Høringsuttalelse til Dokument 8:25 S (2023-2024), levert 2. januar 2024.
Innledningsvis ønsker vi å gi honnør til KrF for å løfte denne saken, og vi stiller oss helt og fullt bak argumentasjonen i forslaget.
Vi er samtidig glade for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tatt tak i flere sentrale problemstillinger knyttet til mobilbruk og ukritisk bruk av digitale læremidler i skolen, og at hun har bedt Utdanningsdirektoratet om å prioritere å utarbeide en anbefaling til skolene om å forby bruk av mobiltelefoner. Vi har også forstått det slik at det er åpnet for å etablere et nasjonalt lovforbud på sikt.
Både PISA-undersøkelsens stadfestelse av en nedgang i norske elevers faglige prestasjoner, spesielt blant de svakeste elevene, og den negative utviklingen i barn og unges psykiske helse, jf. resultatene fra Hunt-undersøkelsen, tilsier behov for en ny tilnærming til digitale verktøy som del av den norske skolehverdagen. Vi viser her spesielt til at HUNT-undersøkelsen viser en dramatisk forverring av barn og unges psykiske helse i den perioden sosiale medier har etablert seg som en betydelig faktor i mange barn og unges oppvekst.
Samtidig som vi håper at anbefalingen vil komme på plass i løpet av kort tid og få ønsket effekt, ønsker vi å uttrykke vår støtte til et nasjonalt mobilforbud, som det eneste virkemiddelet som vil sikre tilnærmet lik praksis over hele landet. Et nasjonalt forbud gir også det klareste signalet om samfunnets ønske om å motvirke de negative sidene ved overdreven mobilbruk, slik røykeloven gjorde i sin tid.
Det ser ut til å være bred enighet om at bruk av mobiltelefoner på skolen har en rekke negative sider, både ved å være forstyrrende for det faglige arbeidet og ved å bidra til mobbing og utenforskap. Den primære innvendingen som har kommet mot et forbud, er gjerne at skoler og rektorer heller bør få bestemme dette lokalt, tilpasset lokale behov, eventuelt med innspill fra foreldre og elever. Synspunktet er altså at man lokalt skal kunne velge en tilnærming som gir dårligere læring, mer mobbing for elevene og mindre fysisk aktivitet. Det er til sammenligning ikke slik at det er opp til rektorer eller lokalpolitikere om det skal være tillatt for elever eksempelvis å røyke på skolens område.
Vi ser derfor ingen tungtveiende argumenter som tilsier at dette helt og holdent skal overlates til den enkelte skole. Derimot bør det være rom for at den enkelte skole, med medvirkning fra foreldre og elever, selv finner ut hvordan et forbud skal gjennomføres for at det skal fungere godt.
Mobilfrie skoler handler om å ta bedre vare på barn og unge, og gi dem en bedre skolehverdag. Et nasjonalt forbud er det eneste virkemiddelet som vil forhindre at elever vil oppleve store forskjeller i sin skolehverdag fra kommune til kommune. Selv med en klar anbefaling er det en risiko for at det blir urimelige forskjeller mellom ulike skoler. Når vi vet såpass mye om hva som er best for elevene, er det vanskelig å rettferdiggjøre at noen elever skal nyte godt av at de har en skoleledelse som gjennomfører anbefalingen, mens andre vil komme dårligere ut fordi de tilfeldigvis går på en skole hvor skoleledelsen skulle velge ikke å gjøre det.
Det er viktig å ha med seg at dagens apper er designet for å gjøre barn og unge avhengige. Skolen skal være et sted for å utvikle digital kompetanse. En sentral del av den kompetansen er å lære seg å styre egen bruk av digitale medier. At mange barn og unge i stedet læres opp til at mobilen er noe som til og med hører skoletiden til, ligner et problematisk frislepp. At skolen markerer at det finnes gode grunner til å begrense bruken av mobiltelefoner, kan i seg selv utgjøre en viktig lærdom for elevene, og hjelpe dem med å bygge gode helsevaner der også pause fra skjerm er en naturlig del av hverdagen. Et godt begrunnet forbud bør dermed også ha en bevisstgjørende effekt.
Ifølge en undersøkelse fra Organisasjonen Barnevakten, gjennomført av NLA Høgskolen, er 78 prosent av foreldrene helt eller delvis enige i at skolen bør være en mobilfri sone (62,3 prosent av foreldrene er «helt enige»), og 77 prosent av lærerne mener det samme (inkludert 55 prosent som er «helt enige»). (Skjermet-barndom-RAPPORT.pdf (barnevakten.no)) Vi har også merket oss at det, blant annet gjennom media, rapporteres om positive erfaringer fra elevene selv på skoler som allerede har innført forbud (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/reduserte-mobbing-pa-rekordtid/16289317/).
For Voksne for Barn er det viktig at politikk som utarbeides til beste for barn og unge, har erfaringer og perspektiver fra barn og unge som en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Vi har i august i år tatt opp spørsmålet med Ungdomspanelet vårt, som består av erfaringskonsulenter i alderen 18-25 år. Noen av deltagerne i panelet framhever at mobilen kan være viktig spesielt for barn og unge som står i et utenforskap eller opplever andre utfordringer, fordi mobilen kan gi en trygghet og et sted å «gjemme» seg i skoletiden. Det ble også tatt opp at barn og unge kan ha mye privat innhold på mobilen, og at det kan føles som et brudd på privatlivet hvis mobilen låses inn. Noen mente at det likevel var akseptabelt med et pålegg om at mobilen skal være i sekken, fordi man slik har en trygghet med at man kan ta den opp hvis man trenger den. Andre la mer vekt på at mobilen kan være forstyrrende for den faglige læringen, og at den er «en av de største mobbekildene på skolen», som en av deltagerne uttalte.
Vi har også tatt opp spørsmålet med elevmentorer i vårt tiltak Drømmeskolen (videregående skole). Elevmentorene har likeledes gitt innspill på både positive og negative sider. De tok blant annet opp de negative virkningene mobiltelefoner kan ha på det sosiale livet på skolen og på utviklingen av sosiale ferdigheter (mindre kommunikasjon ansikt til ansikt, mindre blikkontakt, mv.), og som en distraherende faktor som er til skade for læringsmiljøet. Samtidig var flere opptatt av at elevene bør få være med på å utforme de konkrete reglene på hver skole. Flere anså at det først og fremst bør utarbeides regler som innebærer begrensninger på bruken, eksempelvis forbud mot bruk i korte friminutt og forbud mot bruk av apper som SnapChat og TikTok, heller enn et totalt forbud.
Voksne for Barn velger først og fremst å vektlegge hensynene til dem som opplever at mobiltelefonene bidrar til mobbing og utenforskap, samt den negative rollen mobiltelefoner kan spille både med tanke på læring og utvikling av sosiale ferdigheter. Samtidig vil vi understreke viktigheten av å lytte til elevene i forbindelse med lokal implementering.
Vi støtter derfor forslaget om et nasjonalt mobilforbud. Vi ønsker samtidig å understreke viktigheten av at en endring kommer på plass raskt, siden den skadelige effekten på barn og unge skjer nå, og dagens situasjon vil gjøre mer skade jo lenger vi venter.
Med vennlig hilsen,
Signe Horn
generalsekretær, Voksne for Barn
