20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.
Antall fattige barn i Norge er doblet siden år 2000, og 1 av 10 vokser i dag opp i en lavinntektsfamilie.
Fattigdom er en av de største risikofaktorene vi har for psykiske helseplager. Sannsynligheten for å utvikle angst, depresjon og atferdsproblemer er for eksempel seks ganger høyere hos barn som vokser opp i økonomisk utsatthet , enn for andre barn. I tillegg viser forskning at det er en risikofaktor som kan få betydning for blant annet språkutvikling, skolegang og utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen.
Å vokse opp med dårlig familieøkonomi kan altså ha konsekvenser her og nå, men også for barnets muligheter videre i livet. Som vi har sett i denne rapporten er en stor andel av
de ungdommene som faller utenfor, vokst opp i en lavinntektsfamilie. Det er også disse ungdommene som sliter mest med å bli en del av fellesskapet igjen.
Sjansene for at barn som vokser opp med svært mange belastninger i livet får utfordringer, er betydelig større enn for barn som har vokst opp under trygge familieforhold.
I forrige rapport tok vi for oss psykisk-helse-aspektet av et utenforskap, og hva som trengs for å forebygge utfordringene barn og unge som etter hvert havner i et utenforskap står i. Dette er også gjeldene for dem som har vokst opp i lavinntekt. Likevel vil det være avgjørende for denne gruppen at man også forebygger levekårsutfordringer gjennom å sikre grunnleggende velferd for alle.
Barnetrygd
Barnetrygden ble ikke endret i årene mellom 1996 og 2019. Statistisk sentralbyrå regnet i 2014 ut at 18 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. I dag er tallet anslått til å være mellom 20–25 000.
I 2019 så vi en liten økning i barnetrygden for alle barn, og i 2020 økte den ytterligere noe for barn under 6 år. Dette er et steg i riktig retning, samtidig er det ikke nok til å få en effekt for de barna som trenger det aller mest. Selv om småbarnsfamiliene
er de som har sakket mest akterut, får ikke alle familier bedre
økonomi med årene. De som selv har vokst opp i en lavinntektsfamilie forteller at de selv ikke merket konsekvensene av det før de var i 10–12-årsalderen. For å sikre at de mest sårbare barna ikke faller utenfor er det derfor viktig at barnetrygden økes for hele aldersspennet.
I mange kommuner regnes barnetrygd som en del av inntektsgrunnlaget for beregning av sosialhjelp. Dette gjør at barnetrygden ofte avkortes til dem som trenger den aller mest. handlingsfeil, og lange behandlingstider. Det kan få store konsekvenser for et barn.
Styrking av levekårsutsatte områder
Likeverdige tjenester betyr ikke like tjenester, men at tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov. De siste årene har vi sett en utvikling der de største levekårsutfordringene har hopet seg opp i enkelte byområder, og at andelen barnefamilier med lavinntekt er større her enn i resten av landet.
I enkelte områder er det store sosiale utfordringer som særlig berører barn og unge. Andelen av unge som sliter med psykiske utfordringer er høy i disse områdene, og mange verken trives eller fungerer godt på skolen.
Når mange barn og unge sliter, kreves det ekstra innsats av skolene. Samtidig er skole- og læringsmiljøet krevende ved noen skoler. By- og levekårsutvalgets undersøkelser i forbindelse med NOU 2020:16 dokumenterer at skoletilbudet i utsatte områder har lavere kvalitet enn andre steder. Det kan ha en negativ effekt på barns livskvalitet og læring. En større andel av ressursene ved skolene går til andre formål enn ordinær undervisning sammenliknet med andre områder i byene, sammensetningen av voksenpersonellet er annerledes og andelen lærere med godkjent lærerutdanning er lavere.
For å gi alle barn et likeverdig tilbud mener derfor Voksne for Barn at skolene i levekårsutsatte områder må styrkes.
Gratis barnehage og SFO
Barn og unge i utenforskap strever ofte med sosiale relasjoner og er ofte ensomme. Dette gjelder spesielt dem som har vokst opp i økonomisk utsatthet . Det er avgjørende med høy deltakelse i barnehage og SFO for å sikre at alle barn får samme mulighet til å utvikle en grunnleggende relasjonell kompetanse, og å skape nære relasjoner også utenfor hjemmet.
Både i denne, og i forrige rapport, ser vi at barn som havner i utenforskap i liten grad har fått den hjelpen de har behov for, og at de som har blitt fanget opp har blitt det altfor sent. Vår forrige rapport viste behovet for et kompetanseløft blant ansatte i skole og barnehage, og en styrking av lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjenesten for å kunne sette inn tidlig innsats.
Dette vil ikke ha effekt dersom de barna det gjelder ikke deltar på de aktuelle arenaene.
Av andre behovsprøvde ordninger, som redusert foreldrebetaling
i barnehage, kan vi se at mange av dem som har rett på dette ikke benytter seg av ordningen. Ofte har de ikke fått informasjon om at ordningen finnes. Noen velger også å ikke søke da de opplever det som stigmatiserende. De seneste årene ser vi at småbarnsfamiliene har fått en dårligere økonomi sett opp mot
resten av befolkningen. Med gratis barnehage og SFO vil man også kunne kompensere for dette, uten å aldersregulere barnetrygden.
Sosialstønad
Utøvelsen og behandling av søknader om sosialstønad varierer stort mellom kommuner. En gjennomgang Voksne for Barn har gjort av tilsynssaker hos Statsforvalteren viser at det er hyppige brudd på regelverket, og at prinsippet om barnets beste i liten grad legges til grunn for beslutninger som omhandler barn, selv om regelverket på området ivaretar barn på en tilstrekkelig måte.
Ferie og fritidsaktiviteter
Tilbud om ferie- og fritidsaktiviteter er uvurderlig for mange barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Voksne for Barn er bekymret for at de som trenger disse tilbudene aller mest allikevel ikke får mulighet til å delta, fordi familien ikke har råd til utstyret som trengs, at foreldrene ikke har mulighet til å hente og bringe på grunn av økonomi eller arbeidstid. De som bor i mer sentrale
områder har i mange tilfeller heller ikke råd til busskort. Dette
forteller også informantene i denne rapporten.
Fritidskortet er i seg selv en god universell ordning, men for å sikre at alle kan nyttiggjøre seg dette må kommunenes ordninger for utlån av utstyr utvides og styrkes parallelt med at fritidskortet innføres. I tillegg bør det sees på ordninger for transport, spesielt i mindre tettbebygde områder.
Som det også kommer frem i denne rapporten har de fleste hatt mulighet til å delta på noen form for fritidsaktivitet under oppveksten, på tross av familiens økonomi. At de likevel har valgt å ikke delta har i mange tilfeller handlet om sosiale utfordringer, ikke det at de ikke har råd. Vi ser også at ledere for fritidsaktiviteter oftere fanger opp, og gjør noe med, økonomiske
vansker enn med sosiale. For å øke deltakelsen blant barn og unge fra lavinntektsfamilier er det derfor viktig med en kompetanseheving på hvordan man aktivt jobber med inkludering i frivillig sektor, og blant ledere og eiere av fritidsaktiviteter for barn og unge.
Kontantstøtte
Tall fra NAV viser at de som ikke var sysselsatt før fødsel har et langt større forbruk av kontantstøtte enn andre foreldre. For å sikre at barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie får samme mulighet til å utvikle sin relasjonelle kompetanse er det viktig med høy deltakelse i barnehage, derfor er det mer hensiktsmessig å bruke midlene som i dag brukes på kontantstøtte til gratis barnehage. I de tilfellene der foreldre må vente på barnehageplass bør kontantstøtten erstattes av en ventestøtte.
Voksne for Barn mener
- Barnetrygden må indeksreguleres for alle barn
- Overføringene til større bykommuner må økes. Midlene skal øremerkes styrking av skoler, barnehager og andre tjenester for barn og unge i levekårsutsatte områder
- Barnetrygden skal ikke regnes med ved beregning av sosialstønad
- Unges inntekt skal ikke være en del av beregningen av foreldrenes sosialstønad
- Barnehage og SFO gjøres gratis for alle
- Fritidskortet må styrkes og videreføres. Det må snarest utvides til å også inkludere utstyr og transport
- Frivillighet Norge må få midler til å utarbeide en landsomfattende opplæring i inkludering av barn og unge for alle fritidsledere.
Publisert
• Sist oppdatert
