Å flytte til et nytt land er en stor påkjenning for både foreldre og barn. Det er viktig å hjelpe barna med å finne seg ordentlig til rette i sitt nye hjemland, samtidig som man holder det gamle livet levende.
Det er mange ulike grunner til at mennesker reiser fra hjemlandet for å skape seg et nytt liv i et annet land. Noen flytter av egen vilje, på grunn av for eksempel jobbmuligheter, studier eller reiselyst. Andre må flykte på grunn av krig, fattigdom og naturkatastrofer.
Det er vanskelig å ta avskjed med det man kjenner og starte på nytt et annet sted. Det tar tid å bli vant til et nytt land. Det er naturlig å sørge for både barn og voksne. Mange har dårlig samvittighet for de man reiste fra. Kanskje fikk man ikke tatt ordentlig avskjed, og man måtte reise fra ting som betyr mye for en.
Flytting i barndommen gjør at barna må bryte med sin trygge tilknytning til plasser og mennesker. De påvirkes av ulike skikker, regler og ideer om hva som er riktig levemåte og oppførsel. Dette preger dem og gjør noe med deres tanker og følelser.
En sorg for hele familien
Det er vanlig at noen i familien kan streve mer enn andre med flyttingen, og mange barn forstår ikke nødvendigvis at en flytting er permanent før det har gått en stund. Ha tålmodighet, selv om det kan gå opp og ned. Tilpasning til et nytt land tar ofte lang tid, for mange tar det flere år.
Støtt barna gjennom sorgen ved å reise fra det de kjenner. Det kan være fint for dem å høre at det er naturlig å streve litt, men at det blir bedre. Bruk gjerne humor! Fortell morsomme historier om dine opplevelser og misforståelser med det nye språket og kulturen. Da kan barna føle seg mindre alene.
Foreldres hjemlengsel påvirker barna
Svært mange som har flyktet fra sine hjemland, går med en lengsel etter å kunne flytte tilbake så fort muligheten er der. For noen fører denne drømmen om tilbakereise til at de aldri slår seg ned i Norge, for i deres hoder er Norge bare et transittland. Dette påvirker også barnas opplevelse av å leve og bo i Norge.
Selv om barn ikke selv har flyttet så kan de oppleve de voksnes savn og bekymringer. De som kommer fra krigsområder hvor det fortsatt er utrygt, lever i to virkeligheter gjennom TV og sosiale medier. Dette påvirker atmosfæren i familien. Noen kan også synes at de voksnes oppmerksomhet er for mye i det gamle hjemlandet, hos venner og familie der. Andre kan synes foreldre er for opptatt med praktiske gjøremål og det å finne seg til rette i Norge. Barna kan ha behov for mer trøst, hjelp og støtte i sine liv og i sin nye hverdag i Norge.
Hjelp barna til å slå røtter i Norge. La det bli et hjemland og ikke bare et transittland for dem. Kanskje kan dere gå på oppdagelsesreise og lære om den norske kulturen sammen.
Hold det gamle livet levende
Allikevel er det viktig å hold det gamle livet levende, også for barna. Ikke glem deres bakgrunn og deres andre hjemland. Hjelp dem til å styrke og holde på morsmålet. Del historier, språk og minner. Vis bilder eller beskriv plasser og mennesker. Om det er mulig, hold kontakt med familie og venner.
Noe å tenke på/snakke om:
- Hvordan tenker du at deres flyttehistorie påvirker deres liv og hverdag i Norge?
- Hvordan tror du flyttingen preger barnet ditt?
- Snakk gjerne med barnet ditt om hva hun/han savner fra hjemlandet.
- Snakk gjerne med barnet ditt om hva hun/han synes er bra og hva som er annerledes med Norge. Kanskje kan du dele noen av dine tanker og erfaringer?
- Snakk med barna om hvordan det var for dere å flytte og komme til Norge. La dem bli mer kjent med dine/deres følelser og opplevelser.
- Hvordan kan du forstå og støtte barnet bedre? Kanskje har barnet selv noen forslag og ønsker.
Vil du vite mer om hvordan du kan styrke tilhørigheten, og jobbe mot utenforskap, hos barn og unge som vokser opp med flere kulturer?
Heftet «Hvordan finne tilhørighet, uten å miste seg selv» tar for seg hvordan man styrker de unge, anerkjenner det som kan være vanskelig og bevisstgjør både de unge selv og de voksne rundt dem, om deres mange ressurser og ferdigheter.
