Fritidsklubber

Fritidsklubber 1

Fritidsklubber

Fritidsklubber er spesielt viktige for ungdom uten andre fritidsarenaer, og må ha voksne som ser ungdommene og et godt aktivitetstilbud.

Fra Ungdomspanelet

Sandra, Nicholas, Hege og Malin fra Ungdomspanelet svarer per mai 2024.

Oppsummering

Fritidsklubbene er et viktig tilbud spesielt for unge som ikke er interessert i andre aktiviteter, som idrett, så de også har et godt sted å være. Noe av det viktigste for at klubbene skal være gode og trygge steder, er at det er voksne der som ser ungdommene og som engasjerer seg, og at det er et variert og gratis / rimelig aktivitetstilbud.

Hvorfor er fritidsklubber viktige?

Fritidsklubber er viktige for mange ungdommer, men kanskje aller viktigst for dem som ikke føler seg hjemme på andre fritidsarenaer:

«Det er viktig å ha ungdomsklubb. Det er ikke alle som passer til aktiviteter, men at de har et sted å gå til i hverdagen. At det er trygge voksne der, og at det er småting du kan velge. At du bare kan være der, og at du er trygg. Alt fra musikk og tegning, til å snakke.»

«Jeg og noen venner har snakket om det siden vi gikk på ungdomsskolen at klubb var noe av det viktigste vi hadde. Vi var ikke interessert i fotball eller sånt, og da var klubben et sted å være. Men det er kun opp til atten, i alle fall der vi bor. Hvis du er atten og så er alle vennene dine søtten, kan du bare stå utenfor og vente. Det eneste tilbudet som ikke er interessebasert, er Ungt nettverk. Det er ingen møteplasser, ingenting for dem over atten.»

«For ungdom under 18 er det greit, men det er mange over 18 som bor alene og som trenger det. Det er veldig viktig.»

Hva er viktig for å ha en god fritidsklubb?

Noe av det viktigste er et godt aktivitetstilbud, gratis eller til en sterkt redusert kostnad:

«At det skal være et bra tilbud, aktiviteter du kan gjøre, at det ikke blir kjedelig. At det er gratis, eller til en liten sum. Men at man har muligheten til å sette seg ned og snakke og gjøre ingenting. Her på XXX har de hatt månedens aktivitet – som badeland til femti kroner, med bussbillett. Litt flere av sånne aktiviteter, at man kan gjøre ting selv om man ikke har råd: gratis utekino, eller slalåmbakke (ikke alle som har råd til det, så fint å få for en femtilapp), diskotek, gratis kveldsmat. Når klubber arrangerer sånne aktiviteter, kommer det dobbelt opp av det som pleier å komme.»

«Ungdomsklubb er viktig. Ikke bare én dag i uka, men at det kanskje skjer noe, at de er litt mer oppe og går. Det er mange som har ungdomsklubber som ikke funker. Fordi det er for lite snakk om dem, for lite oppmerksomhet rundt dem, for få folk som jobber på dem, for få frivillige. Oppslag om fritidsaktiviteter er vanskelige å finne, for eksempel hvis man ikke går på skolen.»

Ungdommenes ønsker

  • De voksne må ikke bare være til stede, men se ungdommene, snakke med dem og engasjere seg.
  • Klubbene bør omfatte et tilbud om aktiviteter som gratis utekino, eller aktiviteter som badeland eller slalåmbakke til en redusert kostnad (eksempelvis «månedens aktivitet»), spesielt med tanke på dem som ellers ikke har råd til slike aktiviteter.
  • Det er fint med et tilbud om gratis kveldsmat.
  • Det er viktig at informasjonen om tilbudet er lett tilgjengelig.

Hvordan bør de voksnes rolle være?

Det aller viktigste for at en fritidsklubb skal være et godt sted å være, er de voksne:

«Man må føle en tilhørighet i om man er trygg, for eksempel i fritidsaktiviteter. Det er vanskelig å føle seg trygg der hvis man ikke har venner. Hvis man drar dit alene, blir man alene også. At man er veldig imøtekommende, og at man blir godt tatt imot, selv om man kommer alene. Og at man får hjelp til å komme inn i de klikkene som allerede har blitt. Stikkord er fritidslederne.»

«Hvis man har engasjerte, imøtekommende personell som snakker med ungdommene, så kan man få en trygg møteplass. Hvis man ikke har en trygg voksenperson i livet, kan dette være et sted å få det. Hvis man har gode, voksne mennesker som er engasjerte og glade i å lytte til ungdommene, kan det bli en trygg plass for ungdommene å komme.»

«Det blir noen som leder dette eller passer på dette. Det burde være en person som egner seg og er villig til å ta vare på dem som kommer og gjør at de føler seg godt tatt imot. Men også at de er trygge personer. Negativt: Kanskje at de ansatte ikke er flinke nok til å se ungdommene. Min erfaring: De sitter der og drikker kaffe, men følger ikke så godt med om det skjer noe ugreit. Må være engasjert i å få det til og at folk skal trives.»

«At de som jobber der, eller de frivillige, er engasjert og er rundt i lag med ungdommene. Ikke nødvendigvis at de er oppå dem hele tiden, men at de viser at de er engasjert i å være der og prate med ungdommene og høre på dem. Og så er det litt favorisering av ungdommer. På en liten plass som XXX vet man gjerne hvem som er søsteren til noen osv., og da er det veldig lett at noen blir favorisert og slipper unna med mer enn det andre gjør.»

«Har opplevd noen av de samme tingene: Utestengning, favorisering. Viser at de ikke er interessert i å være der, prøver ikke å ta kontakt med ungdommene og finne ut hvem de er. De som tar den jobben bør vise litt initiativ, i alle fall vite hva de heter, vise at de er åpne for å snakke hvis du vil komme og snakke.»

«At noen har vært i feil miljøer og prøve å selge stoff på plassen. Da må de som jobber der følge med, bidra til at alle tar gode valg.»

Lurer du på noe?

Julie Gulrdbrandsen

Julie Guldbrandsen

Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no