Hva trenger ungdom for overgangen til å bli voksen?
Vi spurte 17 ungdommer i alderen 17–23 år om hva de opplever at de trenger, både praktisk, sosialt, psykisk og emosjonelt for å klare seg best mulig i samfunnet og i voksenlivet. Svarene de ga både er opplysende, rørende og overraskende – samtidig som de inspirerer.
For enkelhets skyld, og fordi det er et dekkende ord, har vi laget samlebegrepet hverdagskompetanse.
Alle ungdommene, ti jenter og sju gutter, er deltakere i vårt Ungt nettverk, og kommer fra hele landet. I juni 2022 arrangerte vi en helgesamling hvor vi jobbet med spørsmålene.
Ungdommenes erfaringer har vi samlet i rapporten «Hvordan bli rustet til voksenlivet?», under overskriftene:
– Praktiske ferdigheter og viktige valg
– Nærhet, kjærlighet og forelskelse
– Identitetsutvikling
– Relasjoner, vennskap og kommunikasjon
– Å ta vare på seg selv psykisk
Praktiske ferdigheter
Gruppa formidler hvor viktig det er å ha hverdagskompetanse på økonomi, husarbeid og matlaging før man flytter hjemmefra. Noen av ungdommene har lært dette av familien, men en stor andel har tilegnet seg denne kompetansen andre steder, eller gjennom å prøve og feile på egen hånd.
Få det på timeplanen!
Ungdommene er tydelige på at barnehage og skole burde ta mer ansvar for at barn og unge får den hverdagskompetansen de har behov for.
De ønsker seg mer opplæring og undervisning i praktisk økonomi i grunnskolen, og mener at:
> sosial kompetanse, vennskap og relasjoner bør være tema gjennom hele barnehage- og skoleløpet.
> hvordan man kommuniserer godt bør være noe alle elever lærer om, ikke bare de som velger det som fag på en særskilt linje på videregående.
> psykisk helse, kjønn, identitet og seksualitet bør være et eget fag på skolen.
> hvordan man forstår og håndterer følelser endrer seg gjerne over tid. Emosjonell kompetanse bør derfor være en del av undervisningen allerede i barnehage, og holdes fast ved gjennom grunnskole og videregående.
Jeg burde lært meg budsjettering av mat mye tidligere! Det var en måned jeg brukte 9000,- på mat!
Økonomi burde jo være et eget fag som er obligatorisk for alle
Jeg har i grunnen ikke lært noe av foreldrene mine.
Mine «skills» har jeg lært av andre eller meg selv.
Jeg ble med i en teatergruppe, det endret livet mitt. Her møtte jeg et miljø jeg følte meg trygg i. Også traff jeg en fritidsleder som virkelig så meg. Jeg gikk fra å ikke føle meg sett, være utrygg, redd, og uten verdi, til å stå på en scene og snakke foran alle som var der.
Viktige voksenpersoner
Fritidsaktivitetsledere viser seg ofte å være betydningsfulle voksenpersoner i den unges liv, og de lærer bort mye annet også. Flere av ungdommene forteller at det var på fritidsarenaen de opplevde å bli sett og anerkjent for å være den de er, og at dette var et sted hvor det var trygt å være seg selv. Det sier noe om hvor viktig rolle en voksen kan ha.
Voksne som er rundt barn og unge, enten det er i jobb, i barnehage, skole, NAV, barnevernstjeneste, fritidsklubber, eller fritidsaktiviteter må ikke forvente at alle unge har alt de trenger av hverdagskompetanse. Det kan være gunstig å møte ungdom med en bevisst holdning om at man kan ha noe verdifullt å lære bort. Kunnskap om potetkoking, vasking av klær eller andre hverdagstips er nyttig for den som ikke kan det!
Ungdommene ønsker mer åpenhet og rom for å vise og snakke om følelsene sine. Lærere, annet fagpersonell og foreldre må få mer oppdatert kunnskap om barn og unges psykiske helse, kjønn og identitet. Flere aktuelle og alderstilpassede behandlingstilbud etterlyses også.
Familien blir trukket frem som der utviklingen av egen identitet starter. Det er også her man kan og bør lære om kjønnsidentitet. Men om man ikke har den nære relasjonen til familien føles det ikke naturlig.
Ungdommene snakket sammen om hvor de hadde lært eller erfart mest. Flere fremhever fritidsaktiviteter, barnehage og skole og også vårt tiltak Ungt nettverk som steder hvor de opplevde de hadde vokst som mennesker og bygd videre på sin identitet.
Alle bærer ulik sekk med forskjellig bagasje. Du veit ikke hva andre bærer
Jeg skulle lært meg mye tidligere hvordan jeg kan sette grenser for folk. Jeg burde lært det som barn.
Det å ta vare på seg selv psykisk kan være veldig vanskelig, å ha gode relasjoner er alfa og omega.»
Folkehelse og livsmestring
Ungdommene som deltok avsluttet skolegangen i perioden 2018–2023, og det er derfor ikke alle som har vært elever etter at utdanningsdirektoratet lanserte det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i 2020/2021. Mye av det nye innholdet i læreplanen treffer godt i forhold til hva våre informanter etterspør, men det er likevel enighet om at dette er temaer de burde lært mer om på skolen.
Vi følger spent med, og håper å se en positiv utvikling på dette området i fremtiden.
Les også:
Det må jo ha vært min egen skyld (Utenforskapsrapport)