Flerkulturelle barn kan føle seg annerledes. Da er det viktig å hjelpe barnet med å se styrken i å ha tilhørighet flere steder.
Flerkulturelle barn kan føle seg annerledes. Det kan være på grunn av erfaringene sine fra andre land, på bakgrunn av hvordan de ser ut, eller måten de snakker og oppfører seg på.
Barn av innvandrere med nordisk utseende eller etnisk norske utvandrere skiller seg ikke så mye ut i utseendet. De kan likevel føle seg fremmede i måten å tenke og oppføre seg på. Kanskje skiller de seg ut fordi de er opptatt av andre ting enn de andre barna.
Noen kan oppleve sårende kommentarer om ting som foreldres regler, måten hjemmet deres er innredet på, maten de spiser, eller at de ber i skoletiden. Det kan være ydmykende å bli kalt «utlending» og «innvandrer» hvis de identifiserer seg som norske. Mange som får høre dette er født i Norge, eller har bodd her store deler av livet.
Er du forelder kan det være lurt å gjøre barnehage og skole mer oppmerksomme om barnet ditt føler seg annerledes enn de andre barna. Da kan de voksne benytte tid til å inkludere barnas språk, tanker og erfaringer bedre i skolehverdag eller leksearbeid.
Følelse av å ikke passe inn
Følelsen kan forsterke seg hvis de er i foreldres hjemland og blir behandlet som fremmede også der. I tillegg kan noen barna kjenne noe av kulturen i flere land, men samtidig ikke kjenne hele kulturen noe sted. Enten fordi de reiste derfra eller aldri har bodd der.
Noen føler seg dumme fordi de ikke kan de samme tingene som barn som alltid har bodd i det aktuelle landet, eller med foreldre fra samme kultur. De har lært andre ting, men får kanskje ikke vist hva det er de kan fordi ingen virker interessert. Det passer ikke inn her.
Les også: Hvordan møter man barns følelser?
Barna er gode til å tilpasse seg ulike situasjoner, men det kan gjøre vondt å ikke kunne bruke alle sider av seg selv. En del barn bruker mye energi på å forsvare seg og det de gjør annerledes. Noen opplever at foreldrene fornærmes eller snakkes dårlig om. Kanskje må de ofte forklare foreldrenes klær, snakkemåte, livsstil eller valg. Noen må samtidig forklare og forsvare seg ovenfor sine foreldre som synes de oppfører seg «for norsk».
Tenk gjennom hva du kan gjøre for at barnet skal se styrken i å ha tilhørighet både til Norge og til andre steder.
Fordommer, uvitenhet og frykt
Media har stor innflytelse og makt. Mennesker med flerkulturell bakgrunn er mindre synlige i pressen. Når de er i media er det ofte for å kommentere temaer som innvandring, integrering, hijab eller vold.
Muslimer må stadig ta avstand fra terrorhandlinger, selv om det samme ikke kreves av mennesker med annen tro. I kommentarfeltene på nett brukes ofte negativ omtale og språk om dem med innvandrerbakgrunn. På denne måten øker fordommer, uvitenhet og frykt. Det gjør også at unge kan føle at de ikke er ønsket eller forstått av samfunnet.
Oss og dem
Gjør krysskulturelle ungdommer det bra, blir de omtalt som norske. Da er de en del av det norske «oss». «Norske Tarik scorer mål», «Norske Stella i Hollywood-film» er eksempler på overskrifter som brukes da.
Gjør de det dårlig beskrives de som «de andre». Da er de «ungdommer med utenlandsk opprinnelse». Det mangler fremdeles nok synlige minoriteter i kulturlivet og i viktige samfunnsroller. Pensum i fag som samfunnsvitenskap og historie er dominert av perspektiver fra vestlige land som Norge og Nord -Europa. De unge kan føle seg usynliggjort og ubetydelige. Det er viktig for alle barn å ha positive rollemodeller. Også for dem med flerkulturell bakgrunn. De behøver å se og lære at mennesker som de kan identifisere seg med har gjort det bra og lykkes med å nå sine mål.
På denne måten kan de få bekreftet at en flerkulturell oppvekst er mer vanlig enn de tror, og at verdenshistorien kan tolkes og fortelles på mange måter. De kan også se at det å ha bakgrunn fra flere kulturer fint går an å kombinere med å være en anerkjent nordmann. Kanskje blir de da også mer stolt av sin historie istedenfor å assosiere den kun med noe problematisk og vanskelig.
Noe å tenke på/snakke om:
- Har du selv følt deg annerledes? På hvilken måte?
- Snakk med barnet om hun/han har opplevd å føle seg annerledes. Har dere like erfaringer?
- Kjenner barnet ditt seg igjen i saker i media eller i det de lærer om på skolen?
- Kan det finnes fordeler med å være/føle seg annerledes?
- Fortell om mennesker i vennekretsen eller i samfunnet som bruker sin flerkulturelle bakgrunn som en ressurs.
Vil du vite mer om hvordan du kan styrke tilhørigheten, og jobbe mot utenforskap, hos barn og unge som vokser opp med flere kulturer?
Heftet «Hvordan finne tilhørighet, uten å miste seg selv» tar for seg hvordan man styrker de unge, anerkjenner det som kan være vanskelig og bevisstgjør både de unge selv og de voksne rundt dem, om deres mange ressurser og ferdigheter.
Heftet finnes på ti språk, og kan lastes ned gratis.
