Ung og psykisk syk

Barn i Norge

Tema: Ung og psykisk syk
Utgivelsesår: 2018
Ansvarlig redaktør: Randi Talseth
Redaktør: Birthe Bratvold
Redaksjon: Svein Øverland, Andreas Høstmælingen, Hilde Aarflot og Karin Källsmyr

Innhold

Unge, sinte gutter
Svein Øverland

Stillasbyggerne
Heidi Svendsen Tessand

Ungdom som strever får hjelp – intervju med fem ungdommer
Alicia Nguyen Ryberg

Vanskelig å få god nok hjelp – intervju med seks foreldre
Alicia Nguyen Ryberg

De som trenger noe mer
Arnhild Lauveng

Barn og unge, psykiatri og samfunn
Søren Hertz

Sju prinsipper og tjueni grep for et psykisk sunnere Norge
Arne Holte

Forord

Voksne for Barn (VfB) utgir hvert år rapporten Barn i Norge. Dette er en samling fag- og dybdeartikler som har som formål å få fram perspektiver som ikke er så mye debattert i media eller andre kanaler. Vi ønsker å bringe ny og oppdatert kunnskap ut til både beslutningstakere og fag­personer som arbeider med barn og unge.

Temaet for Barn i Norge 2018 er «Ung og psykisk syk». Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge har så store psykiske plager at det går ut over deres daglige fungering. Omkring åtte prosent har plager av en slik art at de blir regnet som psykiske lidelser. Ungdata-undersøkelsene viser en økning i depresjonsplager, spesielt blant unge jenter. Vi spør oss hva årsakene kan være. Er det snakk om en reell økning, eller er det rapporteringen som tidligere har vært mangelfull? Vi trenger uansett å vite mer, og de som behøver hjelp, må få det.

Vi er glade for at barn og unge har fått spesiell oppmerksomhet i regjeringens strategi for god psykisk helse 2017–2022, Mestre hele livet. Det er også positivt at strategien blir fulgt opp av en opptrappingsplan for barn og unge. Planen skal dekke helsefremmende og forebyggende tiltak og behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge. Her trengs det en reell opptrapping, ikke minst i lokalmiljøene der barn og unge bor. Vi ønsker i årets rapport å løfte frem noen perspektiver som ellers ikke får så mye oppmerksomhet, med håp om å bidra til positiv endring for barn og unge som sliter.

Svein Øverland skriver om unge, sinte gutter – de skamfulle, triste og desperate guttene, som kan ende opp med å begå overgrep dersom de ikke får hjelp.

Arnhild Lauveng har forfattet «De som trenger noe mer» – om tilbudet for de aller sykeste, og om at de som strever mest, ikke må bli glemt i dagens fokus på forebygging og lavterskeltilbud. Hennes doktoravhandling sammenlikner behandlingstilbud i Norge og Danmark og viser at de aller sykeste har de samme behovene som oss andre for sosial kontakt og noe meningsfylt å gjøre.

Søren Hertz utfordrer oss til å tenke nytt når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien, som han mener har hatt for stort individ- og diagnosefokus. Han er opptatt av at vi i større grad skal se på de sosiale sammenhengene og hvilke muligheter vi kan skape for den unge. «Det mentale lever i det sosiale», sier han.

Vi ønsker også å fremheve gode eksempler. Stillasbyggerne er et prosjekt som har som formål å lage skreddersydde helse- og omsorgstjenester til barn og unge med psykiske problemer under barnevernstjenestens omsorg. «Vi må aldri gi opp et barn», er budskapet. Hvordan kan vi i fellesskap jobbe for og med den unge for å bygge et stillas som holder?

I tillegg vil vi slippe til dem som selv opplever problemene på kroppen. Vi har intervjuet fem ungdommer om deres erfaring med egen psykisk sykdom og hva de mener har vært til hjelp. Vi har også intervjuet seks foresatte om hvordan det er å være pårørende til et barn som sliter, hvilke tiltak som har vært til hjelp og støtte, og hva de savner.

Avslutningsvis har Arne Holte skrevet en artikkel med sju anbefalinger om de faglige prinsippene han mener bør ligge til grunn i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse, og 29 konkrete forslag til tiltak som kan styrke den psykiske helsa i landet.

Regjeringens strategi Mestre hele livet bygger på noen grunnleggende prinsipper for et helsefremmende miljø for barn og unge:
• Alle bør ha tilgang til miljøer med vennskap og sosial støtte og oppleve positive relasjoner til voksne, jevnaldrende og yngre.
• Alle bør få oppleve mestring. Kravene som blir stilt, bør være rimelige i forhold til den enkeltes forutsetninger og muligheter.
• Alle bør få mulighet til å engasjere seg og være med å påvirke sin egen hverdag og sine omgivelser.

Bedre psykisk helse er et resultat av at den enkelte opplever mestring, medvirkning og fellesskap. Dette gjelder alle mennesker – både i og utenfor behandling. Og det gjelder ikke minst for ungdom som selv opplever psykisk sykdom.

Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har bidratt i årets rapport!

Randi Talseth, generalsekretær