Hva mener barn og unge
Innledning
Hvordan er det å være på skolen når man har for mye å tenke på? Hvordan skal du klare å følge med i undervisningen når angsten tar overhånd, eller du har det så vondt at du ikke klarer å komme deg opp av senga om morgenen? Når du føler deg ensom, utenfor og annerledes? Når ingen skjønner hvordan du har det?
Voksne for Barn jobber for at alle barn i Norge skal ha en god psykisk helse og gode oppvekstsvilkår. Alle barn og unge skal bli inkludert og oppleve tilhørighet til familie, venner, i fritidsaktiviteter og på skolen.
Vi prioriterer arbeid i skolen, da dette er hverdagsarenaen til alle barn. Vi møter mange unge som deler sine erfaringer og kommer med forslag til hva som er viktig å gjøre for at skolen skal være et godt sted for læring og utvikling. For alle. Også når man ikke har det bra.
Voksne for Barn har i mange år jobbet med Drømmeskolen som er en tiltaksmodell for god psykisk helse, livsmestring og et inkluderende skolemiljø. Sammen med deltakerskolene har vi utforsket hvordan skolen kan bli en inkluderende og trygg arena for læring og tilhørighet. Elever har fortalt oss hva som hindrer dette og beskrevet hva en drømmeskole er for dem.
Gjennom Drømmeskolen har vi hatt et flerårig samarbeid med Eikelund videregående skole, som er en skole for elever med psykiske vansker. Deres erfaringer og råd er viktige i den felles satsingen for å skape en skole for alle. Basert på deres innspill, har vi derfor laget dette hefte for å dele med ansatte i skolen, elever, skoleledere, skoleeiere og politikere.
Medvirkning og inkludering er viktige mål i den overordnede læreplanen. Fokus på livsmestring, inkludering og psykisk helse i skolen har fått forsterket betydning i lys av koronapandemien og inngripende smitteverntiltak. Her er et konkret bidrag til dette arbeidet.
En stor takk til elever og ansatte som har delt erfaringer, og til elevene som har illustrert dette heftet!
«Jeg skjønte ikke hvorfor andre fikk det til og ikke jeg. Det var som om andre kunne spilleregler jeg ikke hadde blitt lært.»
Det som var vanskelig
Elevene vi snakket med har ikke hatt det bra på skolen. De beskriver en skoletid, fra barneskole til videregående skole, som har vært preget av negative erfaringer og utfordringer. Disse opplevelsene har hatt innvirkning på deres mulighet for å lære. Det har påvirket trivsel og den psykiske helsen negativt. Av og til har konsekvensene blitt så store at de ikke har klart å komme på skolen.
Her er områdene de unge selv trekker frem som strevsomme:
VENNER OG SOSIALE RELASJONER
› Mobbing
› Utestengelse
› Ensomhet
› Lite aksept for å være annerledes og skille seg ut
› Lite hjelp fra skolen til å skape gode, trygge vennskap
› Press på karakterer, utseende, kropp og sex
MANGLENDE FORSTÅELSE OG STØTTE FRA LÆRER
› Manglende kunnskap og kompetanse hos de ansatte i skolen om hva som er viktig for en elev med psykiske vansker
› Direkte krenkende adferd
› Mangel på dem som ser «bakenfor oppførselen»
› For mye oppmerksomhet rettet mot det elevene ikke kan
› Å ikke bli lyttet til og tatt på alvor
› Liten evne til å forstå og tilrettelegge
› Irettesettelse og kjeft
› Mangel på tiltak for å sikre et godt skolemiljø, for eksempel gjennom organisering av undervisningen
Å IKKE KJENNE SEG GOD NOK
› Opplevelser i skoletiden har preget både selvfølelse og selvbilde
› Liten forståelse for å være annerledes og det å ha psykiske vansker
› Det ble i for stor grad satt søkelys på hva de ikke fikk til
«Man hilser når man kommer, så man ser, uansett om man vil
snakke eller ikke den dagen, at man skjønner at man blir sett,
at jeg eksisterer. Et lite smil og et nikk bare.»
En skole rustet for utvikling
Elevene på Eikelund videregående skole har alle psykiske helseutfordringer og har opplevd at det har vært vanskelig å gå på ordinær skole. De beskriver at de har fått en ny hverdag og en reell mulighet til å gjennomføre skolen som elever på Eikelund. Siden 2018 har skolen brukt Voksne for Barns tiltak «Drømmeskolen» for å forsterke og sette i system akkurat det som elevene peker på som viktig for å ha det bra på skolen. For å kunne lære, utvikles og for å kunne rommes. Også med en psykisk lidelse.
Vi har spurt elevene om hva som er annerledes, hva som er bra og hva man helt konkret kan gjøre for å lage en skole som er for alle. Vi begynte med å undersøke hva elevene mener er kjennetegn på en god skole.
Den gode lærer
Mange nevner lærerstøtte og personlige egenskaper hos læreren som avgjørende i arbeidet med å skape en god skolehverdag.
Mange elever trekker frem læreregenskaper som å beholde roen uansett, tåle å bli avvist og at elevene har en dårlig dag. Det viktigste er å møte elevene på en anerkjennende måte og gi dem tro på at ting løser seg.
Aksept og anerkjennelse
Mange av elevene forteller om hvor viktig det er å føle at man blir akseptert når man er på skolen. De vektlegger betydningen av at det er toleranse for ulik dagsform og prestasjon. De understreker verdien av at noen har tro på deg og at man vil hverandre det beste. De peker på humor og romslighet som viktige ingredienser i en slik skolekultur.
Tilpasning
Alle elevene som har bidratt snakker om det å ha gode og dårlige dager. Vi spurte hva de tenker skal til for å klare skolen også på de dårlige dagene og hva som er mulig å gjøre for at en dårlig dag kanskje kan bli litt bedre. Deres svar er at tilpasning er helt avgjørende. De trekker frem ambivalensen i det å ville bli kjent og det å være sosial og samtidig beskytte seg selv og ikke utsette seg for utfordringer. Flere har for eksempel sosial angst.
Å kobles på og kobles sammen
Å være ung og ha psykiske vansker innebærer at man iblant opplever ensomhet og utenforskap. Elevene på Eikelund forteller at de ønsker at skolen skal være noe annet enn alenelivet som de ofte har hjemme og på fritiden. De vil gjerne bli trukket med, de vil at andre har forventninger til dem om å bidra til fellesskapet. Samtidig behøver de også innimellom å bli skjermet. De ønsker å bli sett og være i aktivitet.
«Vi har jo en lærer som er utrolig flink til
dette her. Da vi begynte å snakke om Game
of Thrones, så knyttet hun det bare inn i
sosiologifaget. Når noen sporer av helt, og så
knytter læreren det til faget, det er jo veldig
gøy, da!»
Tivsel tilhørighet og aktivitet
Elevene har mange konkrete innspill til hva som kan gjøres for å bedre trivsel på skolen. Rådene handler om hva skolen kan gjøre og hva de som elever kan bidra med:
› Mulighet for aktiviteter – puslespill, bøker, du kan sitte og tegne eller pusle puslespill, så kan andre komme og være med, det er åpent å komme og snakke om ting, eller gjøre noe.
› Trenger ikke nødvendigvis å snakke heller, holde på med noe, men være sammen bare.
› Det er bra at det er lov å bruke fidgets. Det hjalp meg og gjorde at jeg klarte å konsentrere meg og være til stede.
› Jeg ville sagt hei til alle folk jeg så. Det er det letteste, helt basic.
› Det viktigste er at vi hilser på hverandre, smiler til hverandre, sier hei. At alle prøver på det så mye de klarer. For dem som har en dårlig dag kan det bety ekstra mye.
› Hvis man har vært borte fra skolen en liten stund, at man sender melding med «Hei, nå er det en stund siden du har vært her, hadde vært hyggelig å se deg igjen på mandag». Da blir det litt sånn «Oi, noen spør faktisk om jeg kan komme, liksom»
