Familie

Ungdommene som står i et utenforskap har langt oftere enn andre vokst opp med negative situasjoner i familien. Samtidig ser vi at foreldre kan være en viktig ressurs på veien ut av utenforskapet.

Foto: iStock

Familien er den viktigste rammen rundt barns liv og utvikling. I familien skal barn få kjærlighet, trygghet til å være seg selv og støtte til å vokse og utforske verden på egen hånd. I familien legges grunnlaget for barnets utvikling og trivsel i årene som kommer.

I spørreundersøkelsen oppgir de aller fleste ungdommene å ha foreldresituasjoner preget av normalitet og stabilitet. Samtidig oppgir mange å ha vokst opp med negative livssituasjoner som sykdom, dårlig økonomi, krangling, arbeidsløshet, rus eller vold.

For flere av intervjuobjektene har kriser på hjemmebane eskalert opplevelsen av å være utenfor.

Eksempelvis:

  • Skilsmisse mellom mor og far/ forelder og steforelder.
  • Alkoholmisbruk hos forelder/ steforelder.
  • Vold fra eller mellom foreldre/steforelder.
  • Barnevern som kommer inn i bildet eller tar en sterkere rolle.
  • Sykdom hos forelder/søsken/egen.
  • Foreldre/steforelder blir arbeidsledige eller uføre.

Nesten alle av ungdommene som ble intervjuet har opplevd noen av disse belastningene i familien og noen har opplevd mange av dem. Jo flere belastninger, desto større risiko for varig utenforskap, enten i form av å ikke fullføre utdanning, leve på fattigdomsgrensen, bli ufør, slite psykisk og/eller rapportere mindre tilfredshet over egen tilværelse og liv.

I spørreundersøkelsen ser vi også at de som er definert med objektivt utenforskap i større grad har opplevd negative livssituasjoner enn det alle ungdommene i undersøkelsen gjør.
I spørreundersøkelsen ser vi også at de som er definert med objektivt utenforskap i større grad oppgir de negative situasjonene enn det de andre ungdommene i undersøkelsen gjør.

Woman walking alone prairie on background Travel Lifestyle concept outdoor Solitude melancholy emotions

Høy andel omsorgssvikt

Det er svært usikkert hvor ofte barn utsettes for omsorgssvikt i Norge. I følge SSB mottar om lag fire prosent av norske barn årlig tiltak fra barnevernet. En nasjonal undersøkelse fant derimot at 8,5 prosent av 16- og 17-åringer hadde opplevd en eller annen form for omsorgssvikt under oppveksten.

Dette tyder på at det finnes store mørketall. Det er derfor verd å merke seg at av alle ungdommene som er spurt i denne undersøkelsen oppgir 6 prosent at de har vært utsatt for omsorgssvikt over en lengre periode. Blant dem som er definert med objektivt utenforskap er tallet hele 14 prosent.

Lite åpenhet

Som vi tidligere har vært inne på er det et tankekors at ungdommene selv i liten grad knytter situasjoner fra familien i oppveksten direkte til utenforskapet sitt. Vi vil også senere se at selv om det bare er litt under halvparten av foreldrene som har forsøkt å hjelpe barna sine, så er de den gruppen som i størst grad forsøker, og en av gruppene som oftest lykkes.

Ungdommene som står i et objektivt utenforskap har i langt større grad vokst opp i en familie med lite åpenhet og dialog enn de øvrige. Mange ønsker at familiemedlemmer skal vise at det er greit å være annerledes og at vanskelige følelser er vanlig å kjenne på. Noen forteller at de i barndommen selv været vanskelige følelser hos foreldrene, men at de aldri snakket om det.

Flytting

Det å flytte på seg, enten fra en skole til en annen eller fra en bolig til en annen bolig synes å være knyttet til endringer i trivsel blant intervjuobjektene.

For flere er flyttingenen kilde til bedring i situasjon, fra et dårlig nær- eller klassemiljø til noe som gir dem en mulighet å skape
seg selv på nytt og presentere seg selv med blanke ark. Dette støttes av spørreundersøkelsen, da en del av de åpne kommentarene i spørreundersøkelsen går på at det endret seg
ved bytte av skole eller ved overgang til videregående eller høyere studier.

For andre er det en forverring av situasjonen eller opphavet til den. De opplever et tap av nettverk og vennskap og klarer ikke skape en trygg identitet i en ny kontekst.

Dette støttes også av spørreundersøkelsen hvor flytting oppgis som årsak til utenforskapet av 13 prosent. Utfordringen ligger ofte i det å klare eller ikke klare å skaffe seg nye venner.

Noen av de vi har snakket med har flyttet på bakgrunn av foreldres samlivsbrudd, og at man for eksempel flytter fra hus til leilighet. Dette kan også oppleves veldig vanskelig med hensyn til økonomiske rammer og følelse av trygghet.

Familietyper

De kvalitative intervjuene tegner et bilde av to typer familier som kan skimtes i sammenheng med utenforskap. Det betyr ikke at det ikke er flere familietyper som kan oppdages ved å dykke dypere ned i problemstillingen på andre måter. Begrepet «type familie» da dette er en generell beskrivelse av noen felles trekk.

Sammen i utenforskapet

Disse familiene er i stor grad preget av mødre som kjemper for barna sine, og fraværende fedre. Det er tette bånd i familien, og man verner om hverandre.

Familien har gjerne et noe utradisjonelt hierarki, der barn og voksne kan ha flytende roller, og det er i større grad en vennskapsrelasjon mellom barn og voksen. Dette kan komme av at det ofte er perioder der barnet må være «den voksne», og ta på seg mye ansvar.

Disse familiene kan være preget av fysisk eller psykisk sykdom hos foreldre.

Fasade av normalitet

I disse familiene bor foreldrene gjerne sammen. Det opprettholdes et tradisjonelt hierarki med foreldre som beslutningstakere, og rollene er tydelige. Barna i disse familiene kan ha like stort ansvar og arbeidsmengde som barna i familetypen ovenfor men har i liten grad kontroll over avgjørelser som blir tatt. Utad opprettholdes en fasade av normalitet.

Familien er ofte mer lukket, men i noen tilfeller samtidig åpen overfor spesifikk storfamilie, et religiøst samfunn eller liknende.

Familien prater lite med hverandre om emosjonelle eller sosiale temaer, og det er et større press på prestasjon og karakterer.

Relatert

Skole

Svært mange av ungdommene forteller om en skole som sviktet da det gjaldt, men i noen tilfeller har også en lærer vært den ene som gjorde hele forskjellen.

Les om Skole

Bygd eller by

Utenforskap utspiller seg over hele landet, men det viser seg å være noen signifikante forskjeller på det å vokse opp i storby, by, eller i en bygd.

Les om Bygd eller by

Hvilket perspektiv?

Regjeringens perspektivmelding tar ikke hensyn til at en streng arbeidslinje langt på vei kan skade et økende antall barns fremtidsutsikter.

Les om Hvilket perspektiv?

Skjult eller åpent

Å dele situasjonen sin med noen kan være det første skrittet på vei ut av utenforskapet, likevel forsøker de aller fleste å skjule situasjonen sin for de nærmeste.

Les om Skjult eller åpent

Årsaker og ansvar

Årsakene til, og hvem som har ansvaret for, et utenforskap er gjerne mange og sammensatte. Likevel er det en klar tendens til at ungdommene i all hovedsak knytter utenforskapet sitt til faktorer ved seg selv.

Les om Årsaker og ansvar

Utenforskap hos barn og unge

Gjennom dybdeintervjuer, supplert av en kvantitativ undersøkelse har Voksne for Barn fått et unikt innblikk i hvordan unge som står i utenforskap har det.

Les om Utenforskap hos barn og unge