Innspill fra fire ungdommer i Ungdomspanelet per oktober 2024.

Ungdommene fremhever hvordan mangel på erfaring, bekjentskaper og kunnskap om arbeidsrett og skatt gjør det vanskelig å være ung arbeidstaker. Mange opplever blant annet at deres rettigheter ikke blir ivaretatt på arbeidsplassen.

Ungdommene beskriver et behov for bedre opplæring og kunnskap om skatt og arbeidsrett. Likevel er arbeid viktig for dem, først og fremst økonomisk, men også for å føle at de bidrar.

Flere av ungdommene i panelet har møtt på utfordringer som ung arbeidstaker, og for lite erfaring eller kunnskap om arbeidsrett går igjen:

«Det kreves arbeidserfaring og referanser, og hvordan skal du ha det når du ikke har hatt jobb før? Hvis ikke du har det, MÅ du kjenne noen. Det er skikkelig catch22. Det er umulig.»

«Selv etter min første jobb var det vanskelig. Fordi sjefen husket meg ikke, og jeg fikk ikke noen bekreftelse eller noe. Ingen ville gi meg verken attest eller referanse. Så jeg satt der igjen, og ingen ville ha meg. For jeg satt der uten bevis eller referanser, så det var som å starte på null igjen. Jeg visste ikke at jeg hadde krav på å få attest, men vet det nå i ettertid. Jeg har mast så mange ganger på arbeidsattest, men får det aldri.»

«Skatt! Hvor mye skal man betale, skal man ha tabell eller prosent, skal man ha frikort? Spesielt hvis man ikke har lært økonomi hjemmefra, for man lærer ingenting om det på skolen. Jeg vet enda ikke hvordan jeg gjør skatten min ordentlig. Det er ingenting av opplæring på hvordan vi skal klare oss økonomisk i livet, det er ikke alle som er så heldige å ha foreldre som kan lære de det. Og det er noen som bor i hybel fra veldig tidlig av, på ungdomsskolen. Det er en så vesentlig ting av voksenlivet at det burde være en del av pensum.»

«Det å være kvinne var vanskelig for meg. Jobben var veldig gubbete. Jeg ble satt til å lage kaffe, steke vafler, osv. Jeg var bare 15 år. Å bli utsatt for det når du er 15 år er veldig tøft, og de sa bare: «men det er bare for å være artig, det er bare sånn vi prater her».»

«Jeg kjente veldig på det med klær. Jeg hadde jobb i butikk, hvor man måtte se anstendig ut. Men hvordan skal du gjøre det, når du ikke har råd til å kjøpe deg nye klær, eller ikke har sånne klær fra før?»

«Det burde være sånn at alle får uniform gratis. Det skulle vært en ting på alle arbeidsplasser. Gi ekstra i lønn, mer enn den klesgodtgjørelsen man får. Den holder ikke til noe! Jeg må ha uteklær, gummistøvler, ull, osv. i barnehagen jeg jobber i, så får jeg rundt 1100,- som skal holde til alt dette? Det irriterer meg grønn.»

«Jeg jobbet på en bensinstasjon i 1,5 år uten kontrakt. Jeg startet med alt for lite lønn. Det er helt vilt og ikke lov i det hele tatt. De utnyttet meg i 1,5 år. Jeg sluttet på dagen, og da kunne de ikke ta meg på noen ting, fordi jeg ikke hadde kontrakt. Det var jo fordelen i ulempen.»

Ungdommene trekker frem viktigheten av å ha en jobb, hovedsakelig på grunn av det økonomiske, men også for det sosiale og å føle seg nyttig:

«Det er mye sosialt, så det er viktig at det er bra miljø. Hvis ikke jeg trives på jobb, kan jeg ikke være på jobb.»

«Jeg har hatt litt forskjellige jobber, men har nå i to år vært utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, og nå først for to uker siden begynte jeg i ny arbeidspraksis. Det å jobbe for meg er noe av det viktigste. Og det å trives på jobb er essensielt for meg for å tørre å gå på jobb. Jobb har vært en så utrolig stor del av livet. Det å trives på jobb, trives med sjef og kollegaer og det sosiale gir en god arbeidsplass. Man må det også for å ha inntekt.»

«For min del, den situasjonen jeg er i nå, så jobber jeg for å ha tak over hodet og mat på bordet. Råd til å leve, og å vite at jeg tar del i noe. Ikke bare bruker andre sine penger via NAV, ikke det at det er noe dumt, altså. Men det er fint å føle seg nyttig. Men på samme måte er situasjonen min litt kjip. Jeg jobber meg nesten i hjel i barnehage og får dritt betalt, og har råd til akkurat det jeg trenger. Har ikke råd til sosiale aktiviteter som venner gjør. Økonomien strekker ikke til. Føler meg litt tvunget til å jobbe. Arbeidsmarkedet er vanskelig, jeg finner ikke en jobb jeg ville trives i som gir bedre betalt. Da må jeg ta en hel haug med utdanning, så jeg kanskje kunne fått pedagogstilling. Penger har alt å si.»

«Personlig har jeg vært ute av arbeidslivet pga. sykdom, jeg sa opp jobben fordi jeg ikke hadde samvittighet til å sykemelde meg, og traff veggen. Det var en veldig tung periode i livet. Det å ha dårlig økonomi, det å ha økonomiske belastninger. Til tross for alt det andre som har skjedd med meg opp igjennom livet av dårlige opplevelser, den økonomiske situasjonen det har satt meg i, og den gjelda jeg har opparbeidet meg, gjeld for lege og psykologtimer, telefon, inkasso på inkasso. Økonomiske belastninger er det tyngste jeg har stått i. Og det har jeg stått i, i over ti år.»

«For meg har jobb vært mer tvang enn at jeg har hatt lyst. Ting fungerer ikke helt, det er mye jeg skulle ønske var annerledes. Og jeg vet ikke hvordan det vil bli. Jeg gikk jo på en smell i fjor, så det er fremdeles veldig ferskt. Jeg vet ikke om jeg kan klare å fungere med en ordentlig jobb igjen. Med tanke på alt annet man har vært igjennom i livet, så skal dette komme på toppen.»

«Min største redsel er å bli ung ufør. Ikke fordi det er noe shame, men hvordan skal jeg klare å spare opp til hus, hvordan skal jeg klare å stifte familie, nyte livet og dra på ferier? Den summen er ikke noe å juble av. Det begrenser livet ditt.»

Ungdommene trekker frem at mer kunnskap om arbeidsrett og fagorganisasjoner kunne gjort utordringene færre:

«Man burde lært om lover og regler! Det er veldig mange som blir utnytta, og som bryter lover og regler. Spesielt når du er ny og ung, da er det ikke lett å vite alt hva som gjelder. Alle har opplevd det. Taushetsplikt, krav, hva jeg har rett på, hva arbeidsgiver har krav på å vite ved sykemelding for eksempel. Det har ikke lov å gi info om deg videre. Skulle lært mer om lover og regler, og rettigheter du har som arbeidstaker.»

«Det burde vært mer opplæring i hva arbeidslivet går ut på. Generelt mer om personlig økonomi. Det er mange som lærer om det fra foreldre, men det er ikke tilfellet for alle.»

«CV og søknad. Noen har det på skolen, men for mange er denne opplæringen for dårlig, og må bli bedre. Jeg fikk det til, men måtte finne ut av det på egenhånd.»

«Vite tidlig hva en fagforening er, og at du bør organisere deg. Heldigvis ble jeg organisert før det skjedde noe på jobben med sjefen. Jeg visste ingenting av hva jeg hadde rett på, men heldigvis hadde jeg fagforeningen.»

«Hvis noen bryter arbeiderrettighetene dine kan man si ifra til fagforeningen. Det skal jo også være tillitsvalgte på jobben, men hvem er det? Hvordan kontakter du de? Hva gjør du om du ikke kommer overens med de? Hvem kan du da gå til?»

«Sjefen min var bestevenn med tillitsvalgt. Jeg kunne ikke gå til tillitsvalgt eller til noen. Hadde jeg visst om fagforening kunne kanskje de ha hjulpet meg, men jeg visste ikke om det.»

«Kanskje det kunne vært et slags ombud? Et helt uavhengig organ, det hadde vært til veldig stor hjelp. Spesielt på små steder hvor alle kjenner alle. Et sted hvor man kan føle seg trygg på at det man deler ikke blir delt videre.»