Årsaker og ansvar

Årsakene til, og hvem som har ansvaret for, et utenforskap er gjerne mange og sammensatte. Likevel er det en klar tendens til at ungdommene i all hovedsak knytter utenforskapet sitt til faktorer ved seg selv.

Foto: iStock

Ungdommene oppgir mange ulike grunner til sitt utenforskap. Mest oppgitt er Psykiske problemer, At jeg føler meg annerledes og Manglende motivasjon/retning.

Det er et paradoks at annerledeshet oppgis av svært mange, samtidig med at mange i målgruppen også er komfortable med å være annerledes.

Over halvparten av ungdommene mener også at de selv har det største ansvaret for at de har havnet i et utenforskap. Det er gjennomgående i hele undersøkelsen at ungdommene knytter utenforskapet sitt til faktorer som ligger hos seg selv, både når det gjelder årsaker og løsninger, i langt større grad enn samfunnsmessige aspekter.

JEG HADDE IKKE LYST TIL Å GJØRE DET VANSKELIG FOR ANDRE. JEG VILLE IKKE PLAGE ANDRE MED MINE PROBLEMER. JEG FORTALTE DET IKKE TIL FORELDRENE MINE HELLER.

Komplekse årsaker

Selv om bare 6 prosent oppgir fattigdom som en årsak til sitt utenforskap, oppgir samtidig 29 prosent at de har vokst opp med dårlig økonomi. Vi ser også at ungdommene med utfordringer knyttet til psykisk helse i langt større grad har vokst opp i lavinntektsfamilier enn andre ungdommer.

2 prosent mener rusavhengighet hos foresatte er årsaken, samtidig som 12 prosent har vokst opp i en familie der en eller flere foresatte har vært rusavhengig.

  • 28 % har vokst opp med fysisk sykdom i nær familie
  • 25 % har vokst opp med psykisk sykdom i nær familie
  • 19 % vokst opp med at en eller flere foresatte har vært arbeidsledig eller trygdet
  • 16 % har vokst opp med en foresatt med eneforsørgeransvar
  • 11 % har vokst opp i en familie med vold
  • 34 % har vært utsatt for omsorgssvikt

Mens utenforskap i forskning og i samfunnsdebatten blant annet knyttes til årsakene over, opplever ungdommene altså selv i liten grad at det er derfor de står i et utenforskap. Samtidig ser vi at de som har opplevd flere av problemstillingene i løpet av oppveksten er de som har minst kontakt med samfunnet rund seg, og rapporterer mindre tilfredshet over egen tilværelse og liv.

Relatert

Den store dagen for de små

Arbeidet for en inkluderende skole – og den livsavgjørende kampen mot utenforskap – må starte første skoledag.

Les om Den store dagen for de små

Fellesskapets svar

La oss svare på den mulige terroren i Oslo med å bli det mest åpne samfunnet vi kan bli.

Les om Fellesskapets svar

Vårt felles regnbueflagg

Regnbueflagget handler om menneskerettigheter, ikke politikk, skriver generalsekretær Signe Horn i VG.

Les om Vårt felles regnbueflagg

Oslo kommune må ta ansvar

Det er grunn til å frykte at dette blir klasseskillenes sommer. Med ni ukers skoleferie har Oslo kommune løst et problem for seg selv, men skapt problemer for mange andre.

Les om Oslo kommune må ta ansvar

Voksne for Barn sitt skriftlige innspill til revidert nasjonalbudsjett 2022

Skriftlig innspill levert til finanskomiteen 19.05.2022 Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som har som formål å fremme god psykisk helse og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Et av våre mål er å bidra til å hindre utenforskap og utjevne sosiale ulikheter både i barndommen og i et livsløp. Våre skriftlige innspill er […]

Les om Voksne for Barn sitt skriftlige innspill til revidert nasjonalbudsjett 2022

Gratulerer med dagen!

Hvis én 17. mai virkelig skal være barnas dag, er det denne. Etter to år med pandemi fortjener barna våre en dag med fest. De fortjener en dag hvor de får oppleve det beste ved det norske fellesskapet.

Les om Gratulerer med dagen!