Hva er konsekvensene av å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt, og hva bør samfunnet gjøre? Ungdomspanelet svarer.
Sandra, Bendik, Celina og Louise fra Voksne for Barns ungdomspanel svarer.
Hva betyr det i praksis å vokse opp i en fattig familie?
- Ikke ha de samme fritidstilbudene, klærne, maten i kjøleskapet eller elektronikken. Alt i dagens samfunn koster penger, og mangel på midlene som mange andre har, gjør at man havner utenfor som fattig. Man går glipp av så mye som lavinntektsfamilie, man går glipp av viktige deler av barndommen – og voksenlivet.
- Man havner utenfor, både på skolen og sosialt. Man kan ikke være med på de samme tingene som andre, og får ikke de samme klærne.
- Du har ikke mulighet til å delta på alt andre gjør. Og man har ikke økonomiske midler nok til å takle hverdagen.
- Mange har jo lyst til å være med i aktiviteter, men familien har ikke råd til det, dermed faller barnet ut av aktiviteter. Barn kan også være veldig slemme med hverandre, og plukker på de som ikke har råd til de fineste klærne, leker og mat.
- Det å ikke ha penger i barndommen påvirker den unge videre, man blir kanskje ikke så god på å disponere penger. Noen kan bli redde for å bruke penger, mens andre kan få et overforbruk.
Hvilke konsekvenser kan det ha for barns psykiske helse?
- Det første jeg tenker, er at det går utover det psykiske fordi du føler deg mindre verdt, og at det kan gå over i mobbing fordi du ikke har det samme og ikke kan være med på alle ting, fordi du er i en annen situasjon enn de andre.
- Det kan ha store konsekvenser fordi du kan bli utestengt fra mange sosiale settinger.
- Når man vokser opp med lite penger, og blir plukka på på grunn av det, gjør det noe med hvordan man tenker om seg selv.
- Det å vokse opp i en lavinntektsfamilie preger barn på kort og lang sikt. De kan slite på skolen, som da påvirker muligheten til å få utdanning og jobb. Helsa kan bli dårligere, astma og allergier kan utvikles av dårlige boforhold.
- Klassetilhørighet, eller mangel på det, er avgjørende for barn. Begrenset tilgang på ressurser, atferdsproblemer og ingen mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, gjør et barn mindre attraktivt som venn.
- Summen av alt dette kan vises som helse -og atferdsproblemer. Hyperaktivitet, søvn -og følelsesmessige problemer, samt vanskelighet med å samhandle med andre. Større sannsynlighet for å utvikle depresjon, angst, og atferdsproblemer. SEKS ganger større sannsynlighet enn hos andre barn.
Hvilke tiltak fungerer best / trengs det mer av?
- Det skal være likt og rettferdig for alle barn! Like muligheter. Fritidstilbud og skolemat er det essensielle. Da er man i større grad sikker på at barnet i hvert fall får i seg ett godt måltid hver dag, og at de får deltatt på de samme aktivitetene som de andre barna i lokalsamfunnet, der de får truffet vennene sine.
- Det trenges mer fritidsaktiviteter, enten mer støtte til det, eller at man får det gratis. Husk at fritidsaktivitetene skaper relasjoner, og gjør at barna unngår å komme i feil miljø.
- Det er viktig med økonomisk veiledning til foreldrene. En liten glipp kan gjøre så mye i en allerede stram økonomi. Det går utover så mye hvis man glemmer en regning, og det gjør også barna bekymret.
- Det trenges mer informasjon om dette i skolen, til barna. Det må være obligatorisk at elever lærer om familieøkonomi, og at det kan være store forskjeller på hva familier har av penger, og at dette ikke er noe barna kan noe for. At elevene lærer at det er noe som heter fattigdomsgrense, og hva det betyr. Dette kan være med å forebygge mobbing.
- Det finnes steder der man kan fylle en pose med billige matvarer, og det er et godt tiltak for barnefamilier. Mat er dyrt!
- Økte trygder og økonomisk veiledning til foreldre er gode hjelpemidler, det er helt klart.
- Økte trygder og økonomisk veiledning for voksne burde også vært en mulighet, men det er ikke tiltak som hjelper barnet direkte. Man kan aldri være sikker på at pengene eller opplæringen/veiledningen kommer til å være til fordel for barnet. Det skulle vært et tiltak der man kunne hente ut fysiske ting: matkasser, klær, elektronikk (pc/nettbrett til skolearbeid) og barneleker/utstyr. Da vet man i større grad at tingene går til det de skal.
- Det er viktig å forminske det klasseskillet som eksisterer nå!
4. april 2024.