Det er her jeg bor

Om heftet

Barn og unge utgjør en stor andel av kommunens innbyggere, og de er storforbrukere av kommunens tjenester.

Gjennom de ulike fasene og årene av sin barndom, er alle barn omfattet av helsestasjonens tjenester og vil være elever ved en av kommunens skoler. De aller fleste er også barnehagebarn og brukere av kommunens kultur- og fritidstilbud. Noen barn og familier trenger av ulike årsaker bistand eller oppfølging av pedagogisk, sosial, fysisk eller psykisk art. Atter andre trenger et helhetlig og koordinert hjelpetilbud i sin kommune, ofte i samarbeid med instanser utenfor kommunen.

Alle disse tjenestene henger sammen og skaper, sammen med fysisk utforming, de oppvekstvilkår kommunen tilbyr sin barne- og ungdomsbefolkning.

Kommunene har de siste årene fått større og flere oppgaver tillagt sitt ansvarsområde. Hjelpen skal gis der barna er, så tidlig som mulig, på et så lavt nivå som mulig. Samhandlingsreformen har inkludert kommunene i behandlingskjeden på en helt ny måte, og det er større krav til samarbeid, helhetstenking og involvering. Folkehelse skal inn i kommuneplanleggingen på en tydeligere og mer bevisst måte enn tidligere. Med økt aktivitet, og ikke nødvendigvis mer ressurser, følger også et større behov for god, helhetlig og treffsikker planlegging.

Noen vil hevde at det i slike situasjoner ikke er rom eller kapasitet til å tenke medvirkning. Vi hevder det motsatte. Ved å involvere ekspertene (les: barn og unge selv), og ta utgangspunkt i de behov kommunens barn og unge i realiteten har, blir man mer treffsikker i de planene man legger og de tilbudene som utformes.

Vanligvis er det naturlig å tenke at den som har skoen på vet best hvor den trykker, og at det er lurt å spørre kunden hva den trenger før en bygger et hus eller lager en ny tjeneste. Hensikten med å planlegge ut fra et barneperspektiv er den samme – å skape kommuner med kvalitativt gode tilbud for barn, ut fra barnas behov. Å inkludere barneperspektivet i kommunens planleggingsprosesser, og la barn og unge medvirke på en reell måte, kan gi kommunal planlegging en helt ny dimensjon.

Så om det gjelder privat eller offentlig utbygging, planlegging av tiltak for utsatte grupper eller handlingsplaner for et bedre psykososialt læringsmiljø i skolen, kort sagt all slags planlegging i kommunen, bør man derfor alltid tenke; – hvordan berører dette barn og unge? Hvordan skal vi inkludere barnas kunnskap og innspill i planleggingsprosessen?

Barn og unge kan være viktige bidragsytere i det kommunale planleggingsarbeidet. Men for å få til dette, hviler det et ansvar på de voksne i forhold til å invitere, inkludere og tilrettelegge. Ikke minst hviler det et ansvar i forhold til å ville lytte og lære.

Vi har laget denne håndboken i håp om at den kan gi inspirasjon til å ta dette ansvaret, og til å se at det ikke er en umulig, men snarere en berikende og spennende oppgave! Da vil målet om trygge oppvekst vilkår og trygge barn være i sikte. I et folkehelseperspektiv er dette et svært godt argument!