Forelder og rusavhengig

Alle foreldre vil det beste for barna sine, også foreldre med rusproblemer. Samtidig vet vi at det kan være litt ekstra vanskelig å være forelder om man også er avhengig av rus.

Noen vil sikkert si at det beste du kan gjøre for å hjelpe og støtte barnet ditt, er å bli frisk, slutte å bruke rusmidler, eller andre ting som vil løse situasjonen. Men du vet imidlertid at å komme ut av det ikke alltid er enkelt. Sannsynligvis har du også det som mål, og er kanskje i gang med et arbeid for å nå dette målet. Men i mellomtiden skal du fortsatt være forelder og skal klare dette på best mulig måte.

Sett deg inn i barnets situasjon

Når man selv har vanskeligheter, er det lett for at man tenker mer på seg selv enn på andre. Det er en menneskelig egenskap, og helt forståelig. Men som forelder er det viktig at man også tenker på barnets situasjon, og prøver å sette seg inn i hvordan ens egne og familiens problemer påvirker barnet.

Noen tips:

• Barn har behov for nærhet og kontakt, både fysisk og psykisk. Noen ganger kan voksne oppleve dem som klengete og masete. Kanskje har du selv mer behov for tid for deg selv? Tenk på hvordan du kan i møtekomme begge behov.
• Barn setter pris på små tegn på oppmerksomhet og at man bryr seg. En klem, et vennlig ord, et spørsmål om hvordan barnet har det – kan ha stor betydning. Slike små tegn kan en som regel finne plass til, selv om man selv er sliten.
• Tenk over hvordan barnet kan ha opplevd spesielle hendelser, eller hvordan barnet opplever situasjonen hjemme. Kan noe av dette skape usikkerhet og angst, eller virke forvirrende?
• Tenk over din egen opptreden når du er sammen med barnet: Blir jeg sint? Er jeg lei meg? Virker jeg uinteressert eller avvisende? Hva kan dette i tilfelle ha å si for barnet, og hvordan barnet opptrer?

Snakk med barnet

Det å snakke med barnet er en god idé av flere grunner. Ved å snakke sammen kommer dere nærmere hverandre. Du får innblikk i det barnet har sett og opplevd, du kan oppklare misforståelser og forstå bedre hva barnet ikke forstår og kanskje trenger hjelp til å bearbeide videre.

I mange familier med utfordringer vet vi at familiemedlemmene kommuniserer dårlig med hverandre. Hvordan er dette i din familie?

Bekreft barnets opplevelser og følelser

Barn som forstår det som skjer i familien, som får snakket om det de har sett og sine følelser og opplevelser knyttet til det, mestrer bedre skyldfølelsen, skammen og uforutsigbarheten som gjerne følger med det å ha en utfordring i familien.  Dette blir sannsynligvis ikke borte, men ved å snakke med barna om det kan de få bekreftet sine opplevelser og følelser, noe som vil gjøre hverdagen lettere for dem.

Les mer: Hvordan snakke med barn om følelser.

Vår oppfordring er at du snakker med barnet ditt. Kanskje kjenner du at du ikke klarer det uten at du selv har noen å prate med både i forkant og underveis. Tenk derfor gjennom hva du behøver av støtte og sørg eventuelt for å skaffe deg det før du går i gang.

Det er ikke meningen at foreldrene skal fortelle barnet om alle sine livserfaringer og problemer, eller at barnet skal få rollen som en fortrolig venn eller venninne. Barnet skal heller ikke dras inn i noen form for behandling eller terapi rettet mot foreldrene. I de samtalene vi snakker om her, er det barnets behov og barnets beste som er utgangspunktet.

Unngå hemmelighold

Alt for mange foreldre prøver å holde utfordringen hemmelig. Det gjelder også den forelderen som ikke har utfordringen, og det skjer gjerne i beste mening: Foreldre vil beskytte barnet, og tror det skjer ved at barnet vet minst mulig. Men barn oppfatter mer enn vi aner, og de aller fleste barn i en familie med utfordringer aner problemet. Hvis foreldrene prøver å skjule det, blir dette en ”pseudo-hemmelighet” som ikke har annen funksjon enn at den skaper usikkerhet og misforståelser.

Vi vil også oppfordre deg til å sørge for at andre som har mye med barnet ditt å gjøre vet noe om barnets hjemmesituasjon. Ikke for å tilfredsstille deres nysgjerrighet, men for at de skal kunne legge bedre til rette for barnet ditt. Det er viktig at for eksempel barnehage eller skole møter barnet på en anerkjennende og bekreftende måte, spesielt når det er vanskelig hjemme. Åpenhet om problemer er i de aller fleste tilfeller et gode.

Vær realistisk

Det er viktig at du er påpasselig slik at du ikke skaper ny usikkerhet og nye misforståelser hos barnet ditt. Det kan lett skje dersom du opplever at det er nødvendig å rettferdiggjøre problemet eller komme med løfter om at det går over. Det er i de fleste tilfeller bedre å si at man er usikker på om, og når, en klarer å bli kvitt problemet, enn å proklamere når det vil skje! Det siste kan legge enda en stein til byrden. Sett at det ikke går?

Vær konkret

Det er alltid viktig for barn å få snakke om ting de lurer på, men fornuftig å ta utgangspunkt i noe som er konkret. Å hjelpe barnet til å snakke om en hendelse eller en bestemt situasjon, er en god start for å kunne gå videre til å spørre hva barnet tenkte eller følte i forhold til det som skjedde. Noen barn trenger god tid til å snakke om fakta knyttet til det de har sett, før de kan snakke om hva de opplevde eller følte. Når barn gir sine opplevelser og følelser et uttrykk er det av stor betydning at de ble anerkjent og bekreftet av oss voksne. Særlig når det er opplevelser som har virket skremmende eller har gjort dem usikre.

Rollen som foreldre er ikke å forsøke å ta usikkerheten eller redselen bort, men bekrefte barnas opplevelse og følelse. Ved å gi anledning til å sette ord på det som har skjedd, eller det som foregår hjemme, vil barnet ha mye bedre mulighet for å forstå det som skjer og ikke bebreide seg selv.

Voksne for Barn har som utgangspunkt at alle foreldre vil det beste for sine barn. Ingen foreldre ønsker at barna deres skal lide eller ha det vondt. Men samtidig vet vi at foreldre flest synes det er vanskelig å være goden nok foreldre. Og vi vet at når en eller begge foreldrene er rusavhengige, vil dette kunne gjøre det enda vanskeligere å være en god forelder. Her finner du noen råd som kan gjøre det litt enklere. 

Når blir rus et problem for familien? 

En vanlig definisjon er:

Når bruken av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer) hos et av familiemedlemmene er så stor at det virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, eller belaster og forstyrrer de følelsesmessige båndene mellom familiemedlemmene – da foreligger det et rusproblem i familien.

Fokuset er på konsekvensene av rusproblemet for de andre familiemedlemmene, mer enn på selve rusproblemet.

Mer konkret betyr dette at bruken av rusmidler hos mor eller far kan føre til at det blir vanskelig for eksempel å:

• stå opp om morgenen
• hjelpe barnet med frokost
• lage middag, rydde
• følge opp lekser
• stille på foreldremøter på skolen eller i barnehagen
• ha styr på økonomien
• ha sosial omgang med andre.

Alle disse forholdene kan naturlig nok få konsekvenser for hvordan barnet ditt har det.

Se også:

• Hvordan barn opplever rus
• Hefte skrevet av barn og unge «Skriv for livet»
• Film: Hvem kan hjelpe Jesper?
• Film: —og hvem ser Johanne?