Når noen i familien er syk velger mange barn å prioritere ned venner og aktiviteter utenfor hjemmet. Da er det viktig at foreldrene oppfordrer barnet til å treffe andre og å leve så normalt som mulig.
Når man har det vanskelig hjemme, gir livet utenfor glede og støtte, samtidig som det utvikler barnets sosiale ferdigheter. Når foreldrene har det vanskelig avstår ofte barna fra sine egne interesser. Det kan ha flere årsaker: Barnets egne krefter strekker ikke til, eller barnet konsentrerer seg om hjemmesituasjonen og tør ikke å forlate forelderen alene av redsel for at noe skal skje.
Barn trenger noen ganger foreldrenes ”tillatelse”. Forelderen må si rett ut at ”du kan gå og ha det gøy selv om jeg er dårlig – det er andre som tar hånd om og hjelper meg”. Dersom det oppleves vanskelig å sende barnet av gårde slik, kan dere sammen finne noen som kan hjelpe.
Les også: Forelder og psykisk syk
Vanskelig å ha det moro
Noen ganger opplever også barn at det er forbudt å ha det moro, fordi alt annet er så vanskelig. Om barnet i tillegg ikke får snakke om ting som berører familien, oppstår det lett en mur mellom barnet og vennene. Tenk derfor gjennom hvordan du kan støtte barna i deres vennskapsrelasjoner og fritidsinteresser.
Om den som ikke er frisk er i så dårlig form at barnas venner ikke får lov til å være i hjemmet er det viktig å snakke med barnet om dette og forklar hvorfor det er slik. Vær tydelig på at dette handler om hvordan du føler deg, og ikke om at du vil hindre barnet fra å være sammen med sine venner. Prat sammen om hvordan og hvor barnet kan treffe vennene sine. Kan det for eksempel ordnes slik at barnet ber vennene sine hjem mens du er et annet sted? Kanskje en annen voksen kan passe på i stedet for deg?
Les også: Forelder og rusavhengig
Selv om sykdommen formørker horisonten for familien, betyr ikke foreldres sykdom at livet er slutt for familien. Sykdommen kan føre med seg vanskeligheter, men det er som oftest mulig å leve med den. Man kan også se på sykdommen som en utfordring som en må lære seg å mestre. Ved hjelp fra familie, eller andre voksne i deres nærhet, kan barnas sosiale ferdigheter, innlevelsesevne, ansvarsfølelse, kreativitet og evne til å mestre selv de mest overraskende hendelser og situasjoner, utvikles bedre enn hos de som har vokst opp under mindre vanskelige omstendigheter. Vanskelighetene er ikke et hinder for utvikling dersom en våger å se dem og å gripe fatt i dem.
