Sorg

Barn og voksne har ulike forutsetninger for å håndtere sorg. Derfor er det viktig at vi voksne hjelper barna gjennom prosessen, slik at barna bearbeider sorgen og lærer å mestre smerten.


VARIERENDE HUMØR: Barns humør svinger mer hos barn enn hos voksne som sørger. De kan leke som normalt i et øyeblikk, for å så være triste i det neste. (FOTO: Colourbox)

Hendelser og situasjoner som kan føre til sorg hos voksne, kan også gi sorgreaksjoner hos barn. Dette kan være dødsfall i nær familie eller blant venner, men også det å flytte fra venner til et nytt sted. Skilsmisse i familien eller ulykker og sykdom i nær omgangskrets. Ved krise og sorg er det viktig at foreldre støtter barnet til å forstå og mestre det som har skjedd. På den måten bidrar du til at barnet lærer seg hvordan det kan håndtere lignende hendelser i fremtiden.

Tegn på sorg hos barn

Ingen sørger likt. Mange barn reagerer mindre enn voksne forventer. Noen ganger er det ingen synlig reaksjon i det hele tatt. Som voksne kan barn i begynnelsen reagere med sterke følelser. Sjokk, lamslåtthet, fornektelse og protester. Etter hvert vil barnet kunne være mer sårbar og engstelig enn vanlig. Det vil også kunne vise tegn på mer uto, tristhet, sinne eller trass.

Generelt svinger humøret mer hos barn enn hos voksne. De kan leke som normalt i et øyeblikk, for å så være triste i det neste. Barnet blir gjerne mer såre og følsomme, og kan reagere annerledes på hverdagssituasjoner enn det pleier. Ha forståelse for dette, og støtt barnet. (Les mer om hvordan du møter barns følelser).  

Hvordan barn reagerer kommer i stor grad an på hvordan de voksne rundt dem håndterer krisen, og tar vare på dem. Det viktige er å finne ut av hva som passer best for ditt barn ut fra situasjonen. Det er ofte vanskelig å være tilstede for barnet når man selv er sterkt påvirket. Ta imot hjelp fra venner og familie eller andre rundt dere, slik dere alle får bearbeidet det som har skjedd.

Snakk med barnet

Fortell barnet om det som har skjedd så fort det lar seg gjøre. Velg et sted der det er ro, og hvor barnet føler seg trygg.

  • Forbered barnet på at det du skal si. Du kan for eksempel starte samtalen med «Jeg har noe veldig trist å fortelle deg.».
  • Gå gjennom hendelsesforløpet med barnet, og legg vekt på fakta.
  • Unngå å gå i detaljer om det er noe du tenker at barnet ikke trenger å vite, men vær ærlig.
  • Tilpass det du sier etter barnets alder.
  • Om barnet uttrykker skyldfølelse er det viktig at du forsikrer barnet om at ingenting de har sagt, gjort eller tenkt har forårsaket det som har skjedd.

Barn har god fantasi, og kan gjerne lage egne forklaringer på det som skjer. Barn følger med, de tenker over det de hører og ser, og de trekker sine egne konklusjoner. Derfor er det viktig å snakke med barnet, og å svare på alle spørsmål de har i tiden etterpå. Ikke vær redd for å still barnet spørsmål, vær interessert i hvordan det har det, tenker og føler.

Dine egne følelser

Det er ikke farlig å være lei seg, eller å gråte i barns nærvær, men fortell barnet at du er trist nå, og at det kommer til å gå over. Barn får lov til å trøste voksne, men det er ikke deres ansvar, så fortell at du også har andre som trøster og passer på deg.

Om det har skjedd noe som gjør at du blir ekstra engstelig for barnet ditt er det viktig at du ikke overfører denne angsten til barnet. Snakk med barnet om at du er engstelig, og forklar hvorfor. Om du føler behov for å sjekke barnets sikkerhet mer enn vanlig bør du gjøre dette uten at barnet merker det.

Noen tips

  • La barnets hverdag og rutiner forløpe seg så vanlig som mulig.
  • De vanskelige tankene dukker gjerne opp rundt leggetid, gjør det du kan for å skape trygghet for barnet.
  • Snakk med barnehagen eller skolen. De har ofte erfaring med sorgarbeide, og kan gi barnet ekstra støtte i perioden.  
  • Vær oppmerksom på følelsene som kan skjule seg bak sinne eller uro og vær ekstra nøye med hvordan du møter barnets følelser.
  • Snakk med barnet om at det ikke har noen som helst skyld i det som har skjedd.
  • Gi spesielt små barn mye fysisk kontakt i perioden.

Når bør du søke hjelp?

Dersom barnets oppførsel endrer seg dramatisk, og det varer i flere uker etter det som har skjedd kan det være lurt å søke hjelp. Vær også oppmerksom dersom barnet stadig klager over vondt i hodet eller i magen, eller om det trekker seg vekk fra personer det er glad i.

Om du selv ikke føler at du klarer å ta tilstrekkelig vare på barnet ditt i sorgen er det også viktig at du søker hjelp.

Relatert

Råd ved skolestart

Det kan være både skummelt og spennende å starte på skolen. Noen skal ha sin første skoledag noensinne, andre skal begynne på et nytt trinn, mens atter andre kanskje skal på en helt ny skole.

Les om Råd ved skolestart

Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Les om Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Rasisme og diskriminering er svært smertefullt for et barn og vil på sikt kunne skade selvfølelsen deres. Derfor er det viktig at barnet ikke må bære på slike hendelser alene, og at følelsene deres blir møtt på en god måte.

Les om Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Ettervirkninger av mobbing

Ikke alle som har opplevd mobbing, får vansker senere. Noen trenger hjelp også etter at mobbingen har opphørt.

Les om Ettervirkninger av mobbing

Følelser med Aksel Inge Sinding

Hva er følelser, og hvordan møter man dem? I april arrangerte vi to live-sendinger med psykolog Aksel Inge Sinding. Her kan du se begge filmene i sin helhet.

Les om Følelser med Aksel Inge Sinding

Hvordan snakke med barn om koronaviruset?

Akkurat nå får vi mange henvendelser fra foreldre og andre voksne som lurer på hvordan man best snakker med barna sine om det som skjer i forbindelse med virusutbruddet.

Les om Hvordan snakke med barn om koronaviruset?