Elev

Bruk kartleggingsverktøy eller samtale med eleven for å kartlegge hvilke styrker eleven har, både i skole, hjem og fritid.
Be om hjelp fra foresatte, søsken og venner om å beskrive eleven styrker, der det er naturlig.

Finn ut hvordan disse styrkene har hjulpet eleven med skolenærvær tidligere og hvordan de kan fortsette å hjelpe eleven.
Definer hvilke styrker som kan benyttes aktivt i arbeidet med å øke skolenærværet.

Bruk sosiale historier eller narrativer (historiefortelling) om hvordan h*n har overkommet utfordringer tidligere. Dette kan øke elevens tro på seg selv og sine styrker.

Lag en visuell fremstillingen av elevens styrker, gjerne i samarbeid med eleven.
Ved å vise styrkene på denne måten blir det tydeligere for eleven at h*n har mange styrker på ulike områder.

Det er nyttig å få en oversikt over elevens skolehistorikk, både faglig og sosialt.
Om eleven har gått på andre skoler, kan det være relevant å innhente informasjon også herfra.
I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å innhente informasjon fra barnehagen der man ser behov for dette. Ofte kan barnehagen sitte på gode tips til tilrettelegging f.eks.

Ved begynnende skolefravær er det ikke uvanlig at eleven uttrykker at h*n har ulike vondter.
Det er viktig at dette undersøkes av helsepersonell for å kunne avgjøre hvilke tiltak som bør gjennomføres. Det kan være behov for fysiske tilrettelegginger for eleven eller avklare om det er emosjonelle ubehag som fører til de fysiske plagene. Uansett så er plagene reelle for eleven og må tas med i vurderingen av tiltak.
Finn løsninger på hvordan eleven, med hjelp fra voksne, kan håndtere de fysiske plagene i skolehverdagen (bruk av briller, pleie, hvile, medisiner etc.).
Ta eleven med i arbeidet med å finne gode løsninger.

Det er nyttig å gå i dialog med helsesykepleier på skolen når man jobber med bekymring for elevers fravær.
Helsesykepleier kan tilby samtaler med eleven, og foreldre, og kan bidra med eventuelle tilrettelegging ved fysiske plager.
Helsesykepleier kan også være en god støttespiller og veileder for kontaktlærer.

Det kan være nyttig for eleven å vite at h*n har faste samtaler med en trygg voksen som h*n har valgt selv. I samtalene bør det tilrettelegges for trygge rammer og metoder som sikrer at eleven får uttrykt sine opplevelser og eventuelle behov for endringer av tiltak.
For noen elever vil en trygg voksen være nok i seg selv, mens for andre vil det være behov for annen støtte i form av f.eks. «temperatur-måler», bruk av smileansikter, sosiale historier e.l.

Gjennom dialog med hjemmet og eleven selv, er det viktig å avklare om eleven har bekymringer som kan påvirke skolenærværet.
Undersøk om eleven er engstelig for noe på og/ eller utenfor skolen (separasjonsangst, sosialt ukomfortabel, frykt for sykdom og smitte e.a.).
Vurder hvilke tiltak som kan settes inn for å gi eleven større trygghet rundt sin bekymring og engstelse, f. eks.
-mulighet for kontakt med foreldre i løpet av skoledagen,
-avklare på forhånd hvem og hva h*n skal gjøre i friminuttene,
-fast plass i klasserommet,
-mulighet for å trekke seg bort ved behov på et grupperom etc.

Det er viktig å finne ut av hvorvidt eleven har sårbarheter ved læring. Det kan være en generell vanske, en konsentrasjonsvanske og/eller vansker i enkelte fag.
Samtaler med eleven er en del av denne kartleggingen, for å finne ut om det er enkelte fag eleven opplever som ekstra vanskelig, kjedelig, ubehagelig eller lignende. Det kan være ulike grunner til at eleven har denne opplevelsen, men det er en viktig indikasjon på hvor man må tilrettelegge og tilpasse.
Vær obs på at relasjon til lærer i det enkelte faget kan ha betydning for elevens svar, og at det kan være behov for å jobbe direkte med relasjonsbygging for å få tilbake motivasjon i faget.
Det er viktig å huske på at dette ikke nødvendigvis er lærers «skyld», men ulike årsaker kan ha ført til misforståelser, man har hatt mindre tid sammen med elevene, eller man kan ha havnet i negative spiraler. Uavhengig av dette er det viktig at både elev og lærer for støtte og hjelp til å bygge opp en god relasjon.

I samtaler med eleven kan det være nyttig å bruke narrative spørsmål / «mirakel-spørsmål» som
f. eks. «Hvis du våknet og alt var bra, hvordan ville dagen din sett ut?» eller Beskriv din drømmedag på skolen».
På denne måten kan eleven enklere sette ord på hva som skal til for å øke skolenærværet og de voksne kan få et innblikk i elevens opplevelse av skoledagen slik den er i dag.

Hjelp eleven å forstå sine egne følelser og med å normalisere vanskelige følelser og stress.
Dette kan jobbes med sammen med eleven alene eller i gruppe eller i klassen.
Ved å øve på å finne gode mestringsstrategier og utvide elevens repertoar av strategier, vil det være enklere for elevene å ta disse i bruk når vanskelige situasjoner oppstår.
Se vedlegg for konkrete forslag til aktiviteter nedenfor.

Om man ønsker å jobbe systematisk med dette kan f.eks. livsmestringsprogrammer som Zippys Venner/Eples Venner/Passport bidra til å styrke elevenes mestringsstrategier og håndtering av vanskelige følelser.
Les mer her: Livsmestring og psykisk helse i skolen – Voksne for Barn

PS: Husk å først avklare om eleven har større psykiske vansker, som f.eks. angst, som krever annen oppfølging.  

For mange elever vil forutsigbarhet gi en trygghet i seg selv.
Ved å bruke dagsplaner og/eller plan for den enkelte time, vil eleven kunne få mer kontroll over sin egen hverdag.
Dagsplaner kan være til nytte for hele klassen og kan brukes i større grad i plenum, også for de eldste elevene. Gjør dagsplanene visuelle og enkle, men konkrete med f. eks. klokkeslett, fargekoder, bilder og marker friminutt. Om eleven har utfordringer med friminutt og gruer seg til dette, kan det være fint å markere hva som skal skje, hvor man skal være og hvem man skal leke med. Dette kan være markert på en egen dagsplan som eleven har på pulten sin eller i en egen bok/perm.

For noen elever vil det være behov for enda mer detaljerte planer og da vil de 7 H-ene være et nyttig verktøy i utarbeidelsen av disse planene. De 7 H-ene er pedagogiske spørsmål som man bruker i utarbeidelsen av slike planer;
De 7 H-er:
Hva skal jeg gjøre?
Hvor skal jeg være?
Hvorfor skal jeg gjøre det?
Hvem skal jeg være sammen med?
Hvordan gjør jeg det?
Hvor lenge gjør jeg det?
Hva skal jeg gjøre etterpå?

Les mer her Pedagogiske verktøy | statped.no

Alle elever har ulike behov for pauser og ro. Noen elever vil ha behov for å jobbe på et eget rom over tid, mens andre vil ha mer behov for å kunne trekke seg unna når man trenger det. Noen elever vil også ha behov for flere, faste pauser som ligger i en dagsplan.
Det vil være viktig å få tak i disse behovene gjennom kartlegginger slik at man kan gjøre riktige og gode tilrettelegginger.
Husk på at skjerming og pauser ikke trenger å være svært ressurskrevende om man finner gode løsninger i samarbeid med barnet. Ofte er det de små, enkle løsningene som fungerer best.
F. eks. at eleven har med seg en medelev på grupperommet i 10 minutter og spiller et brettspill, eleven får sitte 8 minutter med hodetelefoner og høre på musikk,
eleven løper noen runder rundt skolebygget,
eleven har en avtale om å gå en tur og hilse på de voksne som jobber administrasjonen eller på SFO e. l.

Det kan være nyttig, lærerikt og inkluderende for elever med f. eks. nevroutviklingsforstyrrelser og samarbeide med en trygg voksen om å lage en presentasjon om seg selv.
Snakk med foreldre og elev om å vise presentasjonen i klassen (og på foreldremøter) for å øke kunnskap og forståelse for elevens situasjon.
Bruk god tid både i prosessen og i fremvisningen slik at man sikrer at eleven selv føler seg trygg og selvsikker, og at alle elevene får stilt oppklarende spørsmålene, og får gode svar.