– Dette må vi gjøre bedre!

60 prosent av sårbar ungdom opplever at de har fått mindre tjenester under koronapandemien. Dette er blant funnene i rapporten «Pasient- og brukererfaringer med tjenester under koronapandemien 2020» fra Helsetilsynet. Tallene er alarmerende.

Foto: Unsplash.com/Japeth Mast

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

Koronapandemien som rammet Norge og resten av verden i mars fikk umiddelbare konsekvenser for brukere, pasienter og pårørende med behov for helse- og velferdstjenester. Brukerrådet i Helsetilsynet og Statens helsetilsyn innledet et samarbeidsprosjekt om innsamling av brukererfaringer under pandemien. Voksne for Barn fikk i oppdrag å gjennomføre samtaler med ungdom i Ungt nettverk for å høre deres erfaringer. Samtidig har mer enn 1880 ungdommer fra til sammen seks brukerorganisasjoner svart på en spørreundersøkelse om endringer i sitt tjenestetilbud.

Dårligere livskvalitet

Tilbakemeldingene de unge har gitt underveis, og som vi har kunnet lese om i media hver eneste dag, viser tydelig at det er stor grunn til bekymring for hvordan særlig de som lever i sårbare livssituasjoner har det. Dette forsterkes av at smitten igjen øker og vi pålegges nye restriksjoner når det gjelder å være sammen. Derfor er det trist å lese at mer enn halvparten av ungdommene som har svart på undersøkelsen svarer at de har fått mindre tjenester under pandemien. Mange rapporterer om dårligere helse og livskvalitet. Blant de som har fått mindre tjenester under pandemien svarer over 60 prosent i september at tilgangen til tjenester var dårligere eller langt dårligere enn før. Mange rapporterer om dårligere helse og livskvalitet. Dette er urovekkende men ikke overraskende for oss som er i kontakt med denne gruppa.

Se Helsetilsynets rapport «Pasient- og brukererfaringer med tjenester under koronapandemien 2020».

Avhengig av pårørende

Ungdom med behov for sammensatte tjenester er de som i størst grad forteller at de har fått mindre tjenester under pandemien, at helsen har blitt dårligere og hvor de har blitt ekstra avhengig av at pårørende har tatt på seg et større ansvar.

Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges stemme skal bli hørt. Det var det viktig for oss å delta i en undersøkelse der hensikten har vært å løfte fram brukeres erfaring med tjenestetilbudet under koronapandemien. Derfor er det til ettertanke at svært mange fortalte at de liten grad hadde fått være med å beslutte endringene de fikk i tjenestetilbudet og de etterlyste særlig begrunnelser for avlysninger, ventetid og andre endringer tjenestene innførte. De fortalte også at de i liten grad hadde fått medvirke med tjenestene.

Dette er en praksis som straks må opphøre.

Voksne for Barn er glade for at Helsetilsynet har gjennomført denne undersøkelsen og særlig at stemmene til de som lever i sårbare situasjoner blir hørt. Likevel er det stor grunn til å være bekymret over om sårbare brukere får dekket sine grunnleggende behov og får gode nok tjenester. Vi har gjentatte ganger blant annet påpekt at helsesykepleiere på skolene blir satt til annet arbeid knyttet til smittesporing. Dette er en praksis som straks må opphøre. Virksomhetene må gjøre bedre vurderinger av hvordan de endringene påvirker barn og unge.

Skjerming og medvirkning

Vi vet ikke hvor lenge koronapandemien vil vare og hvor lenge vi må leve med hjemmekontor, sosial distanse og stadig strengere regler for hvordan vi omgås både på arbeid og i fritiden. For oss i Voksne for Barn blir det svært viktig å skjerme de tjenestene som er der for de som trenger det aller mest. Her må både kommunene og spesialisthelsetjenesten skjerpe seg. Så må det legges til rette for at barn og unge får medvirke ved endringer i tjenestene. God informasjon om hvordan tjenestene fungerer og endrer seg er en forutsetning for at skal klare å medvirke. Eller som en fra Ungt nettverk fortalte: «Jeg syns at hjelpen (gitt under pandemien) har vært veldig dårlig, man har på en måte vært nødt til å være ansvarlig for å skaffe egen hjelp og det er jo ikke alle som er like heldige at de har de kreftene.»

La oss være enige om én ting: Dette må vi gjøre bedre fremover!

Relatert

I vår iver etter å hjelpe glemmer vi skammen

Seks av ti ungdom i utenforskap kjenner i stor grad på skam over livssituasjonen sin. Ungt utenforskap er en av de store samfunnsutfordringene vi har i Norge i dag.

Les om I vår iver etter å hjelpe glemmer vi skammen

Unge i tunge tider

I august trodde de fleste av oss at det verste var bak oss og at verden skulle vende tilbake til det normale. Slik gikk det ikke, og mange unge må belage seg på at det kan ta lang tid før livet blir som før.

Les om Unge i tunge tider

– Dette er ingen opptrapping

Både i lekkasjer og i presentasjon av forslag til statsbudsjett for 2021 forteller regjeringen om penger til opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Det er en sannhet med modifikasjoner – også denne gangen.

Les om – Dette er ingen opptrapping

Statsbudsjettet for 2021

Regjeringen gir med den ene hånden, og tar fra sårbare barn med den andre. Forslaget til statsbudsjett for 2021 mangler en helhetlig plan for barn som vokser opp i lavinntekt.

Les om Statsbudsjettet for 2021

Ikke det krafttaket barna trenger

Regjeringen foreslår å bruke 170 millioner på å styrke barn og unges psykiske helse i 2021. Viktig steg i riktig retning, mener Voksne for Barns generalsekretær, men det kreves langt mer for å snu trenden.

Les om Ikke det krafttaket barna trenger

Gransking av barnevernet

Barnevernet har det siste året fått kritikk for vedvarende kvalitetssvikt. Statens helsetilsyn mener svikten i barnevernet er så omfattende og alvorlig at omorganisering er nødvendig.

Les om Gransking av barnevernet