Jula barna ønsker seg

Jula barna ønsker seg

Hva er barns råd for en god jul – hva ønsker de mest fra foreldrene og andre voksne?

Fra barn i 1. til 7. klasse

Varm takk til elever ved Haneborg skole, Bryne skule, Stokmarknes skole, Aursmoen skole, Melbu skole, Kråkstad skole, Løken skole og Lægreid skule!

Det aller viktigste

Barna ønsker at voksne skal være til stede – både fysisk og mentalt – og legge bort telefonen. De er bevisst på foreldrenes alkoholbruk og ønsker moderasjon. De ønsker inkludering av alle, mindre stress og regler, og at foreldre engasjerer seg i aktiviteter sammen med barna.

Det aller viktigste budskapet er at barna setter pris på kvalitetstiden sammen med familien. Som ett barn uttrykte det: «Det fineste foreldre kan gjøre sammen med barna sine om julen å være med dem, bruke tid med dem og være til stede for dem.» Dette enkle budskapet går igjen i svarene fra barn på tvers av alle aldre og bakgrunner.

Det er i grunnen så enkelt som dette: «Vera snille med alle og vera til stede».

Barnas råd for en god jul

1. Prioriter å være sammen med barna

Det aller viktigste er å bruke den viktige anledningen jula er til å være sammen og ha tid til hverandre. Mange barn framhever nettopp betydningen av ro, hygge og nærhet som noe av det fineste med jula: «Familie er viktigst», «Kos og julefest, «At man skal ha det hyggelig og gøy», «Kose seg med familien», «At alle har tid til å leke», «Ha god julestemning». Det betyr også å legge bort jobb og hverdag så mye som mulig: «Slapp av når du kommer hjem», «vise at de bryr seg om barna og være sammen med dem» og «Være mer sammen med barna og mindre på jobb».

2. Forbered jula sammen med barna

Tradisjonelle juleaktiviteter står sentralt i barnas svar om hva de liker best med jula. Julegaver, julekalender, julestrømpe og julemat nevnes ofte – men mange understreker at det å være sammen med familie, storfamilie og venner er det aller viktigste. Julestemning er også viktig, med julemusikk og julelys – «ventetiden, julemusikk og gode familieminner».

Mange barn framhever betydningen av at barna får delta og at man gjør noen av forberedelsene sammen: «At barna får delta i pyntingen», «Pynte sammen og pynt med ting barna dine har laget», «Pynte til jul sånn at det blir fin stemning og pynte sammen», «Gjøre alle ting sammen med barna», «Lage pepperkaker sammen», «Gjøre noe barna elsker», «Hente juletre sammen». Her er det mange fine råd!

Noen av de mest populære aktivitetene er:

  • Spise god mat, kanskje også lage den sammen – og kanskje «dra til besteforeldrene mine lillejulaften og spise grøt»
  • Kjøpe gaver sammen
  • Pynte juletre sammen – nevnes av barn i alle aldersgrupper
  • Bake pepperkaker og lage pepperkakehus sammen
  • Se på julefilmer, særlig «Tre nøtter til Askepott» og Disney-jul der «alle sitter og ser på det sammen»
  • Ha julequiz og juleverksted
  • Gå rundt juletreet sammen
  • Gjennomføre juletradisjoner som familien har etablert

3. Vær moderat med alkoholinntaket

Flere barn er tydelig opptatt av foreldrenes alkoholbruk i julen. De gir råd som: «Ikke bli full! Velg drikke som er alkoholfritt», «Ikke drikke så mye hvis du har barn som er små», «Ikke drikke så mye alkohol (max 1 glass vin/øl)». Dette viser at barn er bevisst på og påvirket av foreldrenes alkoholkonsum. Ingen barn bør være i en situasjon hvor de føler at de trenger å gi sine foreldre råd om alkoholinntak.

4. Legg bort mobiltelefonen

Mange barn tar opp manglende tilstedeværelse fra de voksne på grunn av mobilbruk og sosiale medier: «At alle ser på telefonen», «Vente på at foreldre blir ferdige på sosiale medier før man f.eks. kan spise», og gjennom råd som «ta bort telefonen mens de er sammen med barna».

Det er uheldig at voksnes mobilbruk påvirker barnas opplevelse av julen negativt – men også lett å gjøre noe med. Vi foreslår noen timers mobilpause hver dag – og aller mest på julaften!

5. Unngå stress – alt trenger ikke å være perfekt

Flere barn uttrykker bekymring for stress, og at foreldrene ikke klarer å ha fokus på barna: «Kulde, stress og kaos», «Jeg liker alt unntatt stresset i julen», «At foreldrene mine er sinte», «Ikke stress med mat, ta det som det kommer». I stedet for å stress, ønsker barna at foreldrene skal «Leke», «Bruke tid med barna», «Være ekstra snille», «Ikke bli sinte på barna», «Være positive», «Være engasjerte og spørre om vi skal finne på noe» og «Gjøre noe som alle vil». Kanskje også «Ha litt færre regler enn man pleier i jula».

Det kan være lett å bli stresset av alt som skal gjøres i jula. Husk at for barna er det mye viktigere at de voksne klarer å slappe litt av, enn at alt som handler om hus og mat er akkurat som foreldrene forestiller seg at det bør være. Alt trenger ikke å være perfekt. Faktisk er det nettopp det – at man roer ned julejaget og koser seg med barna – som kan være det egentlig perfekte.

6. Si til barna at du er glad i dem

Det er kanskje det aller enkleste rådet, om samtidig det mest grunnleggende – «At de voksne må si at de er glade i meg». Bruk gjerne anledningen til å si det enda litt oftere enn du pleier.

Aktiviteter som barna framhever

  • Utendørsaktiviteter: Leke ute i snøen (hvis det er snø…), ake, gå på ski, stå på skøyter, lage snømann, bygge i snøen, ha snøballkrig, gå på tur sammen – aktiviteter som gjerne må avsluttes med kakao og/eller vafler
  • Spill og lek: Spille spill sammen (både brettspill og digitale spill), leke sammen generelt
  • Samtaler: Mange barn fremhever betydningen av gode samtaler og det å dele minner. Noen ønsker gjerne at foreldre deler julehistorier fra sin egen barndomsjul, og at de sammen lager gode minner som barna vil huske når de blir eldre. Ett barn sier det slik: «Drikke gløgg og høre på hva pappa har gjort tidligere i livet sitt.»
  • Kulturopplevelser: Gå på julemarked, dra på kino eller juleshow / teater, dra på juleshopping sammen
  • Overraskelser: Noen overraskelser og litt kreativitet kan gjøre ting morsommere – det trenger ikke være noe stort: «Kom med en overraskelse – noe man ikke forventer», «Alltid ha en overraskelse på lur», «Vær kreativ med gaveinnpakningen».

  • Rampenissen og at «nissen kommer»
  • Snø, aking og leke i snøen, lage snøballer og snøballkrig
  • Pynte med lys ute, leke sammen og kose seg
  • Pynte juletreet og gå rundt det
  • «Sjekke hva rampenissen har gjort»
  • «Sitte på fanget til julenissen» og kanskje «dra i skjegget til julenissen»
  • «Sette ut grøt til nissen» og «skrive lapp til julenissen»
  • Lage og spise pepperkaker.
  • Lage julepynt
  • Eventuelt «Se katten klatre i juletreet» og «knuse pepperkakehus»
  • Ferie og «å ha fri»
  • Spesielle opplevelser: kino, badeland, julegavehandling, teater
  • Stå på ski/snowboard
  • «Prøve gavene jeg fikk»

7. Støtt opp under barnas omsorg for andre

Barna viser stor omsorg for at alle skal ha det bra i jula. De gir råd som: «Ingen skal være alene», «Passe på at alle har noen å være sammen med», «Vi må ikke bare tenke på oss selv», «Invitere folk hjem til seg». Noen er også bekymret for «At de som er i krig ikke får feiret jul». Dette viser bevissthet om andres situasjon, og er viktige impulser å støtte opp under. Hvis man har mulighet til det, kan man invitere noen som er alene, eller donere en gave til noen som ikke har så mye.

8. Hvis familien ikke lever sammen lenger – prøv å finne løsninger som er bra for barna

Flere barn uttrykker sorg og savn knyttet til familiesituasjonen: «Jeg liker ikke at pappa ikke er sammen med meg» , «At pappa ikke er der.» Andre barn beskriver det slik: «At mamma og pappa ikke er sammen», «Aldri får feiret med hele familien pga skilsmisse», «At en ikke kan være sammen med søsken/halvsøsken» eller «At noen i familien ikke kan komme på besøk».

Det er viktig at foreldre som ikke lever sammen lenger, tenker gjennom hvordan de kan organisere høytider – og hvordan de skal snakke om dem – på en måte som lar barna få den trygge, gode opplevelsen de fortjener. Les gjerne Julefeiring og delt bosted – Voksne for Barn og Kjære mamma og pappa, om å ha skilte foreldre

Noen barn savner familiemedlemmer som ikke lever lenger. Jula kan være en tid der man husker dem man har hatt det fint med før. Det er viktig å gi plass til slike følelser, og snakke åpent om dem.

Les også:

Om å vokse opp i fattig familie

Når mamma og har utfordringer med rus eller psykisk sykdom

Kjære mamma og pappa, om å ha skilte foreldre

Lurer du på noe?

Julie Gulbrandsen 5

Julie Guldbrandsen

Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no