Andre innspillsrunde

Forslaget til fornying av kjerneelementer i skolefagene har store mangler når det kommer til psykisk helse og livsmestring. Her er våre innspill til Utdanningsdirektoratet.

Vi har gått gjennom alle utkastene fra kjerneelementgruppene og sett på det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Vi er sterkt bekymret fordi det grunnleggende i temaet, følelsene, mangler helt. Dette er i og for seg ikke så rart, i og med at ingen av de tradisjonelle skolefagene har dette som en naturlig del av sin fagtradisjon.

Poenget med å innføre et tema som folkehelse og livsmestring i skolen, er at universelle tiltak i skolen er noe av det som har best effekt for å bedre folkehelsen. Vi tror imidlertid at det ikke kommer til å bli bedre folkehelse eller bedre livsmestring ut fra hvordan temaet foreløpig kommer til syne fra kjerneelementgruppene. Det er lite som står der som ikke allerede er del av fagene, det vil si at vi i praksis vil ende på status quo.

Grunnlaget for å jobbe med livsmestring er følelsene. Dette må behandles på en ordentlig måte for at resten av temaet skal få effekt. Dette handler om:

• Å identifisere følelser – hvilke følelser har vi, hvordan kjennes de i kroppen
• At tanker, følelser og kroppslige reaksjoner er naturlige
• Sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger
• At hva vi gir oppmerksomhet påvirker hva vi føler
• Å regulere følelser, å tåle å stå i ubehagelige følelser
• Verktøy for å mestre følelser, endringer og dagliglivets utfordringer – øvelse i praksis

Vi vil spørre:

Hvilket fag skal ta ansvar for dette? Hvis man ikke gir ansvaret til et fag, vil ingen fag ta ansvaret, fordi det tradisjonelt ikke hører hjemme i noen av fagene. Vi mener derfor at man:

Enten: må gi oppdraget til ett eller flere fag. Religionsfaget i Finland har et hovedområde som heter «Et godt liv». Man kunne tenkt seg noe liknende i KRLE. Naturfag, samfunnsfag eller kroppsøving er andre alternativer, men hovedpoenget er at noen må få oppdraget. Utdanningsvalg er inne på temaet, men dette faget kommer ikke før på ungdomsskolen – og barna bør lære dette allerede fra begynnelsen av barneskolen.

Eller: må løfte akkurat dette ut av fagene og sette av et timetall fra fagene til et eget tema.

Andre mangler vi ser i forhold til temaet folkehelse og livsmestring er:

– Det er både mangel på kunnskap om psykiske helse og øvelse i livsmestringsferdigheter. Det siste bør få hovedvekten, men det må forankres teoretisk. Kunnskap om psykisk helse kan f.eks. legges til kroppsøving og mat og helse og naturfag, mens øvelse bør integreres i alle fag

– Kroppsøving, samfunnsfag og utdanningsvalg er de eneste fagene som har integrert temaet i kjerneelementene. I de andre fagene er det uklart hvilke kjerneelementer temaet skal knyttes til og/eller det kommer ikke godt nok til syne i kjerneelementene.

Naturfag: Under kjerneelementet Forståelse for menneskekroppen bør det være like naturlig å lære hvordan følelser, tanker og atferd virker som hvordan hjertet, lunger og muskler virker. Hva skjer i kroppen og hva kan vi gjøre for å påvirke hva som skjer i kroppen? Hva sier utviklingspsykologien om hvordan vi utvikler våre følelser, språk, tenkning og adferd? Hva sier nyere hjerneforskning om samspillet mellom følelser, tanker og atferd?

Mat og helse: helseaspektet knyttes bare opp til mat. Faget bør ta større ansvar for et videre helsebegrep, inkludert psykisk helse. På lik linje med at man lærer om riktig kosthold og hvordan ta vare på kroppen, må man lære hvordan man kan ta vare på og fremme sin egen psykiske helse. Vi foreslå at man tar inn folkehelse og livsmestring som eget kjerneelement og lar seg inspirere av den finske læreplanen i helsekunnskap (se s. 400-405): 

Sosiale ferdigheter: Dette er bedre dekket i læreplanutkastene – spesielt i samfunnsfag, KRLE og utdanningsvalg, men vi vil understreke at det er viktig med en systematisk opplæring, med øvelse i praksis, der man tar utgangspunkt i utfordringer elevene opplever i sitt hverdagsliv.

Språkfagene: norsk, engelsk og fremmedspråk bør ta større ansvar for opplæring i sosiale ferdigheter – da mye handler om kommunikasjon. Norskfaget kan f.eks. få ansvar for å lære opp elevene i anerkjennende kommunikasjon.

Ferdigheter må integreres mer gjennomgående i alle fagene:

Å lære livsmestring handler om systematisk utvikling av ferdigheter, på samme måte som i matematikk eller andre fag. WHO-rapporten «Skills for Health» legger vekt på følgende ferdigheter:

1) Communication and Interpersonal Skills (bl.a. å kunne uttrykke følelser, gi feedback, lytte aktivt, anerkjenne, forhandle, påvirke, løse konflikter, si nei, sette seg i andres situasjon),

2) Decision-Making and Critical Thinking Skills (bl.a. å foreta valg, se konsekvenser, finne løsninger, analysere holdninger, verdier, normer og påvirkningskilder) og

3) Coping and Self-Management Skills (bl.a. bygge selvtillit, selvinnsikt, håndtere følelser, stress og endringer). Dette er ferdigheter som systematisk må bygges og kontinuerlig øves på hvis det skal gi noen effekt. Hvis man ser på ferdighetene over, kan disse øves på i alle fag, knyttet til mange ulike temaer som allerede finnes i fagene.

Slik lærerplanutkastene nå ser ut, har det elementer fra ferdighetene over, men det er stor fare for at det bare blir et drypp her og der, og ikke noen systematisk utvikling av ferdigheter, med mindre det etableres mer gjennomgående i læreplanene som et grunnleggende prinsipp knyttet til alle temaer man jobber med. Hvis det skal skje, kan man f.eks. i neste omgang integrere disse ferdighetene i verbbruken i læreplanmålene i de ulike fagene. Da vil man få en integrert sammenheng.

Hva skal til for at det skal virke? WHO-rapporten Skills for Health legger vekt på følgende faktorer for at livsmestringsundervisning i skolen skal ha noen effekt:

• Den mest effektive metoden er «learning by doing».
• Må være basert på reelle behov i målgruppen.
• Skolen må prioritere helsefremmende arbeid og skape et godt skolemiljø.
• Må være basert på teoretiske framgangsmåter som har vist seg å være effektive.
• Undervisning som har en balanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter virker best. Ren informasjon har liten effekt.
• Effektiv undervisning bruker varierte metoder for deltakende læring, tar opp sosialt press og modellerer ferdigheter, i tillegg til å gi grunnleggende presis informasjon.
• Er intensiv og følges opp av «booster sessions» der ferdigheter friskes opp.
• Må koordineres med andre tiltak på lokalt og nasjonalt nivå.
• Lærerne må tror på det selv og ha fått nødvendig opplæring 

Opplæring i praksis – Det som har vist seg å fungere best for å utvikle mestringsstrategier er å ta utgangspunkt i utfordringer elevene opplever i sitt hverdagsliv og jobbe med elevaktive metoder. Deltakelse i aktiviteter fremmer handling, fordi det gjør det lettere å overføre læringen til andre situasjoner. En god ide er også å bruke løsningsfokuserte metoder. Her tar man utgangspunkt i det som allerede fungerer for å skape mer av dette, f.eks. ved å spørre elevene etter en gang de var i en slik situasjon og de mestret den godt. Hva gjorde de da?

Vi har liten tradisjon for systematisk opplæring i livsmestring og sosiale ferdigheter i Norge, slik man f.eks. har i USA og Australia. Det kan derfor være vanskelig å se for seg hvordan opplæringen kan se ut i praksis. En inspirasjon kan være den irske læreplanen i Social, Personal and Health Education – som er et foregangsarbeid på sitt felt. Den har hovedområdene «Myself» (med underområdene Self-identity, Taking Care of My Body, Growing and changing, Safety and protection), «Myself and others» og «Myself and the wider world» 

I Norge har over 700 skoler erfaring med det internasjonale livsmestringsprogrammet Zippys venner, som er tilrettelagt for norske forhold av Voksne for Barn. Forskning viser at barn som har deltatt i Zippys venner bruker bedre mestringsstrategier, har bedre faglig fungering og har mindre mobbing og et bedre psykososialt miljø i klassen. Dette viser at et systematisk og målrettet arbeid med elevenes ferdigheter innen livsmestring i skolen virker. 

I Norden er Finland det eneste landet som har helsekunnskap som eget fag. Det kan være mye inspirasjon å hente fra den finske læreplanen.

Skal man må til dybdelæring i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, må man engasjere elevene både fysisk, følelsesmessig og kognitivt. Det må være en kombinasjon av øvelse, refleksjon og teori. Life Skills Education er et eget område internasjonalt med tilhørende metodikk. Det virker meningsløst om ikke man i Norge skulle bygge på den kunnskapen som allerede finnes når man først har bestemt seg for å ta temaet folkehelse og livsmestring inn i skolen.

Et helhetlig perspektiv 

På den ene siden handler livsmestring i skolen om bevisstgjøring rundt og øvelse på hvordan man kan møte og mestre ulike situasjoner i livet – at man får noen verktøy som ruster en til å fungere personlig, i samspill med andre og i møte med verden. På den andre siden handler det om at skolen som organisasjon må legge til rette for at elevene kan oppleve mestring, deltakelse og fellesskap. For å si det enkelt: Det hjelper lite å lære en elev teknikker for å bygge selvtillit hvis eleven opplever å ikke mestre skolefagene eller føler seg utenfor i klassen. Som det står i den irske læreplanen: «Any learning that occurs will need to be reflected in the everyday interactions in the class and in the ways in which the children and the teacher work and relate together. 

Avslutningsvis

Regjeringen nevner det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring som et sentralt tiltak i sin strategi for god psykisk helse 2017-2022 «Mestre hele livet». Vi ser at kjerneelementgruppene må gjøre et krafttak i neste runde å oppfylle forventningene. Vi vil oppfordre til at man i stedet for å stille seg spørsmålet Hva finnes allerede i faget som kan knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, stiller følgende spørsmål: Hvordan kan faget bidra til bedre folkehelse og mer livsmestring enn det gjør i dag.