Hva mener barn og unge
Innledning
Voksne for Barn snakker ofte med barn om hvordan det er å vokse opp, og hva som skal til for å ha det bra. Dette er en viktig del av vårt arbeid for barn og unges psykiske helse og oppvekstvilkår. For psykisk helse handler i stor grad om hvordan vi har det, ikke minst i oppveksten.
Nesten uansett hvilket tema vi fokuserer på i våre møter med barna, så kommer skole og skolehverdagen opp som noe de selv er opptatt av. Skolehverdagen er en sentral del av oppveksten, og skolen er en arena barn og ungdom selv mener mye om, og ser viktigheten av. Hjemmeforhold, skolemiljø, vennskap osv, henger sammen og påvirker hverandre.
Det er mange som er opptatt av at vi skal ha en god skole i Norge. Men hva mener egentlig elevene selv om hva en god skole og et godt skolemiljø er?
Når elevene snakker om skolen sin og skolemiljøet, er det ulike ting de er opptatt av: De er opptatt av å lære, men de snakker sjelden om matematikk, norsk og naturfag. De snakker mer om hva som må ligge til grunn for at de skal kunne lære. De er opptatt av hva som skal til for å ha det bra på skolen, og snakker mye om mobbing – men kanskje enda mer om venner og vennskap. De er opptatt av lærerne, det å ha trygge voksenpersoner rundt seg, som ser dem og deres ressurser, og som er opptatt av at det skal gå bra med dem. De er opptatt av helsesøster, den de ofte går til når noe blir vanskelig, men som kanskje er til stede litt for sjelden. De er opptatt av å bli hørt, lyttet til og inkludert. De ønsker å kunne være seg selv!
Voksne for Barn har hatt samlinger med elever fra barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring. Ved bruk av PLA-metodikk (Participatory learning and action), har vi arbeidet i grupper med ulike spørsmål knyttet til skolemiljø. Vi håper og tror at resultatet vil være nyttig og lærerikt for alle dere som engasjerer dere i barn og unges skolehverdag, og kanskje særlig for dere som jobber i skolen.
Tusen takk til elever i Asker, Nittedal, Fauske og Oslo som har delt tanker, erfaringer og råd med oss! Takk også til Synnøve og Jonas som har fortalt sine historier, med et ønske om å gjøre en forskjell. Med deres hjelp kan Voksne for Barn formidle viktig kunnskap til alle som skal bidra til å skape en enda bedre skolehverdag for barn og unge over hele landet!
Ta i bruk denne kunnskapen når dere skal budsjettere, planlegge, bygge, undervise og når dere skal være gode og trygge voksne i en god og helsefremmende skole!
«Når rektor spurte om jeg ble mobbet sa han det sånn at jeg følte meg anklaget, som om det var min feil.»
Opplæringsloven
Opplæringsloven kapittel 9a sier at skolen skal arbeide systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Dette er også noe elevene vi har møtt er opptatt av. De sier alle at det er viktig å kunne føle seg trygg og trives på skolen for å lære og utvikles. Det elevene sier underbygges også av forskning fra skolefeltet: elevens trivsel påvirker elevens læring. Gode relasjoner, trygghet og tilhørighet er viktige forutsetninger for læring og motivasjon
Et felles budskap fra de unge, uansett hvilken skole de går på, er at det er viktig å ta opp og bruke mer tid på dette i klassen. Hvis miljøet i klassen er godt, har man en trygg base som er et viktig utgangspunkt når man skal skape et godt skolemiljø.
De elevene som er mest fornøyde med sitt skolemiljø er de som går på skoler som jobber systematisk med dette, de som har lærere som snakker med dem om disse temaene, og de som har flere yrkesgrupper på sin skole, for eksempel helsesøster og sosionom.
«Vi bruker for lite tid på å bli godt kjent med hverandre i klassene. Det hadde vært fint å bruke litt mer tid på å snakke sammen om hvordan vi vil ha det i klassen og sånt.»
Oppskriften på en god skolehverdag
– Det er et godt læringsmiljø i klassen, preget av at man har arbeidsro, at man føler seg trygg på et det er lov å dumme seg ut, og at man tør å be om hjelp når man trenger det.
– Lærerne har sosial og faglig kompetanse og er gode forbilder for elevene.
– De viser at de er engasjerte og at de bryr seg om elevenes livssituasjon i sin helhet.
– Det er et godt forhold mellom elev og lærer, hvor man opplever å bli respektert, sett og hørt.
– Man har gode venner man kan stole på.
– Skolen bidrar til at elevene blir godt kjent med hverandre.
– Det finnes helsesøster og andre voksne man kan prate med, som er lett tilgjengelige og som har god nok tid.
– Skolemiljø og trivsel er et tema man må snakke om på skolen.
«Vi har aldri snakket om hvordan vi har det. Det var et tema de første dagene, men så har det ikke vært snakket om etter det. Tror ikke lærerne har så mye kompetanse på det området. Derfor holder de seg til fag.»
De voksnes rolle
Elevene er opptatte av at det er nok voksne på skolen. Det er viktig å ha noen å snakke med, noen som du kan stole på, og som bryr seg. Det er viktig å vite at det er noen som kan og vil hjelpe dersom man trenger det! Av viktige voksne nevner de både lærere, helsesøster, sosionomer og assistenter.
Relasjonen og interaksjonen mellom lærer og elev er den faktor som har størst betydning for læring. Internasjonal forskning viser at en positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev er avgjørende. En relasjon preget av at eleven får konstruktive tilbakemeldinger, kombinert med en tydelig og strukturert undervisning basert på dialog, spørsmål og oppsummeringer, har stor effekt for læring.
Når vi spør elevene hva dette betyr i praksis, handler det om at læreren ser etter og kjenner styrkene til den enkelte elev og anerkjenner dem. Den gode lærer er også opptatt av andre sider ved eleven, ser hele eleven, og er engasjert og har positive forventninger til sin elev.
«Lærerne er forbilder. Hvis ikke de bryr seg og ikke reagerer når man sier i fra om at man blir mobbet så gir de signal til andre om at det er ok å mobbe. Jeg vil ha en lærer som er helten min, ikke en fiende.»
Om å lære
Alle elevene sier de er opptatt av å lære, og mange er også fornøyde med lærernes faglige kunnskap. Det kan imidlertid være vanskelig å lære dersom man ikke trives, har hodet fullt av andre ting, det er stor uro i klasserommet, eller at det av andre årsaker er vanskelig å følge med eller å forstå det som foregår i undervisningen.
Flere av elevene ønsker å være mer deltakende i forhold til hvordan man lærer best mulig, og mener at lærerne må være mer fleksible og bruke alternative undervisningsformer.
Oppfordringen fra elevene handler i stor grad om å fokusere mer på den enkelte elevs interesser og ressurser, og også bruke elevenes ressurser mer inn i klassen og undervisningen.
«Jeg lurer på hvorfor det aldri var noen som spurte meg hvorfor jeg var så mye borte.»
Når det er vanskelig på skolen
Flere av de elevene vi har snakket med har hatt det veldig vanskelig på skolen. Noen har slitt med å komme seg dit i det hele tatt, noen har droppet ut helt eller delvis, noen har også klart å komme seg i gang igjen med litt hjelp.
De har delt sine tanker om hva som har gjort ting vanskelig. Årsakene til skolevegring og frafall er mange og sammensatte, men mange har pekt på mobbing, både fra medelever og lærere, som en avgjørende årsak.
Det er også flere som forteller at hjemmeforhold påvirker skolehverdagen deres.
«Jeg hadde ingen venner på skolen, og det var ingen voksne som forsøkte å få meg med hverken i gruppa eller i timene. Jeg fikk sitte i fred i timene og kjedet meg, lærte ingenting. Til slutt nektet jeg å gå på skolen, jeg kunne jo ingenting og hadde ikke noe der å gjøre. Jeg ble sittende hjemme og spille PC-spill, det mestret jeg og jeg fikk til og med venner! De voksne forsøkte å løse skoleproblemene med å fjerne spillene mine, men da hadde jeg jo ingenting!»
Synnøves historie
Synnøve har blitt mobbet hele sin oppvekst. Allerede i barneskolen opplevde hun at de andre i klassen ikke ville sitte ved siden av henne, at de frøys henne ut. Hver morgen kom hun på skolen uten at noen hilste eller sa god morgen.
Hun valgte å spise matpakken sin lukket inne på do. Det var bedre enn å sitte sammen med de andre i klasserommet, bedre enn at noen spyttet i maten hennes eller å få høre at hun ikke burde spise fordi hun allerede var tykk nok. Lent over doskålen kastet hun opp av frykt. I friminuttet satt hun ved inngangsdøren med Harry Potter-boken sin. Alene. Ingen ville være vennen hennes. Synnøve var modig. Hun sa i fra. Hun snakket med både rektor og lærer. Hun fortalte om hvordan hun hadde det.
Synnøve prøvde også å få hjelp på annet hold. Hun skrev om situasjonen sin på en nettside hvor unge kunne dele sine opplevelser. Hun var anonym og oppga ikke navnet på skolen sin eller på skolekamerater, men på et lite sted er det vanskelig å forbli anonym. Dagen etter at hun postet historien sin visste alle at det handlet om henne og skolen deres. Synnøve ble kalt inn til rektor, som ga henne beskjed om å fjerne historien, ellers ville han melde henne til politiet for å lyve om skolen. Synnøve var 14 år.
Hun er opptatt av at man skal gå ut med informasjon til barn og unge om hvilke rettigheter de har hvis de blir utsatt for mobbing. De trenger å vite at de har rettigheter og hvor de kan få hjelp.
Synnøve har prøvd å ta livet sitt, første gang da hun var 9 år. Hun har prøvd å ta livet sitt mange ganger. Da hun var 18 skjedde det for siste gang. Hun bestemte seg for at hun skulle klare å leve. Hun forteller også om positive opplevelser som var til hjelp. Hun begynte på folkehøgskole, med lærere som så henne og ikke bare problemene hennes. De viste henne omsorg og at de brydde seg.
Synnøve er veldig opptatt av lærerens rolle, som forbilde og som ansvarlig for hvordan man håndterer situasjoner hvor noen blir mobbet. Hun har opplevd at lærere kan være de som mobber mest, som krenker, ikke bare gjennom det de gjør eller sier, men også gjennom det de ikke gjør. Lærerne hennes snudde ryggen til når Synnøve ble plaget. Når hun sa i fra benektet de at det hadde skjedd eller prøvde å bagatellisere det hun fortalte. Ofte ble skylden og ansvaret lagt over på Synnøve selv. Lærere var også med på å knuse Synnøves selvfølelse. En av hennes lærere fortalte henne at visst finnes det håp for deg også: Vi har jo NAV!
Hun håper at lærere kan lære av hennes historie, at de skjønner hvilke konsekvenser det kan få hvis noen blir utsatt for mobbing og krenkelser. Hun mener at de må bli mer bevisst sitt ansvar og hva de kan gjøre, både for å forebygge at mobbing oppstår og hva som må gjøres når det er et faktum.
Hun vet at mange mener at det hun har opplevd kun er en isolert historie, noe som ikke kan skje igjen eller som er vanlig. Men hun vet at det ikke bare er hun som har opplevd å bli mobbet. Hun har kontakt med mange som forteller om lignende opplevelser og om ting som skjer i dag.
«Venner er det viktigste. De gjør det lettere å takle hverdagen. Du kan dele tanker og bekymringer med noen og det gjør at alt føles litt bedre. Man står ikke alene.»
Vennskap og medelever
Noe som ofte kommer opp som et viktig tema i våre samtaler med barn og unge, er vennskap. Når vi spør om hva som er viktig for å ha det bra, for å kunne vokse og utvikle seg på alle livets områder, så er veldig ofte svaret «venner». Venner har en helt avgjørende betydning i alle livets faser. De redder livet ditt, både bokstavelig og billedlig.
Men mange unge forteller også om ensomhet. De ser at andre er ensomme og de opplever det også selv. En del unge må forlate familie og trygge sosiale nettverk for å gjennomføre videregående skole. Disse står ofte overfor helt spesielle utfordringer. Det er lett å falle utenfor, bli isolert og ensom.
At medelever kan gjøre en forskjell for hverandre, og være av stor betydning for skole- og klassemiljøet, er de helt klare på. Mange har også god erfaring med elevstøtter og elevmegling på sine skoler. Når man skal jobbe for å skape identitet, tilhørighet og trygghet blant elever kan elevene selv ha en viktig oppgave. Spesielt hvis dette kombineres med annet arbeid for å skape et godt skolemiljø. Jevnaldrende kan være positive rollemodeller. De kan bidra til å styrke og utvikle sosiale ferdigheter, selvfølelse og tilhørighet hos yngre elever. Det er også en måte å gi elever trening i å ta større ansvar, og utvikle ferdigheter som leder.
Noen av elevene vi har snakket med har erfaring med at skolen har jobbet systematisk for at elevene selv får en tydelig rolle i arbeidet med å skape vennskap og et godt miljø.
