Unge i tunge tider

I august trodde de fleste av oss at det verste var bak oss og at verden skulle vende tilbake til det normale. Slik gikk det ikke, og mange unge må belage seg på at det kan ta lang tid før livet blir som før. Å ta vekk forutsigbarhet og lavterskeltilbud for barn og unges psykiske helse kan bli kostbart i lengden.

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

En undersøkelse som ble lagt frem av Oslo Met i august i år viste noe overraskende at tre av fire unge mener at pandemien har hatt en positiv påvirkning på hvordan de har det: De opplever å ha mer tid med de som betyr noe for dem og de opplever mindre stress og krav. For andre har hverdagen blitt vanskeligere. Som rapporten konkluderer med: «For enkelte ble pandemien en rystende erfaring. Noen var allerede sårbare og hadde etablert relasjoner til hjelpeapparatet som brått ble borte».

I august trodde de fleste av oss at det verste var bak oss og at verden skulle vende tilbake til det normale. Slik gikk det ikke, og mange unge må belage seg på at det kan ta lang tid før livet blir som før. En situasjon hvor kontakt med andre begrenses over lang tid oppleves utrolig tøft, enten det gjelder studenter som flytter til en ny by, de som bor alene på hybel for første gang eller der all undervisning foregår på nett. Ekstra sårbar eller ei, dette gjelder alle ungdommer som ikke lenger kan møte hverandre som før og som er redde for å smitte foreldre og besteforeldre.

Møteplass for ungdom

Voksne for Barn har under hele denne perioden lagt vekt på å fortsette sitt arbeid med Ungt nettverk. Det er en møteplass for ungdom som har psykiske utfordringer selv, har forelder med psykiske problemer, som føler seg ensomme, har vært utsatt for mobbing eller er ny i Norge. Felles for dem er at de ønsker å møte andre ungdommer i tilsvarende situasjon og å bidra til forbedring og utvikling av tjenester for barn og unge gjennom å dele sine erfaringer og tanker om eventuelle endringer.

Ved starten av pandemien handlet samtalene med ungdommene i Ungt nettverk om at de følte på en blanding av sjokk, redsel og nummenhet fordi situasjonen var så uavklart og skremmende. Nå er vi i en situasjon der flere kommuner ser en smitteoppblomstring og mange av ungdommene vi er i kontakt med vil oppleve at situasjonen deres blir forandret i lang tid, og mye lenger enn vi hadde tenkt oss.

Motvirke sosial isolasjon

Den største utfordringen nå, for både ungdom flest og de som er i sårbare situasjoner, er at forutsigbarheten forsvinner. Arrangementer eller behandlingstilbud blir avlyst uten av ungdommene får vite hva som er planen videre og informasjonen er for dårlig og kommer for sent.

De siste ukene har det kommet på plass en lang rekke krisetiltak for banker, bedrifter og arbeidstakere som blir permittert. Vi savner tilsvarende for barn og unge. En langvarig situasjon med korona-pandemi, usikkerhet om fremtiden og sosial isolasjon vil påvirke ungdommen vår i mange år fremover. For ungdommen og for samfunnet er det utrolig viktig at det legges opp til alternative møteplasser som motvirker sosial isolasjon. Vi må sikre at elever og studenter får nødvendig helsehjelp, og at det legges langsiktige og forutsigbare planer for de av ungdommene som mottar tilbud fra hjelpeapparatet. Lavterskeltilbud hvor elever og studenter kan få snakke med helsefaglig personell må opprettholdes eller etableres hvis det mangler.