Konflikt

Forord

BARN I KONFLIKT – eller skal vi kalle det krig? Mange av konfliktene barn står i handler om voksne som kriger seg i mellom og hvor barna blir stående alene på den emosjonelle slagmarken. Krig foregår på mange nivåer, og en følelsesmessig dyp konflikt oppleves kanskje enda mer inngripende i et barns oppvekst enn en ytre krig. Å stå i en fiendtlig situasjon over tid – mange ganger hver dag, er svært ødeleggende for barns utvikling. Voksne for Barn er bekymret for disse barna, og valgte derfor dette som tema for Barn i Norge 2017.

Barn i Norge 2017 viser ulike konflikter som barn berøres av i sin oppvekst. Konflikt mellom parter i en omsorgssvikt situasjon, konflikt mellom foreldre etter et samlivsbrudd, vold i familien, barn som rømmer fra krig – og slik kan vi fortsette.

Det er vi voksne som skaper disse vanskelige oppvekstforholdene for barn. Vi har også ansvar for å få løst konfliktene.
Det kan være vanskelig å oppdage hva som skjer. Barn er lojale og forteller ikke om hvordan de har det. Dessuten forstår de voksne ofte ikke barns forsøk på å si noe heller. Et likhetstrekk for alle situasjonene vi tar opp i rapporten er at det er voksne som er opphavet til konflikten og de lar barna stå midt i stormen. De voksne kan bli så opptatt av sin konflikt at de ikke ser hvordan barna har det.

Artikkelen «Omsorg i konflikt» forteller om tre konfliktsituasjoner som er vanlige i fosterhjemsarbeidet; når foreldrene er uenige en plassering og benytter rettsapparatet for å få avgjørelsen omgjort, eller når et barn må bytte fosterhjem på grunn av problemer der de er, og til sist og veldig vanlig – samarbeidsvansker mellom de voksne rundt barnet i fosterhjem. Det er viktig å belyse hvordan barna har det i slike situasjoner slik at man også kan få en innsats for å forebygge konfliktene. Barna har hatt det vanskelig i utgangspunktet og det er helt uholdbart at uroen og konflikter preger livet deres også videre.

Et fellestrekk i konflikter rundt barn, er at kommunikasjon rundt det barnet opplever er vanskelig. Selv om man snakker samme språk. Det blir desto vanskeligere når barnet snakker et annet språk. Irmelin Kjelaas og Ketil Eide belyser nettopp de kommunikasjonsmessige utfordringene vi har i vårt møte med enslige asylsøkerbarn i artikkelen «Vi skal ha fest hver dag». De er alene og språket er en barriere for at vi skal forstå ordentlig disse barnas opplevelser og erfaring – hvordan de har det.

Vi har også en artikkel om et prosjekt ved Familiekontoret i Vest Agder, «Barn ut av foreldrekonflikten». Der arbeides det med foreldre i høy konflikt etter samlivsbrudd og barnas stemme løftes frem. Barna lider under at foreldrene ikke klarer å bevege seg fra par til bare å være foreldre på en positiv måte og uten å demonisere den andre forelderen. Dette er omsorgssvikt overfor barna. Bør barnevernet i større grad involveres i disse sakene? En større innsats med megling og gruppe tilbud er en god start for å få færre slike saker.

Familievold er fremdeles et tabu, på tross av handlingsplaner og økt innsats og fokus på problemet. Det er vanskelig å oppdage og gripe inn. Familien som skal være barnets trygge base representerer den store utryggheten og gir ingen beskyttelse. Når kommer angrepet – hvordan er det i dag? En uforutsigbar krig med alarmberedskap satt på hele tida. Det eneste forutsigbare er det uforutsigbare. Redsel og frykt er en del av hverdagen. Kerstin Söderströms artikkel «Barn i familiens vold» beskriver hvordan barn forsøker å skape en mening i det meningsløse og fryktelige. Vi må snakke med barna for å oppdage hva de lever i, ta ansvar så de får hjelp men også bistå de og omskrive sin historie slik at de kjenner den igjen – familiens historie slik hun har erfart den.

Forfatteren Gro Dahle har rystet oss tidligere med ærlige skildringer av situasjoner hvor barn har det vanskelig. Vi husker alle «Sinna Mann». I denne rapporten skriver hun om hvorfor hun lager barnebøker om de vonde historiene, og om hvordan hun går frem for å innta barnets perspektiv. Hun fremhever bildeboka som godt egnet til å ta opp vanskelige temaer. På den måten gjør hun barn kjent med at noen barn faktisk har det slik, samtidig som det for noen blir en erfaring om at det finnes andre som har det slik som dem. Slik kan bildeboka være en trøst og en venn for de som trenger det.

Så har vi lurt på hvordan hjernen hos et barn kan bli påvirket av stadig konflikt og stress. Else Marie Augusti har skrevet om «Stress tidlig i livet og hjernens utvikling». Koblingen mellom hjernens utvikling og barnemishandling i nevrovitenskapelig forskning har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Det ser ut for at funn her understøtter psykologisk forskning om sammenheng mellom barns utvikling og stressende oppvekstmiljø. Her bør man ikke være for bombastisk da det er tett sammenheng mellom psykiske vansker og omsorgssvikt, slik at det kan være vanskelig å konkludere om årsak og virkning. Vi bør alle anse nevrovitenskapelig forskning som et supplement til den kunnskapen vi allerede har om barns utvikling i lys av barnemishandling.

Voksne for Barn vil med denne rapporten løfte frem barn som lever midt i disse konfliktene som er voksenskapt. De kan få hele sitt liv preget av disse erfaringene. Vårt mål er at om flere voksne oppdager den emosjonelle krigen hvor det også utøves vold, så vil flere barn få hjelp til en tryggere oppvekst. Da må vi ikke la også den hjelpen preges av konflikt. Barna fortjener at vi ser hvordan de har det og at vi prioriterer deres behov først.

En hjertelig takk til alle bidragsyterne i årets rapport.

Randi Talseth, generalsekretær