Struktur og rutiner
I samarbeid med foreldre og barn vil det være nyttig å snakke om rutiner og struktur, både på skolen og i hjemmet. Det kan være behov for å finne nye rutiner og skape god struktur i hverdagen til barnet, og dette bør i størst mulig grad gjennomføres på begge arenaer.
For de aller fleste barn er forutsigbarhet og stabilitet en viktig faktor for å skape trygghet, og det kan være nødvendig å snakke om dette sammen med familien og finne ut hvordan dette fungerer i hjemmet også.
Under følger tema som bør snakkes om, og forslag til eventuelle tiltak:
God og tilstrekkelig søvn er et viktig bidrag til god psykisk helse for barn og unge, og dårlig søvn er både et kjennetegn på psykisk uhelse, men også en risikofaktor for å utvikle psykiske problemer. Det er derfor viktig å få kartlagt barnets søvn-rutiner og eventuelle utfordringer knyttet til dette. Dette er nødvendig for å finne ut om det bør gjøres endringer i rutiner for å forbedre søvnkvalitet og kvantitet, men også for å avklare om det er søvnvansker som trengs å kartlegges grundigere med tanke på utvikling av psykiske lidelser.
I de sistnevnte tilfellene er det spesielt viktig å koble på f.eks. BUP eller andre i kommunen som kan kartlegge, utrede og sette inn riktige tiltak.
I de fleste tilfeller kan foreldre bidra med rammene for gode søvnvaner og døgnrytme hos barnet ved faste og forutsigbare leggetider (også i helger og ferier), gode rutiner for måltider og aktivitet. Ikke minst bør regler for skjermbruk være tydelige, og for de eldste barna kan det være fint å lage en felles avtale for bruk av skjerm og leggetid.
Dette vil både kunne ha en positiv effekt på søvn, men også bidra til å få en god hverdag som legger grunnlaget for god psykisk helse.
Forskning viser at skjermbruk har en negativ effekt på søvn. En ting er det fysiske lyset fra skjermen som påvirker søvnhormonet i kroppen, men det viser seg at barn (og voksne) som har skjermen tilgjengelig på soverommet om natten blir forstyrret av sosiale medier og meldinger som de «må» lese og svare på. Dette kan også være negative meldinger som gjør at barnet sovner med vanskelige følelser og våkner med stress og utrygghet.
PS: Generelle anbefalinger om mengde søvn i skolealder:
Barn (6-12 år): 10–11 timer
Barn (12 år og eldre): 8–9 timer
I de sistnevnte tilfellene er det spesielt viktig å koble på f.eks. BUP eller andre i kommunen som kan kartlegge, utrede og sette inn riktige tiltak.
I de fleste tilfeller kan foreldre bidra med rammene for gode søvnvaner og døgnrytme hos barnet ved faste og forutsigbare leggetider (også i helger og ferier), gode rutiner for måltider og aktivitet. Ikke minst bør regler for skjermbruk være tydelige, og for de eldste barna kan det være fint å lage en felles avtale for bruk av skjerm og leggetid.
Dette vil både kunne ha en positiv effekt på søvn, men også bidra til å få en god hverdag som legger grunnlaget for god psykisk helse.
Forskning viser at skjermbruk har en negativ effekt på søvn. En ting er det fysiske lyset fra skjermen som påvirker søvnhormonet i kroppen, men det viser seg at barn (og voksne) som har skjermen tilgjengelig på soverommet om natten blir forstyrret av sosiale medier og meldinger som de «må» lese og svare på. Dette kan også være negative meldinger som gjør at barnet sovner med vanskelige følelser og våkner med stress og utrygghet.
PS: Generelle anbefalinger om mengde søvn i skolealder:
Barn (6-12 år): 10–11 timer
Barn (12 år og eldre): 8–9 timer
Lekser kan både være en kilde til konflikt eller et økt samarbeid mellom skole-hjem. For noen elever vil det være positivt å ha tid sammen med foreldre for å gjøre skoleoppgaver og få ekstra hjelp, mens for andre vil dette oppleves som at de aldri har fri fra skolen og det oppleves som et ubehag at skoleoppgaver kommer inn i hjemmet.
Vurder sammen med foreldre og barn etter kartlegging rundt lekse-situasjonen hjemme;
– skal lekser opprettholdes som før?
– skal leksene tilpasses, i form eller mengde, eventuelt tematikk?
– skal lekse-rutiner endres? F. eks. hvor og når man gjør lekser.
– er det ønske om leksehjelp i eller utenfor familien? I enkelte kommuner tilbys det leksehjelp også utenfor skolen.
– skal leksene fjernes i en periode? Dette kan skape ro og minke stress for alle parter.
– skal leksene/hjemmearbeid økes dersom eleven er mye borte fra skolen?
Husk at dette da må være for å skape positive assosiasjoner til skole i form av mestringsfølelse og/eller tilhørighet. Foreldre skal i utgangspunktet ikke være pedagoger for sitt eget barn.
Vurder sammen med foreldre og barn etter kartlegging rundt lekse-situasjonen hjemme;
– skal lekser opprettholdes som før?
– skal leksene tilpasses, i form eller mengde, eventuelt tematikk?
– skal lekse-rutiner endres? F. eks. hvor og når man gjør lekser.
– er det ønske om leksehjelp i eller utenfor familien? I enkelte kommuner tilbys det leksehjelp også utenfor skolen.
– skal leksene fjernes i en periode? Dette kan skape ro og minke stress for alle parter.
– skal leksene/hjemmearbeid økes dersom eleven er mye borte fra skolen?
Husk at dette da må være for å skape positive assosiasjoner til skole i form av mestringsfølelse og/eller tilhørighet. Foreldre skal i utgangspunktet ikke være pedagoger for sitt eget barn.
Skjermtid kan være så mangt, både positivt og negativt. Det kan være nyttig å snakke med både foreldre og eleven selv om hvordan livet er bak skjermen. Kanskje er det en sterk mestringsfølelse ved gaming, og/eller viktige sosiale relasjoner som vedlikeholdes, eller det kan være en avhengighet, en måte å unnslippe det som er vanskelig og/eller sosiale relasjoner som er negative i form av mobbing, trusler eller andre negative utvekslinger.
Uansett vil det være viktig informasjon for å forstå hele elevens liv, både for skolen og foreldre. Det kan vise seg å være ting som skjer på skjerm som det er nødvendig å hjelpe eleven med å håndtere. Ved f. eks. en spillavhengighet vil det være nødvendig å koble inn f. eks. BUP.
Foreldre og barn bør ha tydelige regler og avtaler for skjerm og skjermbruk, både med tanke på søvn, aktivitetsnivå og sosiale samspill. Det bør også etableres klare avtaler om hva eleven skal ha tilgang til dersom h*n blir hjemme fra skolen (mobil, sosiale medier, tv, gaming).
Forskning viser at skjermbruk har en negativ effekt på søvn (les mer under Søvn) og skjermbruk kan generelt ha en negativ effekt på helsen til barn og unge. Blant annet kan mye stillesitting og skjermbruk føre til økt isolering, ha en negativ effekt på sosial adferd og livskvalitet blant barn og unge. Det er samtidig viktig å ikke glemme verdien med skjerm og tid i ro også. Det handler i stor grad om en balanse, og ikke minst hva skjermtiden brukes til og hva barnet mister ved å bruke tid på skjerm.
Her finner dere mer informasjon om hvordan snakke med barn om bruk av skjerm og sosiale medier: Digital hverdag | Bufdir
Uansett vil det være viktig informasjon for å forstå hele elevens liv, både for skolen og foreldre. Det kan vise seg å være ting som skjer på skjerm som det er nødvendig å hjelpe eleven med å håndtere. Ved f. eks. en spillavhengighet vil det være nødvendig å koble inn f. eks. BUP.
Foreldre og barn bør ha tydelige regler og avtaler for skjerm og skjermbruk, både med tanke på søvn, aktivitetsnivå og sosiale samspill. Det bør også etableres klare avtaler om hva eleven skal ha tilgang til dersom h*n blir hjemme fra skolen (mobil, sosiale medier, tv, gaming).
Forskning viser at skjermbruk har en negativ effekt på søvn (les mer under Søvn) og skjermbruk kan generelt ha en negativ effekt på helsen til barn og unge. Blant annet kan mye stillesitting og skjermbruk føre til økt isolering, ha en negativ effekt på sosial adferd og livskvalitet blant barn og unge. Det er samtidig viktig å ikke glemme verdien med skjerm og tid i ro også. Det handler i stor grad om en balanse, og ikke minst hva skjermtiden brukes til og hva barnet mister ved å bruke tid på skjerm.
Her finner dere mer informasjon om hvordan snakke med barn om bruk av skjerm og sosiale medier: Digital hverdag | Bufdir
Familien
Det kan være behov for å se på familiesituasjon og dynamikk i samarbeid med foreldre og elev.
Dette handler ikke om å grave etter negative omsorgssituasjoner, men å se på hvordan familien har det i relasjon til hverandre. For at familien skal føle seg trygge på å dele dette med skolen, er det viktig at man har jobbet for, og opparbeidet en god skole-hjem-relasjon i forkant. Familien må vite at skolen ønsker det beste for barnet.
PS: Det vil være tilfeller hvor barn lever i en hjemmesituasjon preget av omsorgssvikt, og som krever at man melder bekymring til barnevernet.
Tiltaket som beskrives her dreier seg ikke nødvendigvis om disse familiene, men om å avklare behov og ønske for lavterskel støtte og eventuelt veiledning i familien.
Det kan være vanskelig å være en trygg voksen i dagens informasjonsverden hvor gode råd er mange og motstridende. Det kan være et tiltak i seg selv at foreldre får bekreftelse på at det de gjør er riktig og bra for barnet, selv om det kan oppleves krevende.
Her kan foreldre finne sin foreldre-stil og få noen tips til hvordan samspillet med barnet kan bli enda bedre: Min foreldrestil og samspillet med barnet mitt – Følelseskompasset
Dette er en enkel og lite tidkrevende måte å få både bekreftelse på det man allerede gjør og noen tips på veien.
Her kan foreldre finne sin foreldre-stil og få noen tips til hvordan samspillet med barnet kan bli enda bedre: Min foreldrestil og samspillet med barnet mitt – Følelseskompasset
Dette er en enkel og lite tidkrevende måte å få både bekreftelse på det man allerede gjør og noen tips på veien.
Familiedynamikken kan være preget av relasjoner som har blitt krevende på grunn av ulike livssituasjoner, og som familien kan ønske støtte og hjelp til å forbedre. I kommunen vil det finnes ulike lavterskeltilbud som familieveiledning, kurs eller annen samspill-støtte som foreldre kan benytte seg av.
Informasjon om vegrings-problematikk, fysiske reaksjoner, mestringsstrategier og engstelse kan være nyttig for foreldre for å øke forståelsen for sitt barn og hvordan best mulig støtte barnet i en vanskelig situasjon. Skolen kan gi god informasjon om dette og/eller i samarbeid med BUP/PPT.
Her finner du noen enkle digitale øvelser som kan være nyttig:
Øvelsesbibliotek – Følelseskompasset
Informasjon om vegrings-problematikk, fysiske reaksjoner, mestringsstrategier og engstelse kan være nyttig for foreldre for å øke forståelsen for sitt barn og hvordan best mulig støtte barnet i en vanskelig situasjon. Skolen kan gi god informasjon om dette og/eller i samarbeid med BUP/PPT.
Her finner du noen enkle digitale øvelser som kan være nyttig:
Øvelsesbibliotek – Følelseskompasset
Det er viktig at familien fortsetter å gjøre lystbetonte og hyggelige ting sammen når ting blir vanskelig. Ved å bygge opp energibanken med positive opplevelser, vil barnet ha større kapasitet til å møte utfordringer. Ved å gjøre aktiviteter hvor barnet opplever mestring vil dette bidra til at barnet føler seg tryggere i seg selv.
PS: Vær bevisst på at enkelte aktiviteter som barnet gjør alene og i skoletiden ved fravær (f. eks. gaming) kan bidra til økt fravær fordi det er mer gøy å være hjemme enn på skolen. Snakk sammen skole og hjem om hvordan man kan finne en god balanse som øker både skoletrivsel og trivsel hjemme.
Det kan være positivt å styrke enkelte relasjoner i familien gjennom f. eks. egen tid med en av de voksne. Det kan være nok å bare gå en tur sammen eller lese en bok. Denne kvalitetstiden («banking-time») kan både øke forståelsen for hverandre, styrke relasjon og gjøre vanskelige situasjoner litt enklere å håndtere.
Det kan være nyttig å gjøre det samme med søsken, spesielt hvor relasjonen til barnet har blitt krevende. Her kan foreldre være en støtte og finne aktiviteter som skaper positive opplevelser og samspill mellom barnet og søsken.
PS: Vær bevisst på at enkelte aktiviteter som barnet gjør alene og i skoletiden ved fravær (f. eks. gaming) kan bidra til økt fravær fordi det er mer gøy å være hjemme enn på skolen. Snakk sammen skole og hjem om hvordan man kan finne en god balanse som øker både skoletrivsel og trivsel hjemme.
Det kan være positivt å styrke enkelte relasjoner i familien gjennom f. eks. egen tid med en av de voksne. Det kan være nok å bare gå en tur sammen eller lese en bok. Denne kvalitetstiden («banking-time») kan både øke forståelsen for hverandre, styrke relasjon og gjøre vanskelige situasjoner litt enklere å håndtere.
Det kan være nyttig å gjøre det samme med søsken, spesielt hvor relasjonen til barnet har blitt krevende. Her kan foreldre være en støtte og finne aktiviteter som skaper positive opplevelser og samspill mellom barnet og søsken.
I samarbeid med foreldrene kan det være aktuelt å finne ut om familien har tilstrekkelig støtte og eventuelt avlastning fra slekt og nettverk. Snakk sammen om ønske og behov for mer hjelp og støtte, og muligheter for å løse dette.
Det kan f. eks. være å snakke med foreldre til barnets venner om faste besøksdager eller kjøring til treninger, eller besteforeldre som kan hente barnet på skolen e.a.
Om foreldrene ønsker mer avlastning og støtte, så kan skole og hjem sende en behovsmelding til barnevernet om støttekontakt eller annen avlastning.
Det kan f. eks. være å snakke med foreldre til barnets venner om faste besøksdager eller kjøring til treninger, eller besteforeldre som kan hente barnet på skolen e.a.
Om foreldrene ønsker mer avlastning og støtte, så kan skole og hjem sende en behovsmelding til barnevernet om støttekontakt eller annen avlastning.
Tillit og kommunikasjon
Et godt skole-hjem-samarbeid kan være en avgjørende faktor i arbeidet med skolefravær. Skolen som profesjonell part har hovedansvar for å tilrettelegge for dette samarbeidet og skal jobbe systematisk for å trygge foreldre og barn på at de ønsker det beste for barnet.
Alle voksne har et forhold til skolen som institusjon og deres egne skoleerfaringer, og barnets tidligere skoleerfaringer, vil påvirke deres møte med skolen. Det er viktig at skolen jobber for å bygge opp tillit og vise gjennom handling at de ønsker å å gjøre det beste for barnet.
Tydelig og konstruktiv kommunikasjon mellom skole og hjem er viktig. Snakk sammen om hvordan dere ønsker å kommunisere og hvilken plattform som fungerer best for begge parter, og vær bevisst på hva som er gjennomførbart.
I møter må det være tydelig hvem som har ansvar for hvilke tiltak- Vær konkret og sett tidsfrister for å enklere kunne sikre at avtaler følges opp av både foreldre og skole.