Bendik, Celina, Fanny, Henriette, Louise, Maj, Malin, Patrick, Robis, Sandra, Stian og Thea deler sine erfaringer per november 2024.

For mange ungdommer er utleiemarkedet preget av dårlige opplevelser. Lav inntekt vil ofte bety at man må ta til takke med dårlige boliger, også med alvorlige skader eller mangler, gjerne til en urimelig høy pris og uryddige forhold rundt husleien. Ikke alle utleiere respekterer ungdommenes rett til privatliv, og går inn i boligenheten uten tillatelse. Langt fra alle ungdommer har foreldre som kan hjelpe dem økonomisk, eller med å løse problemer som oppstår.

Ungdommene beskriver et behov for en solid opprustning av ungdommers muligheter og rettssikkerhet på utleiemarkedet – rett og slett av deres tilgang på en god og trygg bolig til en grei pris.

De fleste ungdommene i panelet har dårlige erfaringer med utleiemarkedet, både uryddige forhold rundt husleie, utleiere som går inn uten tillatelse, dårlig standard (sopp) og problemer med oppvarming:

«Jeg flytta for meg selv da jeg var 15-16. Bor man nordpå, går det sjelden an å bo hjemme og studere samtidig. De fleste plassene har vært ganske drit. Ofte små hybler eller dårlige leiligheter som ikke er opp til standard i det hele tatt. Inntil nylig bodde jeg i Bergen, jeg betalte 9000, det var fullt av mugg. Der var ikke snakk om å sette ned leia. Jeg fikk soppsåpe av huseier som jeg skulle vaske med, og beskjed om å flytte sofaen fra veggen. Jeg ble ikke informert før jeg flyttet inn, det er lovpålagt. Leide også i XXX. Der prøvde de ulovlig å øke husleien i løpet av ett år. Når vi prøvde å gjøre motstand, truet de med å kaste oss ut. Vi betalte ti tusen til sammen, så ville de ha oss til å betale tolv. Hadde de fulgt boligprisindeksen, tror jeg det hadde økt med 300, men de ville ha 2000. Plutselig skulle de ha oss til å flytte ut, fordi de skulle pusse opp, og trengte noe av lokalene til ungene sine. Det var bare bullshit, vil jeg tro. Vi gikk gratis rettshjelp fra jusstudenter.»

«Jeg bodde i et kollektiv i Trondheim. Jeg var ganske desperat, for jeg skulle bare bo der et halvt år. Det var ni stykker på ett kjøkken, tre stykker på ett bad, 21 stykker til sammen. Det var hos en gammel dame på 60 år som klagde hver gang vi tok i døra. Jeg bodde på 12 kvadrat, bodde 9 stykker per etasje. Og så har jeg bodde på Hamar. Huseier var inne og flyttet på et skap mens jeg var på jobb. Det er ikke lov å gå inn uten tillatelse!»

«Jeg måtte bare ta det jeg fant. Den første plassen jeg fant, var en hybel på 20 kvadratmeter til 7500 i måneden. Jeg merket at det var litt rart der. Jeg kunne komme hjem fra skolen og merke at ting var flyttet på. Det var en varmeovn jeg trakk ut, jeg trengte den ikke. Hver gang jeg kom hjem, var den plugget inn. Til sist fant jeg ut at jeg skulle skaffe meg kamera. Jeg satte det et sted det ikke var synlig for utleieren. Det skjedde ikke noe på noen uker, men da jeg dro hjem, fikk jeg varsel via appen. Han banket to ganger på døra, så gikk han inn. Han gikk og tok bilder av ting. Alt skulle tas bilder av. Jeg sendte det til mamma med én gang. Hun er revisor, hun klikka jo. Vi brøt kontrakten.»

«Jeg har eksklusivt leid av firmaer, som er lettere å gjøre i Oslo. Men mye tøys og tull på leiemarkedet også. Jeg har bodd tre steder i Oslo. Et av dem var en leilighet som hadde muggproblemer, i et gammelt, gammelt bygg fra 1800-tallet. Det kom en inspektør og ga tips om å blande klorin med vann og spraye på veggen, så går det bort. Der vi bor nå er et relativt nytt bygg. Likevel er det sprekker, jeg tror på hver eneste vegg. Vinduet fungerer ikke ordentlig. Vi har tre varmeovner under vinduene, de fungerer ikke, de er på 24/7 om vinteren. Jeg prøvde å kontakte utleieren. Uansett hva det skulle være, er eieren veldig neglectful. Det er veldig vanskelig å få tak i utleier. Pris: 15 500. Har sagt opp kontrakten. I Oslo er problemet at man må gå på det man får ja på, og man må scattershotte som faen.»

«Studentboliger som ikke var rett ved universitetet var lett å få. De hadde ikke endret noe på tjue år, ikke gjort noe som helst. Prisen var nesten lik blokkene i nærheten.»

«Ikke vegger, bare bjelker.» «Ett bad på seks personer, et bøttekott.»

«Vi var to stykker i samme hus, et gammelt hus, da var det døde mus i veggene som luktet, og så var det tepper som var blaute. Vi gikk og ble dårlige uten egentlig å vite hva som var årsaken. Etter at vi flyttet ut, pusset de opp.»

«Prøv å være 15-16 år som bor alene på første gang. Familien var to timer unna med buss. Mitt tredje år på videregående var da jeg var mest fattig og da jeg hadde dårligst råd. Jeg tror jeg levde på pølser og nudler som jeg kokte i vannkokeren. Det er ikke kvalitetssikring noen plasser. Utleier gikk inn i leiligheten med støvler etter å ha jobbet i blomsterbedene, hun lukket vinduene når jeg var borte.»

«Noe av det rareste, grusomste, merkeligste. Det var 2500-3000 i utleie. I korridoren hang det en lampe med løse ledninger med strøm i. Utleier sa at vi skulle ta en stol og teipe de og klippe av ledningene. Hun kom også inn en gang venninnen min lå og sov og skulle fikse doen. Var heller ikke stekeovn.»

«Jeg flyttet til XXX da jeg var 16, skulle gå på videregående der. Så flyttet det inn en der som var en ganske kjent rusmisbruker på XXX. Det kom plutselig en dag da han var kjempeaggressiv og utagerende mot oss andre. Jeg tok kontakt med hun som leide ut, men hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Politiet tok ham med. Så kom han tilbake. Hun sa bare at han har sine rettigheter. Jeg bodde over og hadde en trapp som gikk ned rett ved døra hans. Jeg låste meg inn i tre måneder fordi jeg ikke torde gå forbi døra hans.»

«Døra var aldri låst, det var bare å gå inn. Når man åpna døra, slo lukta imot deg. Hadde hatt vannlekkasje i hele leiligheten. Var full av fukt og mugg. Og så våknet jeg midt på natta av at hele senga mi var våt, det lakk fra taket.  Vet du hva jeg fikk beskjed om? Å bruke gaffateip. En annen av ungdommene forteller fra samme bosted: «Vannet var frosset.» «Et halv år senere var det hengelås der.» «Det var groteskt.»

«Jeg skulle til å kontakte giftkontrollen.»

«Utleiere har et syn på studenter – det er lettjente penger.»

Ungdommene framhever særlig at det gjeldende lovverket ikke følges opp i praksis, og at mange utleiere tar seg til rette på bekostning av ungdommene:

«Vi har rettigheter, og det er regler. Men utleierne bryr seg ikke, og det får ikke noen konsekvenser. Lover og regler må følges opp, spesielt når det gjelder bolig for unge. Alle må ha en plass hvor de føler seg trygge. Skal man ha de prisene man har nå, må de trappe kraftig opp hva man får som student.»

«Jeg tenker man er veldig sårbar, og at man ikke vet hva man gjør hvis man kommer i en krangel. Utleierne er veldig klare til å utnytte den sårbarheten, skvise så mye ut av studentene som mulig, både økonomisk og hva gjelder levestandard.»

«Prisene og standard. Folk er desperate, og huseierne vil ha mest mulig.»

«Rare huseiere. Veldig glade i privatlivet til folk som er hos dem.»

«Priser, hvis man er alene. En liten hybel hvor ting ikke er på stell, så er det 9000 pluss strøm og pluss internett. Man går på videregående! Og så det trippelte i depositum.»

«Pris og standard. Skulle være noe mer på utleiere – at du ikke bare kan være utleier, at det må være noen kriterier, noen rammer.»

«Du er kanskje ikke fornøyd med hva du får, men du må være det. Og prisen, i hvert fall hvis du er alene.»

Når man skal i praksis i forbindelse med studiene: «Man må finne seg en leilighet der man skal i praksis i noen måneder. Leiligheten på studiestedet står tom. Hvilken student har råd til to leiligheter?» «’Jeg har jo jobb her.’ Du må bare slutte i jobben, for praksis kommer først. Det er helt ubrukelig, det systemet der, det fungerer ikke.»

Ungdommene ønsker blant annet flere utleieboliger, både for studenter og andre, bedre kontroll med utleierne, og aller helst en forhåndsgodkjenning av utleieboliger, med en anbefaling om hvilket prisnivå som kan regnes som rimelig:

«En type tredjepart som hadde godkjent leiligheter.»

«Denne kan du ikke leie ut for mer enn 2000, for den er ikke verdt mer.»

«Det burde være strengere lover og regler. Det burde være inspeksjon av alle boliger som ligger ute på leiemarkedet. De som ligger ute på finn.no, det burde være et krav om at de har blitt inspisert. Det bør være en viss kontroll over leilighetene som leies ut, for det er så mye søppel der ute. Det er altfor dårlig, så mye. De nettsidene som tillater at man legger ut, må ha dette beviset på at det har vært en inspeksjon.»

«Flere studentboliger, boliger generelt. Det er ikke alle som studerer, alle som får disse godene.»

«Det er sikkert mange som hadde protestert på det, men at leie var styrt av staten. Bortsett fra dem som tjener penger, tror jeg de fleste lider under leiemarkedet.»

«At standarden på leilighetene var verdt den prisen som blir satt.»

«Rømningsveier.» «Brannalarmer som fungerer.»

Om Ungbo: «Kanskje det også er et problem, at ingen har hørt om det.»

«Da jeg bodde alene i Gamlebyen, hadde jeg egentlig fulle rettigheter til bostønad, men jeg visste ikke at det fantes. Trenger en ny og annen måte å få ut ting på enn pamphlet-veggene på videregående. Veldig ærlig så er ikke det reelle problemet mangel på info – vi hadde ikke hatt noe behov for ekstra info hvis utleierne bare hadde gjort det som var riktig.»

«Det er også videregående elever. Når staten heller ikke vil øke borteboerstipendet nok, blir man avhengig av å jobbe på samme tid, men det er ikke mange jobber som vil ta imot noen som er under 18 år.»

«Bedre lønn, høyere studielån.»