7,3 % av norske elever oppgir at de i en eller annen form har blitt utsatt for mobbing (2022). Voksne for Barn har i samarbeid med forskere på OsloMet gjennomført det toårige pilotprosjektet «Supportgrupper i skolen».
Tiltaket er en løsningsfokusert tilnærming til inkludering og forebygging av mobbing.
Målsettingen med Supportgrupper i skolen er å bidra til at elever som ikke trives, blir utestengt eller opplever mobbing, får hjelp så raskt som mulig gjennom å gi ansatte i skolen et konkret verktøy.
– Oppmerksomheten rettes mot det som kan styrke og beskytte den utsatte eleven. Man snakker om hva medelevene på eget initiativ kan bidra med for at eleven skal få det bedre, sier Nina Grindheim, fagkoordinator i Voksne for Barn.
Får påvirke
Målgruppen er elever på 5.–7. trinn som opplever å være utsatt, og jevnaldrende (fem til åtte elever). Disse inviteres til å delta i en supportgruppe som møtes ukentlig for å styrke og støtte medeleven. Den utsatte eleven får selv påvirke hvilke supportelever de ønsker å ha med.
– En ressursperson fra skolen, det kan være sosiallærer, lærer eller helsesykepleier, inviterer noen elever til å delta som supportelever. Denne forteller elevene at skolen har et ansvar for at alle har det bra på skolen, men spør om supportelevene kan hjelpe, forklarer Grinheim.
Det viktige er å vekke empati for hvordan andre kan oppleve skolehverdagen og gi deltakerne en opplevelse at deres bidrag har betydning. Heitmann, Kvarme og Valla (2022) fant i piloteringen at supportelevene følte seg betydningsfulle, at de var stolte og glade for å kunne hjelpe en medelev.
Oppfølgingssamtaler
Den utsatte eleven er ikke med på møtene med supportgruppa, men har egne møter med ressurspersonen på skolen. Gjennom disse oppfølgingssamtalene sikres det at supportgruppa bidrar positivt, og at eleven opplever en forandring til det bedre.
– Erfaringsmessig har man tre til fem møter med supportelevene for å sikre at den utsatte eleven har fått det bedre og at endringene har «satt seg», sier Grindheim.
Dette er et lavterskeltilbud der medelever frivillig kan bidra som supportelever for å skape et inkluderende miljø for alle på skolen.
Barn velger atferden som er tryggest, og nå er det tydelig at det å være omsorgsfull og inkluderende har blitt en positiv rolle og noe han mestrer.
Lærer ved Osloskole
Forskningsresultater fra pilotprosjekt 2020–2023:
Heitmann, Kvarme og Valla (2022) oppsummerer i artikkelen A Path to Inclusiveness at de utsatte elevene fikk nye venner og følte seg inkludert i det sosiale fellesskapet. Elevene opplevde det utfordrende å vise sårbarhet, men alle satt igjen med en positiv erfaring.
God informasjon og støtte fra ressurspersonene var viktig for at alle elevene opplevde medbestemmelse og for å få en positiv opplevelse. Flere av supportelevene trakk frem betydningen av det sosiale fellesskapet, at det hjalp dem til å utfordre seg selv. Med gruppa i ryggen ble det lettere å si ifra hvis de var vitne til ugreie episoder. Alle elevene opplevde også at klassemiljøet bedret seg som en konsekvens av supportgruppas initiativer. Erfaringene fra pilotprosjektet viser at arbeidet kan styrke og endre gruppa som elevene er en del av og supportelevene spesielt. tiltaket kan hjelp elever ut av uhensiktsmessige roller og styrke disse elevenes prososiale ferdigheter.
Artikkelen Support group for at bullied schoolchild: A case study er et dybdeintervju med både en foresatt til en utsatt elev samt foresatt til supportelev, en utsatt elev og en supportelev. Supporteleven var en av dem som utestengte utsatte elev. Gjennom dybdeintervjuene beskriver Heitmann, Kvarme og Valla (2022) hvordan metoden er løsningsfokusert. Metoden skaper mulighet til å støtte den utsatte eleven, hjelpe elever vekk fra uhensiktsmessige roller, samt å bruke elevenes foresatte som ressurs.
Pilotprosjektet er finansiert av Partnerskap mot mobbing, Anthonstiftelsen og Kavlifondet.
Forskerne ved OsloMet har som mål å gjennomføre en større kvatitativ effektevaluering fra 2024–2025.
Metoden er utviklet av Sue Young fra Hull i England, hvor den har hatt god effekt. Det samme gjelder i Sverige.
Vil du har mer info om «Supportgrupper i skolen», ta kontakt med Tora Ween eller Nina Grindheim.
