Høringsuttalelse til Dokument 8:23 S (2023-2024), levert 2. januar 2024.
Innledningsvis ønsker vi å gi honnør til Rødt for å ta opp de gjennomgripende utfordringene i barnehagesektoren knyttet til bemanningssituasjonen. Et av tiltakene for tidlig innsats som vi vet er svært viktige for barn og unges psykiske helse, er nettopp å øke bemanningsnormen i barnehagene. Samtidig må vi sikre at barnehageansatte har nødvendig kunnskap om barns psykiske helse, særlig om barn som står i fare for utenforskap.
Vi stiller oss helt og fullt bak argumentasjonen i representantforslaget. Barnehagene har vært en svært viktig satsning for det norske samfunnet, og en betydelig investering både i forhold til oppvekst og likestilling. Når så mange av barna nå tilbringer vesentlige deler av oppveksten i barnehagen, er det avgjørende å ta det neste steget i denne satsningen, og ytterligere skjerpe kravene til bemanning og andre grunnleggende betingelser som kan sikre god ivaretagelse og en god utvikling for barn flest. Det er nå samlet nok erfaringer etter innføringen av bemanningsnormen i 2018 til at vi kan stadfeste behovet for justeringer. At det eksempelvis er helt alminnelig at norske barnehager bare er fullt bemannet noen få timer hver dag, kan ikke være holdbart.
Slitasjen som den nåværende bemanningskrisen medfører, er til skade både for de ansatte, jf. den høye sykemeldingsgraden, og for barn som til stadighet opplever konsekvensene av underbemanning, både hva gjelder de begrensningene det kan medføre for aktivitetstilbudet og de ansattes ofte mangelfulle kapasitet til basale omsorgsoppgaver. Arbeidssituasjonen bidrar også til at barnehagene mister mange erfarne medarbeidere med relevant utdannelse.
Vi ønsker for egen del særlig å framheve betydningen for barnas psykiske helse av god bemanning med relevant kompetanse. Vårt utgangspunkt er tidlig innsats, og en anerkjennelse av betydningen av å fremme god psykisk helse så tidlig som mulig. Vi vet ikke alltid hvem som vil bli utsatt for psykiske plager eller lidelser senere i livet. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre, er derfor å jobbe universelt helsefremmende, for å skape en kollektiv robusthet i befolkningen. I tillegg må det jobbes forebyggende med barn som av ulike årsaker er i høyere risiko for psykisk uhelse.
En svært viktig del av det arbeidet må gjøres i barnehagen. En satsning som fremmer god psykisk helse i barnehagen, vil gjøre barna bedre rustet til å håndtere overganger og utfordringer senere i livet. At vi som samfunn ikke har satt inn større ressurser i barnehagene, er en av de største ubrukte mulighetene vi har for å fremme barns psykiske utvikling. Alle barnehagebarn befinner seg i et viktig og sårbart stadium, og har behov for at barnehagene har gode rammer for og god kompetanse på hvordan fremme god psykisk helse. Ikke minst for barn med behov for særskilt tilrettelegging kan barnehagens innsats være helt avgjørende.
I alle diskusjoner om livsmestring og utenforskap, er honnørordet «tidlig innsats». Gjennom våre rapporter om utenforskap, fra 2020 og 2021, har ungdommer vi har intervjuet fortalt at de allerede i barnehagen følte på utenforskap og ensomhet uten at voksne tok tak i det. Det er to forhold vi har erfart at det ofte er krevende å snakke om: mobbing i barnehagen, og risikoen for at også små barn kan begynne å utvikle en dårlig psykisk helse. Mange som i ungdomstiden og voksen alder står i et utenforskap, opplever at skjevutviklingen startet allerede i barnehagen.
Viktige komponenter er å styrke den emosjonelle og pedagogiske kompetansen til de ansatte, og grunnbetingelsene knyttet til bemanning og gruppestørrelser. Det er avgjørende med ansatte som har tid og kompetanse både til å styrke barna i deres emosjonelle utvikling, og til å oppdage og følge opp særlige utfordringer. Flere undersøkelser viser at mange barnehager bare har full bemanning to til tre timer hver dag. Det betyr at barn det aller meste av tiden de tilbringer i barnehagen, har for få omsorgspersoner rundt seg.
Et annet aspekt er at det er viktig at de minste barna er i grupper som er små nok til at de kan oppleve ro og trygghet. Hele 60 prosent av barnehagene har småbarnsgrupper på mer enn ni barn (https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/analyser/fakta-om-barnehager/tall-om-barnehagen/). Også blant litt større barn er gruppene ofte for store: I dag har 37 prosent av barnehagene mer enn 18 barn i storebarnsgruppene. Store grupper medfører mer uro, svekker de ansattes mulighet for søkelys på de enkelte barnas behov, og gir barna for mange voksne å forholde seg til. Disse forholdene reduserer muligheten for trygg tilknytning til de voksne i barnehagen, noe som er en viktig beskyttelsesfaktor for god psykisk helse. Tidligere var ni det ordinære antallet for de minste barna og 18 for større barn.
Vi er derfor bekymret for at det i mange barnehager er alt for dårlige forhold for å fremme barns psykiske helse. Samfunnet må anerkjenne barnehagenes grunnleggende betydning for barns emosjonelle og sosiale utvikling. Arbeidet for god psykisk helse må starte i barnehagen spesielt gjennom å legge til rette for trygg tilknytning, anerkjennende kommunikasjon og hjelp til å sette ord på følelser og tanker.
Vi ønsker også å trekke fram at høykvalitetsbarnehager kan bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helse. De sosiale ulikhetene i Norge er økende, med stadig flere barn som rammes av fattigdom og dårlige levekår. Dette er en viktig markør for senere helseproblemer, og utgjør en sentral samfunnsutfordring. Samtidig har vi solid dokumentasjon på at barnehager av høy kvalitet kan virke reduserende på sosiale forskjeller: De kan beskytte barn fra lavinntektsfamilier mot depresjon og angst, to av vår tids største folkehelseutfordringer, de utjevner sårbarhet for psykiske helseproblemer, og de kan motvirke sen språkutvikling, noe som igjen beskytter mot senere vansker. Høykvalitetsbarnehager fremmer også god psykisk helse gjennom å styrke barnas kognitive utvikling, emosjonell og sosial kompetanse, og lese- og matteferdigheter, som alle er faktorer som motvirker utenforskap og gir langvarige positive effekter, herunder større sannsynlighet for at barna tar høyere utdanning og får lønnet arbeid.
Når vi tar denne kunnskapen i betraktning, vil det å investere i å heve kvaliteten på norske barnehager generelt, slik at gode barnehager er tilgjengelige for alle barn uansett sosioøkonomisk bakgrunn, være en strategisk og klok prioritering. Det vil spare enorme samfunnsøkonomiske kostnader på sikt gjennom å redusere utenforskap og fremme helse.
Vi erkjenner at det er snakk om nokså kostbare tiltak, som det vil være nødvendig å gjennomføre gradvis, i tråd med forslaget. Det er imidlertid snakk om en tidlig investering i våre barns livsløp som det må legges til grunn at samfunnet på sikt vil være tjent med.
Vi vil dermed sterkt støtte behovet for en systematisk oppbygning av barnehagene, med de ansattes kapasitet og kompetanse i sentrum.
Med vennlig hilsen,
Signe Horn
generalsekretær, Voksne for Barn
