Utenforskap utspiller seg over hele landet, men det viser seg å være noen signifikante forskjeller på det å vokse opp i storby, by, eller i en bygd.
På bakgrunn av dybdeintervjuene ser vi noen forskjeller i opplevelsen av utenforskap mellom dem som har vokst opp i store byer og de som har vokst opp på mindre tettsteder.
På små steder er skolehverdagen annerledes. Flere er i små klasser med sammenslåtte klassetrinn og det sosiale livet på skolen skjer i større grad på tvers av aldersforskjeller. Alle kjenner alle og de som vokser opp i familier der foreldrene sliter på noe vis opplever at dette er noe alle vet. Enkelte mener at kunnskapen og kompetansen rundt utenforskap og annerledeshet er mer begrenset på mindre plasser og skoler.
Blandede erfaringer
For de intervjuobjektene vi snakket med som har vokst opp i by er det blandede erfaringer. Noen mener en stor by beskytter deg ved at man blander inn i mengden, mens andre mener at det er store forskjeller på folk og at det kjennes tøft i en stor by. På skolen oppleves det at det er flere elever og mer trøkk på lærerne. Karakterpresset synes også å være hardere i store byer enn på bygda.
Fleksibilitet i storbyen
De økonomiske forskjellene er tydelige, spesielt de som har vokst opp i Oslo kjenner på dette. Merkeklær, dyre vaner og «flashing» av velstand skaper press på unge som ikke har så mange midler.
Likevel er det mer fleksibelt i en stor by, om man ikke trives i sin krets eller på skolen kan man bytte skole og finne andre å henge med. «Ryktet» ditt om hvem du er henger ikke like godt ved og man kan få en ny start uten å måtte flytte.
Disse motstridende erfaringene er understøttet av funnene fra spørreundersøkelsen, som viser store forskjeller mellom storbyer og mellomstore byer, hvorav storbyene motvirker de negative opplevelsene rundt utenforskap langt bedre enn de middels store byene.