Ungdom og psykisk helse

Forord

De nasjonale Ungdata-rapportene har gjennom flere år vist at de fleste ungdommer i Norge er fornøyd med livene sine, har gode relasjoner til foreldre og venner og har et positivt syn på fremtiden. Samtidig har vi de siste årene sett en økende bekymring for psykiske helseplager blant unge. Barn i Norge 2015 –Ungdom og psykisk helse går i dybden på årsakene til ungdoms psykiske plager. Hva spiller inn og er viktig for en god eller dårlig psykisk helse? Hva sier ungdommen selv – og hvilke råd vil de gi som eksperter på egne liv?

Barn i Norge 2015 belyser temaet fra flere vinkler som er viktige innspill både til helsetjenesten, barnverntjenesten og skoleverket. Ungdom og psykisk helse har vært et sentralt fagområde for Voksne for Barn gjennom flere år, blant annet gjennom mange henvendelser fra usikre og bekymrede foreldre med store barn og i våre møter med ungdom som sliter i hverdagen.

Data fra Ungdata-rapporten 2014 viser at fortellingen om «de flinke pikene» som strever på stadig flere arenaer, utfordrer gamle sannheter. Kjennetegn ved ungdom med flest psykiske plager, er foreldre med dårlig råd og lav utdanning, problematisk hjemmeliv i form av fraværende foreldre eller konfliktfylte relasjoner og at materielle og strukturelle forhold fortsatt har betydning for unges psykiske helse.

Undersøkelser blant elever på 1 vgs viser at det sosiale miljøet er viktigst for elever med svake resultater. Blant disse føler jentene seg oversett av lærerne, og guttene opplever mest ensomhet på skolen – og de tenker i sterkest grad på å slutte. Ungdommen føler at de er på feil sted. Skolen må derfor komme elevene i møte. Det er skolen som svikter elevene – og ikke elevene som svikter skolen.

Hva kan bidra til at overgangen fra barn til voksen i barnevernet blir bra, og hva skal til for at unge i barnevernet skal finne sin plass i arbeidslivet? Basert på ungdoms egne erfaringer er gode møter som anerkjenner de unge, en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse. De unge må også anerkjennes som medlemmer av et sosialt fellesskap, eller et lokalsamfunn.

Deres kunnskap må etterspørres, slik at de kan bidra til et større fellesskap i kraft av seg selv. Kan helsetjenesten samhandle bedre med foreldre når en ungdom har en alvorlig psykisk sykdom? Sentrale faktorer er at behandlerne i møte med foreldrene må anerkjenne foreldrekjærligheten, bidra til at de får realisert retten til medvirkning og inkludere foreldre og ungdom i dialoger i utredning og behandling i et solidarisk fellesskap slik at de sammen med behandlerne danner et team rundt den unge pasienten.

Hvordan er det å bli voksen når oppveksten har bydd på noen ekstra utfordringer? Fem ungdommer med tøffe erfaringer tidlig i livet presenterer hva som har vært vanskelig – og hva som har hjulpet. Ulike skjebner – men likevel to ting felles, de fikk tidlig erfaring med å ta vare på seg selv uten den voksenstøtten et barn skal ha og deres søken etter et bedre liv.

En av de fem er en enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan og hans møte med det norske samfunnet etter å ha vært på reise i åtte måneder. Ifølge UDI er det ventet 5 000 unge, enslige asylsøkere til Norge i løpet av 2015. Historien fra den afghanske asylsøkeren viser behovet for å prioritere denne gruppen høyt i bosettingsarbeidet når det gjelder omsorg, helseutfordringer, oppfølging, skole og aktivitetstilbud.

En styrket satsning på forebygging av psykiske problemer hos ungdom, vil kunne gi store samfunnsmessige gevinster og økt livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse for den enkelte. Vi håper denne rapporten både gir ny kunnskap og nye perspektiver som kan medvirke til å gi ungdom god oppvekst.

En stor takk til alle bidragsyterne i rapporten; artikkelforfattere, journalister, fotograf Bo Mathisen, designer Lill-Ann Ellegård, språkvasker og korrekturleser Dag B. Gundersen og referees Berit Grøholt og Mette Ystgaard.

Årets rapport er den 16. i rekken, og artiklene står for artikkelforfatternes egen regning

Randi Talseth, generalsekretær