Mange foreldre har spørsmål og bekymrer seg når barnet får sin første telefon eller sitt første nettbrett og ønsker å begynne med sosiale medier. Plutselig får de «hele verden» inn på skjermen, og må brått lære om både nettvett og ulike spill.
Da er det viktig at de voksne er gode rollemodeller og veileder barna på en god måte, slik at de får et både positivt og bevisst forhold til det digitale universet. Grensesetting er et viktig stikkord her, men vel så viktig er det å snakke med barna om gledene og utfordringene ved bruk av sosiale medier.
Bruk av sosiale medier kan ha en negativ påvirkning på barn og unges psykiske helse, og øke risikoen for utvikling av depresjon og angst. Dette understreker viktigheten av at foreldre tar en aktiv rolle i barn og unges liv i sosiale medier.
I vår rapport om foreldrerollen fra 2022 svarer bare 41 prosent at grensesetting i skjermbruk er lett å gjennomføre. Hvis du sliter med dette, er du med andre ord ikke alene. Hele 31 prosent (39 prosent hvis man inkluderer de som ikke vet) svarer at de ikke har god kontroll over hva barna foretar seg på nett. Det kan være krevende å henge med i den raske utviklingen i sosiale medier, og i mange barn og unges omfattende aktivitet – men det har blitt en helt nødvendig del av foreldrerollen.
Les også: Barn i Norge 2022: Foreldrerollen
For mange foreldre er dette nytt, dette er jo en generasjon som selv ikke hadde tilgang til sosiale medier i barne- og ungdomsårene. Selv om du som forelder er aktiv både på Facebook, Instagram og Snapchat, bruker du det antageligvis på en helt annen måte enn barna dine. Sosiale medier har kommet for å bli. Hele ni av ti barn og unge i alderen ni til 18 år bruker en eller annen form for sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelser om barns medievaner. Omtrent halvparten av norske niåringer er aktive på sosiale medier, og når det gjelder tiåringer er tallet på 65 prosent. Så hva bør du som forelder gjøre når ditt barn blir en del av den digitale verdenen?
Her er en oversikt:
1. Ta samtalen i tide
Vær tidlig ute med den digitale praten, så er både du og barnet forberedt på det som kommer. Det er mye gøy med sosiale medier, men medaljen har også en bakside. Passivitet, mobbing og færre sosiale møter er noe av det sosiale medier kan bidra til.
Når barnet får sin første telefon og tilgang til sosiale medier, må de få høre om at «alle» kan se hva som skrives der og at det gjelder å oppføre seg på samme måte som du ville gjort i det virkelige liv. Lær opp barnet til å være kritisk til hvem de legger til som «venner» i sosiale medier, og ta med jevne mellomrom en sjekk av hvem de selv følger.
Barnet må få opplæring i at de ikke under noen omstendigheter må dele lettkledde bilder eller nakenbilder av seg selv, og at det kan være straffbart å dele eller videresende slike bilder av andre. Som forelder er du barnets viktigste forbilde, derfor er det viktig å være bevisst på ditt eget forhold til sosiale medier. Ved å spørre barnet før du eventuelt legger ut bilder av hen på sosiale medier, og sjekke om det er ok at du tagger barnet, viser du samtidig at man faktisk må ha samtykke for å dele bilder av andre.
Det viktigste du kan gjøre er å invitere til dialog om temaet, og bry deg om hva barnet gjør på nett – på samme måte som du bryr deg om hvordan skoledagen var eller hvordan fotballkampen gikk. Det kan være greit å følge med på barnets profil, men samtidig ikke være så kontrollerende at du overvåker barnet kontinuerlig.
2. Vær obs på aldersgrensen
I Norge er det 13 års aldersgrense på sosiale medier, og barn som er yngre må ha samtykke fra foreldrene sine for å opprette konto. Dette er et resultat av personvernloven som ble iverksatt 1. juli 2018. I praksis er det likevel sånn at de fleste unge er på sosiale medier lenge før 13-årsdagen, og som forelder er det ikke alltid like lett å stå imot når «alle andre får lov».
Snapchat er det mest populære sosiale mediet for unge, og hele 80 prosent av barn og unge mellom ni til 18 år er på Snapchat. Rett bak kommer Instagram og Tiktok med 65 prosent av aldersgruppen. Youtube regnes også som et sosialt medium, og her er 95 prosent av alle norske barn aktive. Ifølge Medietilsynet oppgir 51 prosent at de bruker Facebook og 30 prosent forteller at de er på Roblox, Discord, Twitter, WhatsApp og Yubo.
Så når skal barnet egentlig få tilgang til den digitale verdenen? Alle barn er forskjellige, det samme er de ulike mediene. Aldersgrensen er der for en grunn, men det kan også være lurt å vurdere barnets modenhet og hvor åpen hen er med dere foreldre hvis noe vanskelig skulle skje. Ikke minst er det smart å ta praten med de andre foreldrene. Ta opp temaet til diskusjon på foreldremøte eller privat, og sjekk hva de andre i barnets omgangskrets tenker om reglene og de ulike sosiale mediene. Det kan også være kjekt å få skolen eller kontaktlæreren på banen, med noen refleksjoner eller erfaringer som kan bidra til noen felles klasseregler.
Til syvende og sist er det du som forelder som bestemmer hva som skal gjelde for ditt barn. Her er det lurt å lytte til både magefølelsen og den sunne fornuften. Ikke minst må du som forelder sette deg inn i hva TikTok faktisk er for noe, det hjelper ikke at du selv er på Facebook – da de unges arena ofte er en helt annen.
3. Ha klare husregler
Når barnet først er i gang på sosiale medier, er det viktig å følge opp med god dialog rundt bruken hjemme. Klare regler bør komme på plass så tidlig som mulig, slik at det dannes trygge og forutsigbare rammer for barnet.
Husk at dette er en viktig sosial arena for de unge, både for å skape og beholde vennskap. I dag «møtes» barna i spill som Minecraft og Roblox, og er de ikke der de andre er, er det kanskje lett å falle utenfor. Derfor kan det føles veldig urettferdig for barnet om hen ikke får lov til å delta i sosiale medier på samme måter som vennene sine. Et forbud vil oppleves helt urimelig for et barn i 2023, det blir det samme som at foreldregenerasjonen skulle bli nektet å være med vennene sine på fritiden. Ha dette i bakhodet når du lager reglene for barnets mediebruk. Hvordan oppleves det for barnet om reglene blir for rigide?
Men det finnes så klart en mellomting, og selvsagt må barnas skjermbruk skje innenfor visse rammer – og det er dere foreldre som bestemmer hvor mye tid barnet får lov til å være på sosiale medier og skjerm i løpet av en dag. Klare tidsrammer gir forutsigbarhet for alle, og kan være et positivt bidrag til å unngå stadige konflikter.
Rådet er å spille på barnas lag. Snakk med dem om aldergrenser og hva du mener er passende og ikke, og forklar hvorfor. Det er du som voksen som må være bevisst og ta gode valg for ditt barn. Et godt tips er å spørre barnet om sosiale medier på samme måte som du gjør med skole og fritidsaktiviteter. Da kan barnet fortelle hvem hen «møter» og chatter med, hvordan barnet og vennene oppfører seg på nett og om det er annerledes enn i virkeligheten. Og ikke minst om hva som er bra med sosiale medier, så ikke samtalen blir så negativt ladet.
4. Vær oppmerksom på mobbing
En av de store utfordringene når det kommer til unge og bruk av sosiale medier, er mobbing. Dette er like alvorlig som når det skjer på skolen eller på fritidsklubben. At andre barn kan se det som publiseres, kan gjøre situasjonen ekstra sår for den som mobbes.
Her er det mange utfordringer. Ikke minst fordi digital mobbing gjerne er skjult for foreldre, mens den er veldig synlig for de unge. Barnet bør derfor få god opplæring i hva som bør gjøres dersom det opplever hets og trakassering på nett. Hovedregelen er at barnet må melde fra til en voksen om det opplever noe ubehagelig på nett. Husk at det er lurt å ta vare på bilder, samt ta skjermdump av stygge meldinger. Dette vil fungere som viktig dokumentasjon om barnet blir utsatt for netthets. Vis barnet hvordan skjermdump tas, så hen er forberedt.
At barnet ber om hjelp til å komme seg ut av en konflikt er bra, og barnet må få vite at det ikke vil føre til represalier, slik som mobilnekt og internettforbud. Det finnes et «varslingsvern», og når man ber om hjelp så vil man få hjelp, ikke noe som kan oppleves som straff.
Vær forberedt på at digital mobbing kan være svært ille og at det kan være av en art som gjør det ekstra vanskelig, for ikke å si umulig, å fortelle det til en voksen. Det er derfor ikke tilstrekkelig å be barnet «si fra om noen plager deg». En studie fra Portugal peker på to faktorer som kan begrense nettmobbing. Det ene er opplevelsen av støtte fra familien, det andre er oppfatningen av reglene hjemmefra. Forskningen viser også at mangel på støtte og regler i familien trolig øker sannsynligheten for nettmobbing og aggressiv oppførsel på nett.
Om familieforholdene er basert på gjensidig støtte, tillit, dialog og tydelige regler rundt digital bruk, vil det bidra mer effektivt til å hindre nettmobbing. Dersom regler legges frem på en varm og involverende måte, bidrar det også positivt.
Hvis du engasjerer deg i barnets digitale liv, vil det også bli enklere for barnet å komme til deg ved behov. Husk at selv om en enkel melding alene kan virke uskyldig eller som en spøk, kan summen av flere negative meldinger være brutal. Derfor er det viktig at barnet opplever at voksenpersonene rundt er til hjelp når krangelen går på nett.
Mobbing og utestengelse blir ekstra synlig når det foregår i lukkede rom og egne chattegrupper der enkelte barn holdes utenfor. En god oppdragelse i nettvett innebærer at de unge lærer å respektere hverandre i den digitale verden, og at de må oppføre seg på samme måte som de ville gjort i det virkelige liv. Snakk derfor gjerne med barnet om at hen selv kan være et godt forbilde på nett, og på den måten spille en positiv rolle for andre. Det kan barnet være både ved å gi hyggelige tilbakemeldinger til andre, og ved å reagere hvis det ser at noen blir mobba. Ikke minst at det er viktig å si ifra til en voksen når man ser mobbing.
Barnet må også lære seg ikke å dele passordet sitt med andre, og bli informert om at hen ikke må dele personlige opplysninger om seg selv eller andre på nett. Skal barnet treffe et annet barn som de har møtt på nett, bør de møtes på et offentlig sted sammen med en av foreldrene. På nett er det nemlig lett å lyve, og alle er ikke den de gir seg ut for å være.
5. Delta selv
Som forelder er det viktig å sette seg inn i hvilke sosiale medier barnet faktisk bruker, og det er lurt å ta i bruk de samme tjenestene selv. Rådet er å delta med barnet i de aktivitetene de gjør på skjerm, uansett alder – ikke hele tiden, men i alle fall noe av tiden. På den måten legges grunnlaget for trygg bruk senere i livet. Skjermbruk har nemlig stor påvirkning på oss mennesker, og foreløpig vet vi for lite om hvilken risiko dette faktisk utgjør.
Så sett deg inn i hvordan TikTok, Snapchat, Instagram, apper, spill og alle algoritmene fungerer, så godt du klarer. Vit at du får mye igjen for innsatsen, både mer trygghet for barnet og muligheter for samspill.
Igjen: Det er viktig å regulere grensesettingen med varme og nysgjerrighet. Er dét på plass før reglene, unngår du mye krangel og konflikt om skjermbruken. Å snakke med barna om dette er det beste du kan gjøre. Møter du barnet med en god samtale, skaper det trygghet. Møter du kun barnet med kjeft, kommer du ikke langt. Har du kunnskap om temaet selv, er det også lettere å navigere i barnas landskap.
Det er for eksempel problematisk å slippe små barn til på YouTube. De mangler kritisk medieforståelse, og plutselig har de tilgang til «hele verden». De minste barna vil gjerne bare bruke det de finner fram til på egen hånd på skjerm, men det kan etter hvert føre til at de blir eksponert for innhold som ikke passer for dem.
Så ta i bruk foreldrekontroll og YouTube Kids. Det kan kreve litt innsats i starten, men lønner seg raskt. Det er også fint å bruke tid på å finne gode spill og apper som passer barnet, snakke med det om hva du mener er passende og ikke, og forklare hvorfor. Det er du som voksen som må være bevisst og ta gode valg for ditt barn. Holdningene dine til det digitale universet har mye å si for barnet ditt.
Viser du at du synes aktivitetene på nettet kan være stimulerende og positive for barna, eller reagerer du som regel med skepsis og bekymring? Foreldre er rollemodeller, og signalene som sendes til barna er viktige – også om deres forhold til sosiale medier.
