Våre synspunkter på barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn.
Innledende merknader
Vi viser til departementets høringsbrev av 15. februar 2024, og takker for anledningen til å gi våre innspill til ekspertgruppens anbefalinger.
Voksne for Barn er en ideell bruker- og medlemsorganisasjon som jobber for at alle barn og unge skal ha en god psykisk helse og en god og trygg oppvekst. Vi jobber for å bedre barns psykiske helse og oppvekstsvilkår blant annet gjennom våre skoleprogrammer for psykisk helse og livsmestring, gjennom tiltak for barn som pårørende og for ba rn i barnevernet, og gjennom arbeid rettet mot foreldre og andre omsorgspersoner som arbeider med og for barn. Vi bidrar til at barn og unges stemme blir hørt, blant annet gjennom våre tiltak Ungt nettverk og Ungdomspanelet.
Voksne for Barn vil rose regjeringen for å ha påbegynt dette arbeidet. Å kartlegge hvordan vi som samfunn kan løfte de barna som i dag sliter, må etter vårt syn være et av de viktigste samfunnsprosjektene i årene framover. Ingen arenaer er viktigere for å styrke den sosiale mobiliteten enn nettopp barnehage, skole og SFO. Dette er arenaer hvor barn og unge tilbringer store deler av oppveksten og hvor det i utgangspunktet er gode forutsetninger for å sikre vilkår som bidrar til en ønskelig utvikling for flest mulig.
Samtidig vil vi understreke at det arbeidet som er igangsatt, forplikter. Vi må slutte å snakke om tidlig innsats hvis vi ikke faktisk følger opp. Både av hensyn til barna selv og samfunnets langsiktige utvikling, er vi rett og slett nødt til å få barn og unge til å lykkes, jf. perspektivmeldingen. Innledningsvis ønsker vi derfor å løfte tre punkter:
1. Voksne for Barn understreker betydningen av at målet om full barnehagedekning for alle barn skal nås.
2. Full barnehagedekning er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å sikre alle barn like muligheter og for å hindre utenforskap. Voksne for Barn mener vi er på overtid når det gjelder å sikre kvalitet i barnehagene. Vi støtter derfor ekspertgruppen når den løfter betydningen av profesjonsutvikling for barnehageansatte og økt bemanning.
3. Voksne for Barn er opptatt av gode overganger. Vi deler derfor ekspertgruppens anbefaling om at spesielt det første skoleåret i større grad må tilpasses barnas reelle modenhetsnivå, ikke minst ved å gi større plass til både fri og veiledet lek.
Forskning viser at hjemmelekser forsterker sosial ulikhet og at fravær av lekser kan redusere ulikhet. Vi savner derfor at ekspertgruppen går inn for leksefrihet de første tre årene av barneskolen. Tiltaket vil dessuten være både kostnadsfritt og ressursbesparende.
Innledningsvis ønsker vi også å rose ekspertgruppen for å rette så mye av oppmerksomheten mot tidlig innsats. Vi vet at en negativ utvikling ofte begynner allerede i barnehagen, og det er riktig å fremheve at de største ressursene nettopp bør settes inn mot de minste. Samtidig som vi generelt støtter anbefalingene, savner vi at flere av tiltakene hadde omfattet mer konkrete forslag til hvordan de skal gjennomføres. Vi går nedenfor inn på hver av de seks anbefalingene / tiltakspakkene, og enkelte av de andre anbefalingene.
Hovedanbefaling 1: Øke kvaliteten i barnehager gjennom systematisk og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen og systematisk veiledet lek, supplert med økt bemanning
Det er verdt å merke seg ekspertgruppens oppsummering av dagens situasjon hva gjelder kvaliteten på norske barnehager: «Barnehagekvaliteten i Norge har blitt vurdert til gjennomgående å være middels. I tillegg varierer den relativt mye på tvers av avdelinger og barnehager». Når vi vet at høykvalitetsbarnehager har en gunstig effekt, spesielt for barn fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn, bør det å øke kvaliteten på barnehagene være en av aller viktigste satsningene i årene framover.
Et av tiltakene for tidlig innsats som vi vet er svært viktige for barn og unges utvikling og deres psykiske helse, er nettopp å øke bemanningsnormen i barnehagene. Barnehagene har vært en svært viktig satsning for det norske samfunnet, og en betydelig investering både i forhold til oppvekst og likestilling. Når så mange av barna nå tilbringer vesentlige deler av oppveksten i barnehagen, er det avgjørende å ta det neste steget i denne satsningen, og ytterligere skjerpe kravene til bemanning og andre grunnleggende betingelser som kan sikre god ivaretagelse og en god utvikling for barn flest.
At det eksempelvis er helt alminnelig at norske barnehager bare er fullt bemannet noen få timer hver dag, kan ikke være holdbart. Flere undersøkelser viser at mange barnehager bare har full bemanning to til tre timer hver dag. Det betyr at barn det aller meste av tiden de tilbringer i barnehagen, har for få omsorgspersoner rundt seg som kan bidra både til trygghet og til en god utvikling.
At vi som samfunn ikke har satt inn større ressurser i barnehagene, er en av de største ubrukte mulighetene vi har for å fremme barns psykiske utvikling. Alle barnehagebarn befinner seg i et viktig og sårbart stadium, og har behov for at barnehagene har gode rammer for og god kompetanse på hvordan fremme god psykisk helse. Ikke minst for barn med behov for særskilt tilrettelegging kan barnehagens innsats være helt avgjørende.
Gjennom våre rapporter om utenforskap, fra 2020 og 2021 (https://vfb.no/content/uploads/2020/11/Utenforskapsrapport_sider_lavopplost.pdf, https://vfb.no/2023/04/13/jeg-bare-likte-ikke-meg-selv-i-det-hele-tatt/), har ungdommer vi har intervjuet fortalt at de allerede i barnehagen følte på utenforskap og ensomhet uten at voksne tok tak i det. Det er to forhold vi har erfart at det ofte er krevende å snakke om: mobbing i barnehagen, og risikoen for at også små barn kan begynne å utvikle en dårlig psykisk helse. Mange som i ungdomstiden og voksen alder står i et utenforskap, opplever at skjevutviklingen startet allerede i barnehagen.
De sosiale ulikhetene i Norge øker, med stadig flere barn som rammes av fattigdom og dårlige levekår. Dette er en viktig markør for senere helseproblemer, og utgjør en sentral samfunnsutfordring. Barnehager med høy kvalitet kan virke reduserende på sosiale forskjeller på flere måter: De kan beskytte barn fra lavinntektsfamilier mot depresjon og angst, to av vår tids største folkehelseutfordringer, de utjevner sårbarhet for psykiske helseproblemer, og de kan motvirke sen språkutvikling, noe som igjen beskytter mot senere vansker. Høykvalitetsbarnehager fremmer også god psykisk helse gjennom å styrke barnas kognitive utvikling, emosjonell og sosial kompetanse, og lese- og matteferdigheter, som alle er faktorer som motvirker utenforskap og gir langvarige positive effekter, herunder større sannsynlighet for at barna tar høyere utdanning og får lønnet arbeid.
Når vi tar denne kunnskapen i betraktning, vil det å investere i å heve kvaliteten på norske barnehager generelt, slik at gode barnehager er tilgjengelige for alle barn uansett sosioøkonomisk bakgrunn, være en strategisk og klok prioritering. Det vil potensielt spare enorme samfunnsøkonomiske kostnader på sikt gjennom å redusere utenforskap og fremme helse.
Profesjonsutvikling
Ekspertgruppen anbefaler kompetanseheving av barnehageansatte gjennom opplæring og veiledning. Samtidig som vi i utgangspunktet støtter anbefalingen, er det et tiltak det kan være utfordrende å gjennomføre hvis det mangler ressurser i den enkelte barnehagen. Tiltaket forutsetter at det skal være kapasitet til å ta de ansatte bort fra barna for å gjennomføre veiledning, en kapasitet vi vet er mangelvare i mange barnehager i dag.
Det er også et spørsmål om man begynner i riktig ende. Ekspertgruppen har beregnet at det er behov for 835 millioner kroner til profesjonsutvikling (opplæring, sertifisering og re-sertifisering). Et spørsmål er om det vil være mer kostnadseffektivt – og gi bedre resultater – å ansette mer barnehagepersonell med ønsket kompetanse i utgangspunktet. På denne måten kan ansatte veilede og støtte hverandre, for eksempel gjennom bruk av interne opplæringsøkter.
Først og fremst handler det om å sikre at det er gode, kompetente ansatte som har nok tid og ressurser til å møte barna der det trengs i hverdagen, med veiledning i sosiale relasjoner, faglig oppfølging og støtte. Vi tror det vil være en bedre tilnærming å satse mer på å ansette flere personer med relevant fagkompetanse enn å spare på å ansette assistenter uten utdanning for så å gi dem kompetanseheving senere.
Systematisk lekbasert læring det siste året i barnehagen
Vi støtter delvis anbefalingen om systematisk lekbasert læring det siste året i barnehagen. Det må imidlertid være snakk om både frilek og veiledet lek. Den pedagogiske aktiviteten/leken bør ikke være valgfri. De barna som trenger det mest kan i dag velge bort denne læringen, noe som er uheldig.
Vi savner imidlertid angivelse av konkrete tiltak for å jobbe med systematisk lekbasert læring. Ekspertgruppen skriver ikke noe mer om dette enn at det krever noe mer planlegging fra barnehagens side. Det er derfor noe uklart hva tiltaket faktisk består i.
All den tid også den frie leken er avgjørende for barns sosiale utvikling, savner vi en klargjøring av den rollen denne leken skal spille også det siste året. Vi viser her til ny forskning gjennomført av Maja Reinåmo Olsson ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU om barneperspektiver på lek i overgangen fra barnehage til skole (https://gemini.no/2024/04/det-er-ikke-lek-om-vi-ma-leke/): «Den frie leken er viktig for at barn skal ha det bra. Det å ha det bra knytter jeg til det å ha det gøy, føle seg trygg, få være med på å bestemme over egen hverdag og å være inkludert i et fellesskap med andre barn.» Videre: «Frilekens kulturbyggende funksjon blir fort «usynlig» for de voksne, og får derfor ikke plass i skolen. For barna er målet med å leke selve leken, men frilek kobles også til reduksjon av stress, tilhørighet og følelse av fellesskap».
Økt voksentetthet
Vi støtter ekspertgruppens anbefaling om økt – og fortrinnsvis full – bemanning i hele barnehagens åpningstid. Dette er langt på vei en forutsetning for at man skal klare å lykkes med å øke kvaliteten på barnehagene. Vi støtter modellen for å øke voksentettheten, med prioritering av barnehager der en stor andel barn kommer fra levekårsutsatte familier, dernest en økning av bemanningen på småbarnsavdelinger i alle områder, dernest fortrinnsvis at bemanningsnormen er oppfylt i hele barnehagens åpningstid for alle aldersgrupper.
Hovedanbefaling 2. En ytterligere økning av barnehagedekningen ved løpende opptak når barnet fyller ett år og ved at helsestasjonen, eller andre aktører rundt barnefamiliene, aktivt bistår foreldre som trenger hjelp, med å søke barnehageplass
Vi støtter ekspertgruppens anbefalinger om at barnehageopptaket skal gjøres løpende, at man skal ha rett til barnehageopptak i løpet av måneden barnet fyller ett år, og at helsestasjonen eller andre relevante aktører skal bistå familier som trenger hjelp til å søke om plass, med det formål å øke andelen barn med lavere sosial bakgrunn som begynner i barnehagen tidlig. Vi merker oss at ekspertgruppens anbefaling om løpende barnehageopptak og rett til barnehageopptak i løpet av måneden barnet fyller ett, også ble fremmet av ekspertgruppen om barn i fattige familier.
Hovedanbefaling 3. En bedre overgang mellom barnehagen og skolen ved å ha mer pedagogisk samarbeid mellom barnehage og skole/SFO i form av veiledet lek
Vi støtter anbefalingen om mer pedagogisk samarbeid mellom barnehage og skole/SFO. Vi mener at timeplanfestet lek er et viktig element for å sikre god overgang mellom barnehage og skole/SFO. Vi støtter derfor forslaget om at minst halvparten av undervisningstiden på 1. trinn skal være forbeholdt lek, både frilek (der leken faktisk er fri) og veiledet lek. Lek er læring, og lek er barnas språk.
Barnegruppens modenhet kan være flere år i forskjell, og skolen må ta imot barna der de befinner seg i utviklingen for å kunne best mulig møte deres behov. Ekspertgruppen nevner Gjesdal kommune som et eksempel på den tenkningen vi også mener må gjelde. I Gjesdal kommune er tilnærmingen at skolene skal være «barneklare» i stedet for at barna skal være «skoleklare». Denne tilnærmingen bør gjelde alle skoler i Norge.
Det er viktig at det første skoleåret utgjør en smidig overgang fra barnehage til skole, hvor barnehagepedagogikk stadig står sentralt, så man ikke risikerer langt på vei å «miste» mange av barna fra start. Vi viser blant annet til forskning som viser at utenforskap og manglende mestring for en del elever begynner allerede når de sliter med å lære seg alfabetet i første klasse (kilde: https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.25.4.6)
Hovedanbefaling 4. Øke kvaliteten i SFO gjennom mer systematisk veiledet lek og høykvalitetstilbud om hjelp til skolearbeid i SFO og systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte
Mer systematisk veiledet lek
Vi støtter anbefalingen om mer systematisk veiledet lek i SFO. Dette er viktig for å sikre en god overgang fra barnehagen, og redusere det sjokket overgangen til en skoletilværelse langt på vei kan være for en del barn.
Det kan være lett å glemme hvor vanskelig møtet med skolen kan være for en del fem- og seksåringer. De yngste i første klasse er fortsatt bare fem år. Mange opplever at det plutselig er langt færre voksne som passer på dem og tar seg av dem enn før. Overgangen til å sitte bak en pult kan være stor, og reglene for hvordan man skal oppføre seg er med ett langt strengere. Hvis vi krever for mye tilpasning til en ny hverdag for raskt, øker vi risikoen for at barna ikke opplever mestring, men derimot at skolen ikke er et godt sted for dem – barn som ville ha klart seg fint hvis skolen var bedre tilpasset deres alder og forutsetninger, men som ikke klarer å innfri systemets forventninger.
Systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte
Vi støtter anbefalingen om systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte, og særlig at kompetansehevingen bør innebefatte kursing i det å støtte sårbare barn og barn som faller etter andre barn allerede fra tidlig alder for eksempel som følge av familiebakgrunn.
Hjelp til skolearbeid på SFO
Ekspertgruppen foreslår at barn, spesielt de som presterer dårlig på skolen, skal få tilbud om 60 minutters hjelp per uke til skolearbeid på SFO. Vi går for så vidt ikke imot tiltaket, men det kan stå i motstrid til ekspertgruppens framhevelse av viktigheten av frilek og veiledet lek, og ikke minst av at barna skal få ha en trygg arena hvor de mestrer og trives, uten at det stilles krav til faglige ferdigheter. Det er viktig å hjelpe elevene som sliter faglig allerede fra start, men først og fremst er det viktig å sørge for en myk overgang fra barnehage til skole, hvor man ikke går raskt i gang med å stille faglige forventninger som det vil være helt vanlig at så små barn ikke er i stand til å møte.
Leksefri de første skoleårene
Ekspertgruppen skriver at forskning viser at hjemmelekser forsterker sosial ulikhet og at fravær av lekser kan redusere ulikhet. Det er derfor uklart for oss hvorfor dette ikke er fremmet som en anbefaling fra ekspertgruppen, all den tid tiltaket dessuten vil være både kostnadsfritt og ressursbesparende. Voksne for Barns syn er at det i alle fall ikke bør være lekser de første tre årene av barneskolen.
Det er i tillegg grunnlag for å hevde at lekser bidrar til økt stress for barnet og til mer konflikter i mange familier, samt til at det reduserer tiden små barn kan bruke på sosialt samvær sammen med både venner og familie, relasjoner som er viktige for barnets emosjonelle og sosiale utvikling (https://www.forskning.no/ntnu-partner-skole/er-lekser-nyttig-og-nodvendig/2070369). Spesielt når skoledagen generelt har blitt så lang, bør det være naturlig at man fyller det læringsbehovet som leksene er ment å dekke, i løpet av skoledagen.
Ut fra våre erfaringer innebærer lekser for en del barn at i tillegg til at skoledagen kan oppleves krevende, vil også kveldene bli preget av manglende mestring, og av at man ikke egentlig får den pausen man trenger før neste skoledag. For voksne vil man typisk tenke at det er sunt å koble av når man kommer hjem fra jobb, snarere enn at man skal ta jobben med seg hjem. Det finnes selvsagt ikke noe faglig grunnlag for å hevde at det forholder seg annerledes for seksåringer.
Hovedanbefaling 5. Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen gjennom at skolene må ha en plan for stimulering av sosioemosjonelle ferdigheter og at barn som har ekstra behov for sosial og emosjonell læring får tilbud om å delta på målrettede tiltak og/eller mentorprogram.
Plan for å stimulere alle barns sosioemosjonelle ferdigheter
Vi støtter anbefalingen om at «alle skoler må ha systematiske retningslinjer for hvordan skolen skal sørge for at alle barn får utviklet sosiale og emosjonelle ferdigheter».
Vi vil samtidig bemerke at regjeringen nylig har besluttet en kraftig reduksjon i satsningen i skolen på modeller som er utviklet akkurat for dette formålet. Ekspertgruppen skriver: «Mens det har blitt satset mye på å utvikle de beste læremetoder for lesing og regning er vi fortsatt famlende når det gjelder beste metoder for å utvikle sosioemosjonelle ferdigheter (SEL). Forskning viser potensiale for å høste store fordeler av trening på SEL for barns mestring.»
På denne bakgrunn opplever vi det som svært uheldig at man har valgt å nedskalere aktuelle tiltak som er forskningsbaserte og som har dokumentert effekt. I stedet for å benytte modeller som har vært utarbeidet og testet gjennom mange år, skal Udir utarbeide en ny kompetansepakke. At eksisterende tiltak reduseres eller fases ut før kompetansepakken engang er utviklet, og desto mye mindre før den er utprøvd og effektvurdert, utgjør en uheldig svekkelse av det pågående arbeidet med sosiale og emosjonelle ferdigheter i skolen i dag.
Dette er et arbeid Voksne for Barn har vært engasjert i gjennom mange år. Vi driver flere skoletiltak som har dette spesifikt som formål, henholdsvis Zippys venner, Eples venner, Passport, Inkluderende SFO og Drømmeskolen. Dette er tiltak som i mange år har vært bygd opp med støtte fra Hdir gjennom ordningen Psykisk helse i skolen. I gjennomgangen i kapittel 3.4.2.6 er programmene PALS og ROBUST omtalt. Her er vi noe forundret over at verken Zippys venner eller Passport er nevnt, til tross for at begge programmene er innlemmet i CASEL (en guide til SEL-programmer som har vist effekt: https://pg.casel.org/zippys-friends/, https://pg.casel.org/passport-skills-for-life/).
Ressurser til barn med ekstra behov for sosial og emosjonell læring
Vi støtter anbefalingen om at det må settes av ressurser til at barn som har ekstra behov for sosial og emosjonell læring får tilbud om å delta på målrettede tiltak og/eller mentorprogram.
Hovedanbefaling 6. Økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes faglige nivå
Voksne for Barn støtter bare delvis anbefalingen om økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper. Vi er positive til forslaget om systematisk bruk av mindre grupper, men er imot forslaget om at gruppene skal være basert på faglig nivå. Elever som er faglig svake kan ha en avgrenset faglig fordel av mindre grupper som er nivådelte, men vi er bekymret for konsekvensen sosialt hvis man henter ut elever på dette grunnlaget. Vår erfaring er at barn og unge kan oppleve dette stigmatiserende, og at det oppleves som at man skaper et A- og B-lag – og kanskje til og med C. Elevene går inn i en rolle som de risikerer aldri å komme ut av.
Vi ønsker derimot å påpeke at det ikke nødvendigvis trenger å være snakk om inndeling etter faglig nivå. Behovet for å jobbe i en mindre gruppe vil være til stede for de fleste elever. Også sterke elever kan ønske å være med i de mindre gruppene, fordi man får en annen form for oppmerksomhet og oppfølging. Det handler da ikke om nivå, men om å bli sett. Bruk av mindre grupper vil uansett også gi avlastning og økt støtte til de gjenværende elevene i klasserommet.
Andre tiltak
Registrering av avvik i spesialundervisning
Vi støtter anbefalingen om et system for å registrere antallet timer en elev eller et barnehagebarn mottar spesialundervisning. Tiltaket er viktig for å synliggjøre mangler og for å ansvarliggjøre kommunene. Hvorfor undervisningen eventuelt ikke gjennomføres og hvorfor barna ikke får det de har krav på av tilrettelegging, er viktig informasjon for å se hvor skoen trykker. Dette vil også gjøre det vanskeligere for skoleleder å prioritere bort spesialundervisning.
Gratis skolemat
Ekspertgruppen mener at det bør utredes nærmere hvorvidt det er mulig å tilby mat på skolen. Voksne for Barn støtter dette, og anser at det bør innføres minst ett gratis, næringsrikt skolemåltid til alle barn.
Bare seks prosent av ungdomsskolene i Norge hadde i 2020 et tilbud om gratis skolemat hver dag. I både Sverige og Finland har gratis skolemat lenge vært fast praksis. Forskning fra Sverige fra tiden før skolemat ble et allment tilbud, viser at elever som fikk servert skolemat hele grunnskolen i snitt ble litt høyere, tok lengre utdanning og fikk noe høyere inntekt gjennom livet, enn elever som ikke fikk dette tilbudet. Dette gjaldt spesielt blant elever som kom fra lavinntektsfamilier.
I dag går alt for mange barn i Norge sultne på skolen, noe som svekker konsentrasjonen og læringsevnen deres. Hver tiende elev i 6. klasse har ikke spist frokost, og over 60 000 barn – 1 av 7 – har ikke med seg matpakke på skolen. Det er en nær sammenheng mellom mangelfull ernæring og fattigdom. Barn som kommer fra familier som sliter med dårlig råd, vil dermed også i større grad risikere utfordringer med skoleprestasjoner på grunn av ernæringsmangel. Innføring av et gratis og sunt skolemåltid er viktig både for å utjevne forskjeller, for å motvirke de varige konsekvensene av familiens fattigdom for barna, og for å venne barn og unge til gode og sunne matvaner.
Mobilforbud
Ekspertgruppen går inn for «å evaluere nasjonale retningslinjer, med sikte på å innskrenke uheldig skjermbruk for barn i barnehager og skoler». Voksne for Barn deler dette synet, og anser at det bør være et generelt forbud mot mobil i barne- og ungdomsskolen, med unntak for barn med særskilte behov.
Det ser ut til å være bred enighet om at bruk av mobiltelefoner på skolen har en rekke negative sider, både ved å være forstyrrende for det faglige arbeidet og ved å bidra til mobbing og utenforskap. Mobilfrie skoler handler om å ta bedre vare på barn og unge, og gi dem en bedre skolehverdag. Et nasjonalt forbud er det eneste virkemiddelet som vil forhindre at elever vil oppleve store forskjeller i sin skolehverdag fra kommune til kommune. Når vi vet såpass mye om hva som er best for elevene, er det vanskelig å rettferdiggjøre at noen elever skal nyte godt av at de har en skoleledelse som går inn for en mobilfri skole, mens andre vil komme dårligere ut fordi de tilfeldigvis går på en skole hvor skoleledelsen skulle velge ikke å gjøre det.
For Voksne for Barn er det viktig at politikk som utarbeides til beste for barn og unge, har erfaringer og perspektiver fra barn og unge som en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Høsten 2023 tok vi opp spørsmålet med Ungdomspanelet vårt, som består av ungdommer i alderen 18-25 år. Noen av deltagerne i panelet framhever at mobilen kan være viktig spesielt for barn og unge som står i et utenforskap eller opplever andre utfordringer, fordi mobilen kan gi en trygghet og et sted å «gjemme» seg i skoletiden. Det ble også tatt opp at barn og unge kan ha mye privat innhold på mobilen, og at det kan føles som et brudd på privatlivet hvis mobilen låses inn. Noen mente at det likevel var akseptabelt med et pålegg om at mobilen skal være i sekken, fordi man slik har en trygghet med at man kan ta den opp hvis man trenger den. Andre la mer vekt på at mobilen kan være forstyrrende for den faglige læringen, og at den er «en av de største mobbekildene på skolen», som en av deltagerne uttalte.
Vi har også tatt opp spørsmålet med elevmentorer i vårt tiltak Drømmeskolen (på ungdoms- og videregående skole). Elevmentorene har likeledes gitt innspill på både positive og negative sider. De tok blant annet opp de negative virkningene mobiltelefoner kan ha på det sosiale livet på skolen og på utviklingen av sosiale ferdigheter (mindre kommunikasjon ansikt til ansikt, mindre blikkontakt, mv.), og som en distraherende faktor som er til skade for læringsmiljøet. Samtidig var flere opptatt av at elevene bør få være med på å utforme de konkrete reglene på hver skole. Flere anså at det først og fremst bør utarbeides regler som innebærer begrensninger på bruken, eksempelvis forbud mot bruk i korte friminutt og forbud mot bruk av apper som SnapChat og TikTok, heller enn et totalt forbud.
Voksne for Barn velger først og fremst å vektlegge hensynene til dem som opplever at mobiltelefonene bidrar til mobbing og utenforskap, samt den negative rollen mobiltelefoner kan spille både med tanke på læring og utvikling av sosiale ferdigheter. Samtidig vil vi understreke viktigheten av å lytte til elevene i forbindelse med lokal implementering.
Vi ønsker også å framheve viktigheten av at det tas individuelle hensyn til elever som har særskilte grunner til å trenge tilgang på mobiltelefon eller smartklokke som et teknisk hjelpemiddel. VI viser her til at teknologiske løsninger er en vesentlig del av den universelle utformingen for en rekke elever blant annet med dysleksi, lærevansker, autisme, ADHD, Tourettes, spesifikke lærevansker, dyskalkuli, mv.
Reduksjon av sykefravær for lærere og barnehageansatte
Ekspertgruppen skriver: «Å ha en lærer med omtrent ti dager mindre årlig sykefravær, er assosiert med 0,6 prosent høyere fullføring i videregående opplæring. Virkningen er fire ganger så stor for barn fra lavere sosial bakgrunn, som for barn av foreldre med høy utdanning (Borgen mfl., 2023). Dette kan tyde på at lærere er spesielt viktig for sårbare barn».
På denne bakgrunn etterlyser vi tiltak for å redusere sykefravær blant lærere. Ett tiltak for å redusere stress som vi vet bidrar til utmattelse blant lærere, burde være å tydeliggjøre lærernes primære ansvarsoppgaver, så lærere får tydeligere adgang til å skjerme den tiden de trenger til å gjennomføre disse på en god måte og avvise forventninger fra foreldre eller andre som faller utenfor kjerneoppgavene.
Vi takker igjen for anledningen til å gi våre innspill.
Med vennlig hilsen,
Signe Horn
generalsekretær