Årsaker og ansvar

Årsakene til, og hvem som har ansvaret for, et utenforskap er gjerne mange og sammensatte. Likevel er det en klar tendens til at ungdommene i all hovedsak knytter utenforskapet sitt til faktorer ved seg selv.

Ungdommene oppgir mange ulike grunner til sitt utenforskap. Mest oppgitt er Psykiske problemer, At jeg føler meg annerledes og Manglende motivasjon/retning.

Det er et paradoks at annerledeshet oppgis av svært mange, samtidig med at mange i målgruppen også er komfortable med å være annerledes.

Over halvparten av ungdommene mener også at de selv har det største ansvaret for at de har havnet i et utenforskap. Det er gjennomgående i hele undersøkelsen at ungdommene knytter utenforskapet sitt til faktorer som ligger hos seg selv, både når det gjelder årsaker og løsninger, i langt større grad enn samfunnsmessige aspekter.

JEG HADDE IKKE LYST TIL Å GJØRE DET VANSKELIG FOR ANDRE. JEG VILLE IKKE PLAGE ANDRE MED MINE PROBLEMER. JEG FORTALTE DET IKKE TIL FORELDRENE MINE HELLER.

Komplekse årsaker

Selv om bare 6 prosent oppgir fattigdom som en årsak til sitt utenforskap, oppgir samtidig 29 prosent at de har vokst opp med dårlig økonomi. Vi ser også at ungdommene med utfordringer knyttet til psykisk helse i langt større grad har vokst opp i lavinntektsfamilier enn andre ungdommer.

2 prosent mener rusavhengighet hos foresatte er årsaken, samtidig som 12 prosent har vokst opp i en familie der en eller flere foresatte har vært rusavhengig.

• 28 % har vokst opp med fysisk sykdom i nær familie
• 25 % har vokst opp med psykisk sykdom i nær familie
• 19 % vokst opp med at en eller flere foresatte har vært arbeidsledig eller trygdet
• 16 % har vokst opp med en foresatt med eneforsørgeransvar
• 11 % har vokst opp i en familie med vold
• 34 % har vært utsatt for omsorgssvikt

Mens utenforskap i forskning og i samfunnsdebatten blant annet knyttes til årsakene over, opplever ungdommene altså selv i liten grad at det er derfor de står i et utenforskap. Samtidig ser vi at de som har opplevd flere av problemstillingene i løpet av oppveksten er de som har minst kontakt med samfunnet rund seg, og rapporterer mindre tilfredshet over egen tilværelse og liv.