Ufrivillig skolefravær

Hva er viktige årsaker til ufrivillig skolefravær? Hva er noen av løsningene? Les ungdomspanelets innspill her.

Ufrivillig skolefravær 1

Alle som deltar i Voksne for Barns ungdomspanel er ungdom over 18 år / unge voksne. Innspill er gitt både i et møte i ungdomspanelet og i form av skriftlige innspill i etterkant.

Må møtes med respekt og forståelse

Panelet framhever at et barn eller en ungdom som sliter med ufrivillig skolefravær må møtes med respekt og forståelse for at hen trenger hjelp.

Panelet framhever behovet for mer ressurser både i barnehage og i skole. Panelet framhever at alt starter i barnehagen. Barnet/ungdommen må møtes med respekt av både lærere/ansatte og medelever/andre barn, og det må jobbes med dette fra barnehagealder. Alle trenger ikke være venner, men man må behandle hverandre med respekt.

Det er også viktig hvordan foreldrene/de foresatte gir inntrykk av å oppleve barnet, og at det kan være avhengig av om foreldrene opplever å få den hjelpen som trengs. Hvis foreldrene opplever å stange hodet i veggen og at barnet ikke får nødvendig, riktig eller passende hjelp, kan det bidra til at også foreldrene opplever barnet som et problem. Panelet tar opp at foreldre kan være redde for å søke hjelp til barnet sitt, fordi de er engstelige for at barnet skal bli sett annerledes på. En av deltagerne forteller at hen opplevde å bli sett på som en byrde, både på skolen og hjemme.

Årsaker til ufrivillig skolefravær

Panelet viser til at det er et bredt spekter av årsaker til ufrivillig skolefravær. Det kan blant annet dreie seg om forhold hjemme, fysisk eller psykisk sykdom hos barnet/ungdommen, mobbing på skolen eller faglige utfordringer, eller flere av disse i kombinasjon.

Panelet framhever problemet med at mobbing fører til angst for å gå på skolen, og at angsten fortsatt kan være der etter at mobbingen har sluttet. Det sosiale har svært mye å si, fordi man tilbringer så mye tid på skolen. Barna må finne sin plass både i det sosiale og i det faglige miljøet, siden de påvirker hverandre.

Panelet tar opp problemet med at det kan ta lang tid før årsaker som mobbing, utfordringer med psykisk helse, dysleksi, angst og diagnoser, blir oppdaget. Som ett eksempel kan ADHD være vanskelig å oppdage hos jenter, og noen får ikke diagnosen før de har blitt voksne.

Panelet retter også søkelyset mot press for å prestere faglig. I en klasse kan det være store nivåforskjeller mellom elevene, og det kan bli konkurranse om karakterer. Noen kjenner veldig på prestasjonspresset, spesielt hvis nivået i klassen er høyt. I verste fall kan det føre til at man møter veggen. Panelet påpeker at det alltid vil være noen elever som sliter med det faglige, men at det ikke er nok voksne til å følge opp på skolen.

En deltager i panelet forteller at hun opplevde så mange spørsmål fra lærere og medelever da hun kom tilbake etter et fravær, at det i seg selv gjorde at hun vegret seg for å komme tilbake.

En av deltagerne opplevde å bli uthengt i sosiale medier etter at hen hadde vært borte fra skolen. Panelet tar opp at foreldre må følge med på hva barna ser og foretar seg i sosiale medier, og at barn i barneskolealder ikke bør være på TikTok i det hele tatt.

«Årsaken til ufrivillig skolefravær kan komme av f.eks. noen som har en mor/ far hjemme som er syke og trenger hjelp, men ikke får eller tør fortelle om hjemmesituasjonen. Det kan også komme av mobbing på skolen, mange sliter med mobbing på skolen, blant annet jeg selv slet veldig mye. Var flere ganger jeg heller ble hjemme enn å dra på skolen, da skolen ikke gjorde noe med dette og mobberne fortsatte hver dag.» Gutt, 20 år.

«Noe av det første jeg tenker på er depresjon. Depresjon kan fort gjøre det slik at du rett og slett ikke klarer å gå på skolen.» Gutt, 22 år.

«Det kan være ting som skjer i familien, om det er død i familien. (…) Det kan være en vanskelig livssituasjon som gjør at vedkommende ikke kan dra på skolen, eksempelvis må forsørge familien. Opplever mye stress og ubehag i skolehverdagen, så vedkommende ikke takler å være på skolen. Det kan være at skolen har vanskelige temaer som de jobber med som personen egentlig har opplevd før som skaper ubehag å høre og skrive om, så personen ikke orker å komme på skolen.» Gutt, 25 år.

«Sykdom, både fysisk og psykisk. Manglende motivasjon. Følelsen av å mislykkes og ikke få til skolen. Manglende eller dårlig busstilbud. Går feil (vgs/universitet) linje og innsett det for sent for å kunne bytte til et annet. De nevner at de ikke passer inn, de har ikke venner/bekjente eller noe støtteapparat på en ny plass. De sliter med den psykiske helsen og har dårlige helsetilbud på skolen/nærområdet. De synes pensum er vanskelig. Gruer seg til eksamen. Trives ikke i ny by.» Jente, 23 år.

«Årsaken til ufrivillig skolefravær kan være så mye, det kan være at man er fysisk/psykisk syk, som gjør det vanskelig å møte opp på skolen. Det kan være at man føler seg utenfor og at man føler man ikke passer inn. Det kan være at man føler at lærer ikke ser de behovene man har eller at man føler at man rett å slett ikke blir sett. Kanskje man føler at man henger så langt etter i det faglige at det blir flaut.» Jente, 23 år.

«Det er mye krav og testing, helt fra 1. klasse. Det blir mye for et barn å forholde seg til.» Jente, 23 år.

«En lærer vill at vi skulle sitte sammen i gruppe, uansett vennskap, det førte til at mobberne fikk en buffé, og jeg turte ikke si ett ord.» Jente, 23 år.

«Læreren må sette sammen grupper på en fornuftig måte, ikke fri bonanza.» Jente, 23 år.

«Å ha noen å leke med i friminuttet, en venn i klasserommet, det er faktisk helt avgjørende for å komme gjennom skolehverdagen.» Jente, 19 år.

«På den skolen jeg jobber bruker vi ordet «skolevenner». Alle må være greie med hverandre på skolen.» Gutt, 25 år.

«Det koster jo ingenting å være snill.» Jente, 22 år.

Oppfølging og tiltak

Panelet etterlyser behovet for en støtteperson på skolen når noen kommer tilbake etter et langt fravær, uansett årsak til fraværet.

Panelet framhever betydningen av at skolen har samtaler med eleven, for å bli enig om hva som passer best for eleven og tilrettelegge på best mulig måte, ut fra elevens situasjon og behov.

En av deltagerne forteller at hun hadde hatt så mye fravær at hun opplevde at hun ikke kunne komme tilbake til den skolen hun gikk på. Hun fikk i stedet tilbud om en annen skole hvor det gikk færre elever, og som hadde liknende utfordringer som hun selv. Dette hadde vært veldig fint for henne. Panelet etterlyser flere slike tilbud, og at det ikke må være avhengig av hvor i landet du bor om du får tilgang på et slikt tilbud.

Panelet framhever særlig at det er viktig å prioritere oppfølgingen av situasjoner med mobbing, og at det må få konsekvenser for skoler som ikke følger opp.

En annen ungdom forteller om gode erfaringer med oppfølgingstjenesten som følger deg opp hvis du «ramler» ut av videregående skole.

Panelet tar videre opp behovet for alternativ undervisning, og for muligheten til å være mer fysisk som del av undervisningen, ikke bare sitte på en stol og høre på læreren. Mange barn trenger å få inn lærdom praktisk – de trenger å lære det samme, men på en annen måte.

Flere av deltagerne tar opp utfordringer med gruppearbeid, og viktigheten av at man må kunne være trygg på dem man samarbeider med for å kunne bidra. Elevene som ikke føler seg trygge, får ikke brukt sine ressurser.

Noen av deltagerne mener at det burde være en regel om at man ikke skal spørre eller snakke om karakterer i klasserommet. En av deltagerne mener samtidig at hvis man sliter faglig, men plutselig har en opptur og får en god karakter, må man få skinne litt.

Hva gjelder psykisk helse, kan du lese innspill fra ungdomspanelet her.

«Skolen har et visst ansvar de også. Om man bor langt unna foreldre er det mye som ikke fanges opp. Hva er vitsen med støtteapparater på skolen om de ikke brukes? (Tenker da på helsesøster, fagkoordinator, konsulenter og rådgiver, for eksempel). Selv om det ikke nødvendigvis er alles jobb å hjelpe, så er det mennesker det er snakk om. Og unge mennesker attpåtil. De har mye annet i livet de må finne ut av, og trenger da kanskje ekstra hjelp til visse ting.» Jente, 23 år.

«De trenger å bli sett og møtt på sine behov. De trenger ressurser i noen tilfeller og tilrettelegging. I noen tilfeller kan de kanskje trenge hjelp til å få en trygg sirkel med venner rundt seg, da har de noen å prate med og noen som de gleder seg til å se på skolen. Jente, 23 år.»

«Det burde bli strengere konsekvenser for mobbere og skoler som ikke gjør noe med dette burde også få konsekvenser for dette. Skolene må også bli flinkere til å følge opp eleven som sliter og når noen forteller om f.eks. en mobbesituasjon, bør dette bli tatt på alvor og fulgt opp fra dag 1. Lærere/ ansatte kan ikke bare sitte å se på, de må faktisk gjøre noe, situasjonen blir bare verre og verre og uten riktig hjelp kan dette ende trist, dessverre.» Gutt, 20 år.

«Har en bror som slet når han gikk vgs for noen år siden. Mye fravær og dukket ikke opp til timer eller utplassering. Annet enn at skolen informerte moren vår om det, så ba de broren min bare droppe ut for han hadde ikke noe der å gjøre. På ny vgs nå i år sliter han enda, mye fravær av mange ulike grunner. Der har de derimot tatt skikkelig tak i problemet. De har kontaktet NAV og ordnet økonomisk stønad til han. Prøver å få han i jobb via NAV, eller jobbopplæring. De håper de får han rett i jobb som lærling til neste år i stedet for at han går på skolen, der han ikke trives med fag eller elever som er en del yngre enn han. Han blir 20 i desember, og de andre på skolen er nede i 15-16-årsalderen. To vidt forskjellige måter å gjøre ting på. Det er mange skoler der ute som har mye å lære av sistnevnte.» Jente, 23 år.

«Kunne ha mulighet til å bli møtt i den situasjonen man er i, og at skolen tilpasser og tilrettelegger så vedkommende får kommet på skolen, eller gi oppgaver, samtale via nett hvis ikke eleven klarer å komme på skolen. Ha ofte samtaler med eleven og bli enig med hva som passer best for eleven og tilrettelegge ting på best mulig måte. Veilede og komme med gode råd hvis det er behov. Spørre om de kan ta opp saken videre, hvis eleven har behov for å snakke med noen eller få riktig hjelp. Hvis det er flere som sliter, samarbeide om de som sliter eventuelt kunne få tid sammen til å snakke, eller få litt annet opplegg som kan for eksempel mestre.» Gutt, 25 år.

«Det må tilrettelegges for at det går bra nok kollektivtransport. Skolen (lærere, psykisk sykepleier/helsesøster, osv.) må tilrettelegge for elever som trenger det. Være ekstra på, ekstra behjelpelige, informere om alle tilbudene skolen eller nærområdet har (hybelstue med matservering for billig penge eller til å vaske klær, sosiale sammenkomster for elever, leksehjelp på vgs for eksempel, helsesøster – eller andre utenfor skolen de kan snakke med gratis, aktiviteter på ungdomshus o.l). De må prøve å fange opp elever som sliter og gjøre en ekstra god jobb for at de skal få den hjelpen de trenger – få de til BUP eller VOP, til NAV, bytte studielinje om det trengs.» Jente, 23 år.

28. november 2023