Bygd eller by

Utenforskap utspiller seg over hele landet, men det viser seg å være noen signifikante forskjeller på det å vokse opp i storby, by, eller i en bygd.

Foto: iStock

På bakgrunn av dybdeintervjuene ser vi noen forskjeller i opplevelsen av utenforskap mellom dem som har vokst opp i store byer og de som har vokst opp på mindre tettsteder.

På små steder er skolehverdagen annerledes. Flere er i små klasser med sammenslåtte klassetrinn og det sosiale livet på skolen skjer i større grad på tvers av aldersforskjeller. Alle kjenner alle og de som vokser opp i familier der foreldrene sliter på noe vis opplever at dette er noe alle vet. Enkelte mener at kunnskapen og kompetansen rundt utenforskap og annerledeshet er mer begrenset på mindre plasser og skoler.

Blandede erfaringer

For de intervjuobjektene vi snakket med som har vokst opp i by er det blandede erfaringer. Noen mener en stor by beskytter deg ved at man blander inn i mengden, mens andre mener at det er store forskjeller på folk og at det kjennes tøft i en stor by. På skolen oppleves det at det er flere elever og mer trøkk på lærerne. Karakterpresset synes også å være hardere i store byer enn på bygda.

Fleksibilitet i storbyen

De økonomiske forskjellene er tydelige, spesielt de som har vokst opp i Oslo kjenner på dette. Merkeklær, dyre vaner og «flashing» av velstand skaper press på unge som ikke har så mange midler.

Likevel er det mer fleksibelt i en stor by, om man ikke trives i sin krets eller på skolen kan man bytte skole og finne andre å henge med. «Ryktet» ditt om hvem du er henger ikke like godt ved og man kan få en ny start uten å måtte flytte.

Disse motstridende erfaringene er understøttet av funnene fra spørreundersøkelsen, som viser store forskjeller mellom storbyer og mellomstore byer, hvorav storbyene motvirker de negative opplevelsene rundt utenforskap langt bedre enn de middels store byene.

Relatert

Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Dette er den tredje, og siste, evalueringen av partienes programmer innenfor områder Voksne for Barn har som prioritet. Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor? Tidligere har vi sett på områdene «barnefattigdom» og «psykisk helse og livsmestring i skolen». Nå har tiden kommet for en gjennomgang av resterende punkter […]

Les om Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Nå er turen kommet til psykisk helse og livsmestring i skolen. Tidligere har vi vurdert partienes politikk på barnefattigdom. I våre vurderinger har vi utelukkende tatt utgangspunkt i partienes programmer. – Partiprogrammene viser oversikten over hva de […]

Les om Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Først ut er partienes tiltak mot barnefattigdom.

Les om Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.

Les om Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

Hvem og hva hjelper

De unge selv har i liten grad vært spurt om hva de har behov for, og vi ser at tiltakene som er tilgjengelige i dag ikke nødvendigvis stemmer overens med hva de selv ønsker.

Les om Hvem og hva hjelper

Psykisk helse

Ungdom som havner i utenforskap oppgir selv å ha psykisk helse-utfordringer i langt større grad enn resten av befolkningen. For dem som har vokst opp i økonomisk utsatthet er tallene svært bekymringsfulle.

Les om Psykisk helse