Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Først ut er partienes tiltak mot barnefattigdom.

stortingsbygningen

I våre vurderinger har vi utelukkende tatt utgangspunkt i partienes programmer.

Partiprogrammene viser prioriteringene og konkretiseringen partiene gjør. Noen partier går lengre eller er mer konkrete enn andre. Mange av partiene havner midt på treet i vår vurdering til tross for at intensjonene er åpenbart gode. Dette er fordi tiltakene ofte er for lite konkrete eller ikke universelle i sin utforming, sier generalsekretær Signe Horn

Voksne for Barn kommer senere i valgkampen til å vurdere partiene innenfor områdene psykisk helse/livsmestring i skolen og utenforskap.

Vi kommer til å undersøke hva partiene sier om de temaene Voksne for Barn jobber med, og som vi merker at mange er opptatt av. Utenforskap og sosiale forskjeller vokser seg frem som en av de store utfordringene denne valgkampen, og da er det viktig å sette søkelys på hva partiene mener, sier Signe Horn.

Innenfor barnefattigdom vurderes partiene etter disse kriteriene: 

  1. Har partiet tiltak for å forhindre barnefattigdom? 
  1. Er tiltakene universelle? 
  1. Lover partiet mer penger til fattigdomsbekjempelse? 
  1. Har de programpunkter i samsvar med Voksne for Barn sine tiltaksforslag? 

Voksne for Barn sine tiltaksforslag: 

  • Barnetrygden må indeksreguleres for alle barn. 
  • Barnetrygden skal ikke regnes med ved beregning av sosialstønad
  • Unges inntekt skal ikke være en del av beregningen av foreldrenes sosialstønad. 
  • Barnehage og SFO gjøres gratis for alle. 
  • Fritidskortet må styrkes og videreføres. Det må snarest utvides til å også inkludere utstyr og transport. 
  • Overføringene til større bykommuner må økes. Midlene skal øremerkes styrking av skoler, barnehager og andre tjenester for barn og unge i levekårsutsatte områder. 

Vurdering av partiene:

Rødt

Rødt har løftet kampen mot forskjells-Norge som sin fanesak i valgkampen, og det merkes i programpunktene med innvirkning på barnefattigdom. 

Her løftes det frem gratis barnehage, SFO og skolemåltid, en økning i barnetrygd og en lovfesting av at barnetrygd skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for sosiale stønader. 

De løfter også barn og unges fritidstilbud med makspris på organiserte fritidsaktiviteter, gratis utlånsordninger av tur- og sportsutstyr og styrking og utvidelse av fritidskortet. 

Terningkast 6

Sosialistisk Venstreparti

SV var lenge partiet som løftet kampen mot barnefattigdom høyest, men må i år se seg slått av Rødt. SV vil også ha gratis SFO, men går ikke like langt på barnehage. Her vil de redusere foreldrebetalinger og inkludere kostpenger i maksprisen. Målet deres er riktignok at barnehagene skal være gratis. 

De vil også øke barnetrygd, sikre at det forblir en universell ordning og holde den utenfor beregningsgrunnlaget for sosiale stønader.  Lovfester fritidstilbud for barn og unge, hvor de skal være åpne og gratis i alle kommuner og vil videreutvikle fritidskortet. Plusspoeng for å styre mot gratisprinsipp innenfor barne- og ungdomsidrett, hvor deltagerkostnadene har økt over tid, men usikkert hvordan de skal oppnå dette

Terningkast 5

Kristelig Folkeparti

Kristelig folkeparti har «styrk barnefamiliene» i sitt slagord, og det merkes i partiprogrammet.

KrF er eneste parti som har tallfestet en konkret økning i barnetrygd, hvor de ønsker å legge den til 2000 kr pr mnd. for barn 0-6 år og 1500 kr pr mnd. for de 6-18 år (I dag er satsene 1354,- og 1054,-). De vil i likhet med de fleste andre holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosiale stønader. Partiet vil også forbedre bostøtteordningen for barnefamilier. 

Tydeligheten de viser angående barnetrygd mangler dessverre innenfor barnehage og SFO. Om barnehage og SFO sier de kun at de vil «redusere økonomiske hindre».

Partiet vil også styrke fritidskortet for alle barn og unge, ved å øke den statlige finansieringen til 2500 kr per bruker. 

Miljøpartiet de Grønne

Miljøpartiet de Grønne programfester at ingen barn skal vokse opp i fattigdom, men sliter med å følge det opp med konkrete tiltak. Av punktene er det gratis barnehage for lavinntektsfamilier som stikker seg frem som det mest (eller eneste) konkrete.

Har noen programpunkter om borgerlønn og nasjonal minstenorm for sosialstøtte som kan sees på som tiltak for å forhindre barnefattigdom. Vil verne om universelle velferdstjenester som barnetrygd, men omtaler ikke nivået de ønsker. 

Vil ha lovpålagt kulturskoletilbud med regulert nivå for egenbetaling, men sier ingenting om hvilket nivå. 

Venstre

Gratis barnehage og SFO for familier med dårlig råd og en økning av barnetrygden. Men med Venstre sin økning kommer også en skattlegging.  

Vil holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlag for sosialhjelp og fjerne kommunenes anledning til å redusere utbetalinger til familier som mottar barnetrygd.  

Venstre nevner i likhet med MdG borgerlønn som tiltak. Ellers er Venstre sitt program tynt på konkrete forslag. 

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet går til valg på slagordet «Nå er det vanlige folks tur», og tiltak mot barnefattigdom er like konkret som begrepet «vanlige folk». 

Gratis SFO for førsteklassinger (og arbeide for lavere pris på SFO for alle barn), bevare maksprisordningen (men de sier ikke noe om hvor mye maksprisen skal være) og forbedre ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Arbeiderpartiet er for gratis skolemat. De vil også sikre at flere barn får mulighet til å delta i kulturskolen til en «rimelig pris». 

Partiet vil bevare barnetrygden på dagens nivå, og ikke øke slik som de andre partiene på venstresiden. Et lite plusspoeng for å ta kampen mot kuttet i ordningen for brillestøtte som har skjedd denne stortingsperioden.

Arbeiderpartiet hadde hatt godt av å være mer konkrete.

Høyre

Gratis kjernetid, moderasjonsordning i barnehagen og redusert foreldrebetaling i SFO. Men ikke universelt, kun for lavinntektsfamilier. Partiet vil beholde barnetrygden og vurdere andre målrettede tiltak for å støtte barnefamilier med svak økonomi. 

For fritidstilbud vil de videreføre ordningen med fritidskort for barn og unge i lavtlønnede familier og styrke og videreføre utlånsordninger for idrettsutstyr. 

Høyre har få universelle forebyggingstiltak og prioriterer først og fremst behovsprøving for lavinntektsfamilier. Høyres slagord er at de tror på Norge. Partiprogrammet deres tror tydelig på behovsprøving.

Hadde tiltakene vært universelle ville partiet scoret høyere. 

Senterpartiet

Senterpartiet vil øke barnetrygd, beholde den som universell ordning og holde den utenfor ved beregning av sosialhjelp.  

Programmet sier ingenting om hva en barnehageplass skal koste, men de vil ha gratis skolemat, gratis kjernetid i SFO for lavinntektsfamilier og en søskenmoderasjon som skal kunne kombineres på tvers av SFO og barnehage.  

For fritidstilbudene vil de «moderere prisene» på kulturskolen. 

Et pluss at de vil styrke bostøtteordning for barnefamilier. 

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet kan være vanskelige å bedømme. De sier nemlig ingenting om prisnivå i barnehage og SFO, ingenting om kjernetid, ingenting om fritidstilbud og ingenting om nivået for barnetrygden. 

Men de navner barnetrygd og sosialhjelp i sammenheng. Fremskrittspartiet mener at barnetrygd og stønader fra NAV skal komme til fratrekk for utmålingen av sosialhjelp. 

Fremskrittspartiets tiltak for å forhindre barnefattigdom er en generell reduksjon i avgifter. 

Relatert

Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.

Les om Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

Utenforskap hos unge som har vokst opp i fattigdom

Levekårsutfordringer går i arv. Hele 1 av 3 av ungdommene vi har snakket med som står utenfor jobb eller studier har vokst opp i en lavinntektsfamilie.

Les om Utenforskap hos unge som har vokst opp i fattigdom

Skolen må få mulighet til å ivareta sårbare barn

Skolen er avgjørende for å forhindre utenforskap blant barn og unge. For å kunne ivareta sårbare barn på en god måte trengs det mer kunnskap blant de ansatte.

Les om Skolen må få mulighet til å ivareta sårbare barn

Hjelpeapparatet tar ikke utgangspunkt i barnets behov

Svært få av ungdommene som står utenfor har fått den hjelpen de har behov for. For å kunne hjelpe unge tilbake kreves det samarbeid på tvers av tjenester, hjelpen må komme tidlig og ta utgangspunkt i hva som er barnets beste.

Les om Hjelpeapparatet tar ikke utgangspunkt i barnets behov

Vi må snakke mer om utenforskap

Vi har mye kunnskap om risikofaktorene for at et barn skal falle utenfor, men vi klarer sjelden å forhindre at det skjer.

Les om Vi må snakke mer om utenforskap

Utenforskap hos barn og unge

Gjennom dybdeintervjuer, supplert av en kvantitativ undersøkelse har Voksne for Barn fått et unikt innblikk i hvordan unge som står i utenforskap har det.

Les om Utenforskap hos barn og unge