Blir sykere av vaskerådene

For barn og unge som lider av tvang rundt skitt og smuss gjør påminningen om å vaske hendene hverdagen ekstra slitsom.

FORVERRES: Barn med tvangstanker får ikke pause fra redselen sin med det økte søkelyset på håndhygiene. (Foto: Colourbox.com)

Smitteverntiltakene som følge av covid-19 medfører nye daglige rutiner i livene våre. For både barn og voksne er hyppig håndvask anbefalt for å begrense smitten, noe som er helt uproblematisk for de fleste av oss.

Men stadig påminnelse om håndvask i form av TV-reklame, plakater og stopp ved «spritautomaten» på butikken, er utfordrende for den som har et tvangsmessig forhold til renslighet.

Tvangslidelse

Tvangslidelser, eller OCD, rammer omtrent 2-3 prosent av befolkningen i forskjellig alvorlighetsgrad. Tvangshandlinger er ganske likt både for barn og voksne. Mens voksne intellektuelt forstår at den gjentatte håndvaskingen er overdreven, har barn sjelden den samme innsikten.

  • Tvangstanker er uønskete, påtrengende, gjentatte tanker, bilder eller impuls som opptrer sammen med en følelse av angst, ubehag, skam eller at noe er ekkelt eller «ikke riktig».
  • Tvangshandlinger er handlinger som blir gjennomført for å redusere de ubehagelige følelsene, tankene, eller trangen, som er en følge av tvangstankene.

Et barn som har tvangstanker om bakterier, smuss og skitt vil føle seg tvunget til å stadig vaske hendene selv om det egentlig ikke er nødvendig, og makter ikke å la være å gjenta handlingen. De barna som allerede hadde det vanskelig før pandemien har mest sannsynlig fått det verre, og de som hadde lidelsen latent, kan ha utviklet OCD etter snart et år med intens snakk om å vaske hendene.

Debuterer ofte tidlig

De hyppigste OCD-symptomer hos barn og unge, er bekymring for skitt eller smitte, og ekstreme vaskeritualer. Disse symptomene finnes hos bortimot halvparten av de som har lidelsen og kan sees hos barn helt ned i småbarnsalder.

  • Sykdommen debuterer ofte enten rundt 8-10-årsalderen eller i tidlig voksen alder.
  • Det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som har tvangslidelser før puberteten, mens det er motsatt etter puberteten.
  • En regner med at mange holder lidelsen skjult i barneårene fordi de synes det er flaut å fortelle andre om slike plager.
  • Tvangsatferden kan i en del tilfeller bli så ille at man ikke klarer å fungere i hverdagen og må oppsøke hjelp.

Tvangshandlingene kan få sosiale konsekvenser for barnet ved at de for eksempel unngår å ha venner på besøk eller besøke andre i frykt for stort ubehag ved å berøre hverandres leker og ting. På skolen kan lidelsen være ganske usynlig, men barnet vil kanskje unngå å bruke toalettet og behov for å skifte alle klærne når de kommer hjem.

Les også: Hvordan snakke med barn om koronaviruset?

Barn med tvangslidelse har ofte andre psykiske problemer som for eksempel depresjon og angsttilstander som generalisert angst, separasjonsangst og fobier opptrer hyppig. 

Trenger barnet hjelp?

Mange barn har perioder med tvangslignende ritualer, uten at det er noe unormalt eller sykelig ved dette. Men det bør utredes om det er tvangslidelse hvis:

  • tvangstankene/-handlingene er utbredte og tidsberøvende.
  • tilstanden vedvarer over tid.
  • handlingene krever mer enn en times tid per dag.
  • symptomene forstyrrer og vanskeliggjør daglig fungering, for eksempel ved at bestemte steder og aktiviteter unngås.
  • barnet opplever situasjonen som hemmende for normal livsutfoldelse.

Det finnes behandling for tvangslidelser, OCD. Tilbudet er organisert som lokale OCD-team. Fastlegen henviser først barnet til BUP (DPS hvis over 18 år) for utredning. Derfra kan man henvises videre hvis det er behov for det.

Les mer om tvangstanker og -handlinger i bokserien Psykologi for barn.

Relatert

Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

Å være redd er helt normalt, og frykt vil vise seg på forskjellige måter i løpet av barndommen. Men i noen tilfeller vi barnet trenge hjelp til å håndtere følelsene.

Les om Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

Er barnet ditt sjenert?

For sjenerte barn kan det være vanskelig å treffe nye barn og delta i fritidsaktiviteter. Her er gode råd til deg som er forelder til et sjenert barn.

Les om Er barnet ditt sjenert?

Hva er selvfølelse?

Selvfølelse handler om hvordan vi ser på oss selv, og hvor mye vi føler at vi er verdt.

Les om Hva er selvfølelse?

Snakk med barnet om katastrofen

Når katastofer oppstår kan mange bli redde. Tanker om hva som har skjedd, og hva som kan komme til å skje meg og mine nærmeste, kan gjøre dem utrygge og redde.

Les om Snakk med barnet om katastrofen

Råd ved skolestart

Det kan være både skummelt og spennende å starte på skolen. Noen skal ha sin første skoledag noensinne, andre skal begynne på et nytt trinn, mens atter andre kanskje skal på en helt ny skole.

Les om Råd ved skolestart

Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Les om Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse