens datteren spør om hjelp med matteleksa, men dette er et godt tidspunkt for å tenke gjennom vår egen mobilbruk også. Hvis ikke risikerer mange av oss raskt å framstå som veldig hyklerske. «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør» er ofte en tynn unnskyldning for å fortsette med noe man burde slutte med, og som ofte ikke engang hadde vært så vanskelig.
Vi er ikke ute etter å demonisere mobiltelefonen eller andre skjermer, eller å «shame» foreldre for å fiske mobilen opp av lomma i ett og annet kjedelig øyeblikk. Det handler først og fremst om balanse og måtehold.
Ifølge vår undersøkelse fra 2022 er omkring halvparten av norske foreldre ikke så nøye på å begrense egen nettbruk omkring barna. Samtidig opplever bare 41 prosent at det er lett å begrense barnas skjermtid. Man kan regne med at oppgaven blir enda litt vanskeligere når så mange av oss ikke engang klarer å legge noen begrensninger på oss selv. La oss være ærlige: Vi kjenner på en del av den samme skjermavhengigheten selv – og det selv om de fleste av oss voksne ikke bruker mye av skjermtiden på vanedannende spill med maksimalisert underholdningsverdi, slik mange av barna våre gjør.
Så la oss begynne her: Med å forstå at det ikke alltid er så lett for barna våre å begrense skjermbruken. Det er derfor vi må hjelpe dem. At hver tredje forelder svarer at de heller ikke har god kontroll på hva barna faktisk foretar seg på nett, understreker viktigheten. Det er her det virkelig alvorlige noen ganger vil ligge, nemlig i vår manglende kompetanse på hva barna våre kan bli eksponert for og i verste fall lurt inn i.
Vi har hørt i høst at mobiltelefonen ofte spiller en negativ rolle i skolehverdagen, blant annet ved å distrahere fra det faglige arbeidet. Men hvordan påvirker den livet i familien? Hva distraherer den fra hjemme hos oss selv? Hvor mange samtaler er det vi ikke har, og som vi burde hatt, fordi en av oss har bevisstheten forskjøvet til en verden langt borte? Hva er det barna våre gjør som det kunne ha gitt oss glede å få med oss, men som går tapt fordi vi er opprørt over noe noen som ikke er i slekt med oss har sagt i digitale medier, eller gjerne vil lese om hva som skjedde med noen som en gang var med på Farmen?
Vel så viktig er det hvilken påvirkning foreldres overdrevne bruk av mobiltelefoner kan ha for våre barns emosjonelle og sosiale utvikling. Når foreldre tyr til mobiltelefonen i tide og utide, kan barna våre oppleve det som en avvisning, hvor mobilen framstår som viktigere eller mer interessant enn dem. Det reduserer også omfanget av blikkontakt og kommunikasjon ansikt til ansikt på et vis som kan forstyrre relasjonen mellom foreldre og barn. Foreldre blir mindre sensitive og oppmerksomme på barnets reaksjoner. Det kan også være lett å glemme hvor viktige vi foreldre er som modeller når barna våre tilegner seg det grunnleggende samspillet mellom mennesker, og at barna trenger å lære av oss voksne når det passer seg – og spesielt: når det ikke passer seg – å ta fram mobilskjermen.
En fersk undersøkelse fra den danske organisasjonen Børns Vilkår viser at fire av ti barn i alderen 5-6 år har opplevd at de voksne ikke hadde tid til å være sammen med dem fordi de var på skjerm, og hvert femte barn har følt seg trist fordi voksne prioriterer skjermen. Det er ingen grunn til å tro at det står så annerledes til i Norge.
Jula er en tid for familie og fellesskap, og vet dere hva – det trenger vi at den skal være. Det beste man som forelder kan gjøre, er å gå foran som et godt eksempel. Så legg bort mobilen og skru av alle varslinger, i alle fall for noen dager. Eller lag et eget, uformelt mobilhotell hjemme, hvor også foreldrene legger inn mobilen sin. Så får barna se helt tydelig at de samme reglene gjelder alle – og at det nå er de som er prioriteten.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn
Publisert
• Sist oppdatert