Familiefattigdom

Familiefattigdom

Mange barn i Norge vokser opp i fattigdom, med begrenset tilgang på livsnødvendigheter, til skade for livskvalitet og psykisk helse.

Fra Ungdomspanelet

Sandra, Bendik, Celina og Louise svarer per april 2024, supplert med innspill fra Bendik, Celina, Fanny, Henriette, Louise, Maj, Malin, Patrick, Sandra, Stian og Thea per november 2024.

Oppsummering

Barn og unge som vokser opp i en familie som opplever lengre perioder med fattigdom, vil ofte oppleve en redusert livskvalitet på en rekke områder samtidig. Det handler om alt fra ustabil tilgang på mat til sosialt utenforskap, med både kortsiktige og langsiktige konsekvenser for den psykiske helsen.

For mange barn som vokser opp med fattigdom, fortsetter utfordringen inn i ung voksen alder, når de eksempelvis skal studere og forsøke å etablere seg på egen hånd, med familier som kan ha begrensede muligheter til å hjelpe dem.

Hva
betyr det i praksis å vokse opp i en fattig familie?

Familiefattigdom handler om en oppvekst hvor barn mangler det mange andre barn tar for gitt, som mat, klær og tilgang på fritidsaktiviteter:

«Ikke ha de samme fritidstilbudene, klærne, maten i kjøleskapet eller elektronikken. Alt i dagens samfunn koster penger, og mangel på midlene som mange andre har, gjør at man havner utenfor som fattig. Man går glipp av så mye som lavinntektsfamilie, man går glipp av viktige deler av barndommen – og voksenlivet.»

«Man havner utenfor, både på skolen og sosialt. Man kan ikke være med på de samme tingene som andre, og får ikke de samme klærne.»

«Du har ikke mulighet til å delta på alt andre gjør. Og man har ikke økonomiske midler nok til å takle hverdagen.»

«Mange har jo lyst til å være med i aktiviteter, men familien har ikke råd til det, dermed faller barnet ut av aktiviteter. Barn kan også være veldig slemme med hverandre, og plukker på de som ikke har råd til de fineste klærne, leker og mat.»

«Det å ikke ha penger i barndommen påvirker den unge videre, man blir kanskje ikke så god på å disponere penger. Noen kan bli redde for å bruke penger, mens andre kan få et overforbruk.»

«Utstyr til skoleunger, når det er snakk om ulike turer, som ski og sykkel: Hvis man ikke har dette fra før av, hvor skal man få dette? Sykler er dyre, skiutstyr er svindyrt. Det er ikke alle plasser som har dette til utlån, hvis man ikke bor i storbyer. Skoler skal være gratis, men det er de ofte ikke. Men det er så sjelden i året, så man tenker at man ikke må ha det, men så må man likevel. En tiåring som ikke får være med på en sykkeltur, fordi sykkelturen koster 3-4000 kroner. Kunne man låne mellom ulike skoler?»

«Må nedprioritere sunn mat fordi det er dyrt. Det går ut over skoleprestasjoner og alt.»

«Alt er så dyrt at man velger heller å spise en sjokolade. Det har gått fra en anbefaling om fem frukt og grønt til åtte om dagen. Hvem i all verden har råd til så mye, når det er så svindyrt som det er?»

«Skal vi spise næringsrikt, er det veldig vanskelig. Vi har begynt å lage hjemmelagde smoother. Det er dyrt, men har begynt med det for å få i oss vitaminer. Det er veldig viktig, egentlig, for oss å spise sunt. Det er veldig mange folk som oss, i vår generasjon, som har mye angst og depresjonsproblemer, og å spise riktig er viktig. Når det ikke er lett fordi man ikke har tid, i hvert fall studenter, fordi det er dyrt – det gjør det veldig vanskelig. Det øker presset på psykisk helse-tilbudet, som heller ikke er veldig bra i Norge.»

«Jeg skal nå ut i praksis, og må slutte i jobben. Da vil det gå i billigmat og skiten på matbutikken. Jeg skal inn i en 80-prosentstillingsjobb, det kommer ikke til å gå bra verken for kroppen eller psyken.»

Hvilke
konsekvenser kan det ha for barns psykiske helse?

En oppvekst i fattigdom kan ha alvorlige psykologiske skadevirkninger både på kort og lang sikt:

«Det første jeg tenker, er at det går utover det psykiske fordi du føler deg mindre verdt, og at det kan gå over i mobbing fordi du ikke har det samme og ikke kan være med på alle ting, fordi du er i en annen situasjon enn de andre.»

«Det kan ha store konsekvenser fordi du kan bli utestengt fra mange sosiale settinger.»

«Når man vokser opp med lite penger, og blir plukka på på grunn av det, gjør det noe med hvordan man tenker om seg selv.»

«Det å vokse opp i en lavinntektsfamilie preger barn på kort og lang sikt. De kan slite på skolen, som da påvirker muligheten til å få utdanning og jobb. Helsa kan bli dårligere, astma og allergier kan utvikles av dårlige boforhold.»

«Klassetilhørighet, eller mangel på det, er avgjørende for barn. Begrenset tilgang på ressurser, atferdsproblemer og ingen mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, gjør et barn mindre attraktivt som venn.»

«Summen av alt dette kan vises som helse -og atferdsproblemer. Hyperaktivitet, søvn -og følelsesmessige problemer, samt vanskelighet med å samhandle med andre. Større sannsynlighet for å utvikle depresjon, angst, og atferdsproblemer. SEKS ganger større sannsynlighet enn hos andre barn.»

Ungdommenes ønsker

  • Økte NAV-satser for familier som er avhengige av økonomisk støtte.
  • Gratis skolemat, så alle barn får minst ett godt og sunt måltid hver skoledag.
  • Flere fritidsaktiviteter som er gratis, eller har sterkt reduserte kostnader.
  • Mer utdeling av nødvendigheter som mat og klær.
  • Oftere tilbud på sunn mat, ikke bare usunn mat.
  • Økonomisk veiledning til foreldre.
  • Opplæring om fattigdom i skolen, for å motvirke mobbing.

Hvilke tiltak fungerer best / trengs det mer av?

Det er behov for et bredt spekter av tiltak, fra å øke satsene styrke samfunnets innsats på flere områder som spiller inn på barn og unges oppvekst: tilgang på mat (inkludert sunn mat), fritidsaktiviteter

«Det skal være likt og rettferdig for alle barn! Like muligheter. Fritidstilbud og skolemat er det essensielle. Da er man i større grad sikker på at barnet i hvert fall får i seg ett godt måltid hver dag, og at de får deltatt på de samme aktivitetene som de andre barna i lokalsamfunnet, der de får truffet vennene sine.»

«Det trenges mer fritidsaktiviteter, enten mer støtte til det, eller at man får det gratis. Husk at fritidsaktivitetene skaper relasjoner, og gjør at barna unngår å komme i feil miljø.»

«Økte trygder og økonomisk veiledning til foreldre er gode hjelpemidler, det er helt klart.»

«Det er viktig med økonomisk veiledning til foreldrene. En liten glipp kan gjøre så mye i en allerede stram økonomi. Det går utover så mye hvis man glemmer en regning, og det gjør også barna bekymret.»

«Hvor er informasjonen til de voksne, hva de kan gjøre? Kurs eller rådgivning? Hjelp til å få det bedre.»

«Det trenges mer informasjon om dette i skolen, til barna. Det må være obligatorisk at elever lærer om familieøkonomi, og at det kan være store forskjeller på hva familier har av penger, og at dette ikke er noe barna kan noe for. At elevene lærer at det er noe som heter fattigdomsgrense, og hva det betyr. Dette kan være med å forebygge mobbing.»

«Det finnes steder der man kan fylle en pose med billige matvarer, og det er et godt tiltak for barnefamilier. Mat er dyrt!»

«Hvorfor er det masse tilbud på potetgull og sjokolade, men nesten ingenting på grønt og sunt?»

«Økte trygder og økonomisk veiledning for voksne burde også vært en mulighet, men det er ikke tiltak som hjelper barnet direkte. Man kan aldri være sikker på at pengene eller opplæringen/veiledningen kommer til å være til fordel for barnet. Det skulle vært et tiltak der man kunne hente ut fysiske ting: matkasser, klær, elektronikk (pc/nettbrett til skolearbeid) og barneleker/utstyr. Da vet man i større grad at tingene går til det de skal.»

«Se ikke bare byen, se distriktene. Det er like mye fattigdom som det er i storbyen. Alt er ikke som i Oslo. Oslo har kanskje ungdomsklubber. Alt er like dyrt, men det er kanskje mer lavpristilbud i storbyene.»

«Jeg savner litt å høre om fritidskortet. Det ble borte veldig, veldig fort.»

«Mer støtte til ting som Bua.»

Om Bua: «Vi har så mange av dem i Oslo, og vi ser den støtten bli brukt til absolutt alt. En gutt på sparkesykkel som får gjøre det han har lyst til, fordi han får det på Bua. Hadde vært flott å se også i distriktene.»

«Mer gratis tilbud til unger. Man blir ikke engang informert om det som finnes. Hvor er informasjonen? I mange familier jeg vet, må ungene slutte å gå på aktiviteter, fordi de ikke har råd til det lenger. Konsekvensen er at man blir ensom. Man kan jo gå ut og leke og sånne ting, men det er enklere for noen å gå til et sted hvor det er planlagt.»

«Det er viktig å forminske det klasseskillet som eksisterer nå!»

Lurer du på noe?

Julie Gulrdbrandsen

Julie Guldbrandsen

Faglig ansvarlig, Ungt nettverk og Ungdomspanel
Telefon: 997 10 523
E-post: julie@vfb.no