Det er ikke alltid så enkelt å lese barnets tanker og følelser, så det kan være lurt å være ekstra oppmerksom på barnet i etterkant av en skilsmisse.
Når foreldre skilles, medfører det både følelsesmessige og praktiske utfordringer for barnet som er involvert. Reaksjonene vil naturlig nok variere med barnets alder og hvordan de blir møtt. Den tryggheten og støtten barnet får fra foreldrene, er essensiell i denne sammenhengen.
For mange barn vil denne omveltningen i livet gå bra, mens andre vil reagere negativt på skilsmissen og alt den fører med seg av endringer. For noen familier har tiden før selve bruddet også vært vanskelig, spesielt om konfliktnivået har vært høyt. Kanskje har foreldrene vært for opptatt av sine egne problemer, og har hatt lite tid og overskudd til å vie barnet nok oppmerksomhet. Det er naturlig at konfliktene som fører fram til skilsmisse, gjør foreldrene slitne og nedfor, og da kan det være vanskelig å samtidig fungere godt i oppdragerrollen. Står du midt i en livskrise, er det ikke like lett å få med seg om femåringen slår jevnaldrende eller at femtenåringen oppsøker rusmiljøer.
Kropp og sinn påvirkes
Barn er følsomme for stemningen rundt seg og vil reagere emosjonelt om ting ikke er helt som det skal hjemme. Kanskje vil barnet få kroppslige reaksjoner, vise sinne, tristhet eller avvise foreldre og søsken. Det er ikke alltid så enkelt å forstå hva barnet forsøker å fortelle oss, derfor er det lurt å være ekstra oppmerksom på barnet i etterkant av skilsmissen.
Når barn utsettes for store påkjenninger, kan det få såkalte psykosomatiske reaksjoner, det vil si kroppslige forandringer eller plager knyttet til følelseslivet. Kropp og sinn påvirker hverandre i stor grad; alle kroppslige forstyrrelser kan føre til en psykisk reaksjon, og alle psykiske reaksjoner kan gi smerter og ubehag i kroppen.
Les også: Råd til bonusforeldre
Noen vil ta et steg tilbake
En omveltende livsendring som det en skilsmisse jo er, vil kunne føre med seg en rekke reaksjoner hos barnet. Det kan gi kroppslige plager som hodepine og magesmerter, samt søvnproblemer som nattskrekk og mareritt.
Noen barn vil også ta et steg tilbake. Ved belastende opplevelser som flytting eller skilsmisse, hender det at barn som har sluttet med bleie, tar et trinn tilbake i utviklingen og begynner å tisse og bæsje på seg igjen. Barnet kan også trenge mer oppmerksomhet og klengete på voksne. Dette omtales gjerne som regresjon, tilbakevending til et tidligere atferdsmønster. Slik oppførsel kommer av at virkeligheten blir så vanskelig at barnet ikke kan mestre den på det modenhetsnivået det befinner seg.
For eldre barn og ungdom vil skilsmissen og tiden etterpå kunne føre til behov for å ta avstand til foreldrene, trekke seg tilbake eller opptre utagerende. Også når det gjelder de store barna er det viktig å følge med på barnets fysiske og psykiske helse.
Les også: Hvordan fortelle at dere skal skilles
Ikke la barnet komme i skvis
En ting som er viktig å passe på i etterkant av skilsmissen, er å ikke bruke barnet som «våpen» i de voksnes konflikt. Forholdet til egne barn er så verdifullt, og nettopp derfor hender det at sinte ekspartnere av og til fristes til å bruke denne relasjonen til å såre hverandre. Skilte par kan for eksempel prøve å begrense hverandres mulighet til å treffe barna. Dette kan føre til smertefulle konflikter for barnet, som jo elsker foreldrene og vil være lojal mot begge. Det er heller ikke uvanlig at barn prøver å spille rollen som megler mellom foreldrene. Barn føler seg truet av konflikten og er desperate etter å gjøre noe med den, og derfor tar de rollen som rådgivere og dommere. Men dette er en altfor stor oppgave for et barn, og vil bare føre til ytterligere problemer. Hvis du merket at barnet ditt prøver å være en mellommann mellom deg og ekspartneren din, bør du ta det som et tegn på at konfliktnivået er for høyt. Her må hensynet til barnet gå foran.
Omsorg for barna etter samlivsbrudd
Etter et samlivsbrudd kan barnet enten bo fast hos en av foreldrene eller hos begge, avhengig av hva slags fordeling foreldrene blir enige om. Foreldre som går fra hverandre og har barn under 16 år må møte til mekling for å få hjelp til å lage avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna.
Det finnes ingen fasit på hva som er best for barn når foreldrene går fra hverandre. Men barn har noen grunnleggende behov dere som foreldre bør ta hensyn til. Uavhengig av bosted, er det viktig for barnets psykiske helse at det beholder god kontakt med begge foreldrene også etter skilsmissen.
Ta ansvar for kommunikasjonen
Det er viktig for barn at foreldrene vet hva som hender i livet deres uavhengig av hvem av foreldrene de er sammen med. Dette gjelder både det som skjer i barnehagen, på skolen og på fritiden. Noe vil barnet fortelle om på eget initiativ, men barnet skal ikke måtte ta ansvaret for å være budbringer mellom foreldrene sine. Det er dere foreldre som må ta ansvar for å informere hverandre om stort og smått.
Barnets grunnleggende behov
Forutsigbarhet
De fleste barn har behov for forutsigbarhet, og dette kan være utfordrende når barnet må forholde seg til to hjem. De trenger å vite hvem de skal være hos, i hverdagen og i ferier. Det skaper forutsigbare og trygge rammer for barnet.
Stabilitet
Det kan være krevende for barn å stadig flytte mellom to hjem. På den ene siden trenger barnet så få skifter som mulig. På den andre siden trenger de hyppig og jevnlig kontakt med dere begge. Små barn trenger vanligvis hyppigere kontakt med begge foreldrene enn det ungdom gjør.
Lytt til barnet
Barn har rett, men ikke plikt, til å si sin mening om situasjonen de er i og til å bli hørt av foreldrene sine. Det er viktig at dere tar hensyn til barnas interesser og behov. Jo eldre barna er, jo større innflytelse skal de ha på eget liv.