Hvordan bli klar for voksenlivet?

Hva trenger ungdom for overgangen til å bli voksen?

Vi spurte 17 ungdommer i alderen 17–23 år om hva de opplever at de trenger, både praktisk, sosialt, psykisk og emosjonelt for å klare seg best mulig i samfunnet og i voksenlivet. Svarene de ga både er opplysende, rørende og overraskende – samtidig som de inspirerer.

For enkelhets skyld, og fordi det er et dekkende ord, har vi laget samlebegrepet hverdagskompetanse.

– Praktiske ferdigheter og viktige valg
– Nærhet, kjærlighet og forelskelse
– Identitetsutvikling
– Relasjoner, vennskap og kommunikasjon
– Å ta vare på seg selv psykisk

Hvordan bli klar for voksenlivet? 1

Gruppa formidler hvor viktig det er å ha hverdagskompetanse på økonomi, husarbeid og matlaging før man flytter hjemmefra. Noen av ungdommene har lært dette av familien, men en stor andel har tilegnet seg denne kompetansen andre steder, eller gjennom å prøve og feile på egen hånd.

Jeg ble med i en teatergruppe, det endret livet mitt. Her møtte jeg et miljø jeg følte meg trygg i. Også traff jeg en fritidsleder som virkelig så meg. Jeg gikk fra å ikke føle meg sett, være utrygg, redd, og uten verdi, til å stå på en scene og snakke foran alle som var der.

Viktige voksenpersoner

Fritidsaktivitetsledere viser seg ofte å være betydningsfulle voksenpersoner i den unges liv, og de lærer bort mye annet også. Flere av ungdommene forteller at det var på fritidsarenaen de opplevde å bli sett og anerkjent for å være den de er, og at dette var et sted hvor det var trygt å være seg selv. Det sier noe om hvor viktig rolle en voksen kan ha.

Voksne som er rundt barn og unge, enten det er i jobb, i barnehage, skole, NAV, barnevernstjeneste, fritidsklubber, eller fritidsaktiviteter må ikke forvente at alle unge har alt de trenger av hverdagskompetanse. Det kan være gunstig å møte ungdom med en bevisst holdning om at man kan ha noe verdifullt å lære bort. Kunnskap om potetkoking, vasking av klær eller andre hverdagstips er nyttig for den som ikke kan det!

Ungdommene ønsker mer åpenhet og rom for å vise og snakke om følelsene sine. Lærere, annet fagpersonell og foreldre må få mer oppdatert kunnskap om barn og unges psykiske helse, kjønn og identitet. Flere aktuelle og alderstilpassede behandlingstilbud etterlyses også.

Folkehelse og livsmestring

Ungdommene som deltok avsluttet skolegangen i perioden 2018–2023, og det er derfor ikke alle som har vært elever etter at utdanningsdirektoratet lanserte det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i 2020/2021. Mye av det nye innholdet i læreplanen treffer godt i forhold til hva våre informanter etterspør, men det er likevel enighet om at dette er temaer de burde lært mer om på skolen.

Vi følger spent med, og håper å se en positiv utvikling på dette området i fremtiden.


Les også:

Er NAV ungdomsvennlig?

Det må jo ha vært min egen skyld (Utenforskapsrapport)

Ungdom om å bo alene