Festen må være for alle

Målet må være en russekultur som ikke utestenger, men inkluderer. Etter tre år på videregående kan vi ikke godta at skoletiden for mange avsluttes i utenforskap, ydmykelse og ensomhet.

Festen må være for alle 1
(Foto: colourbox.com)

For mange russ handler russetiden om livsglede og fellesskap. Det kan være en fantastisk tid på vei inn i voksenlivet. Det er mye samhold på russebussene, mye fellesskap og sterke verdier om å ta vare på hverandre.

Dette er verdier vi må bygge videre på. Samtidig må vi gjøre det vi kan for at den livsgleden og det fellesskapet skal favne alle. Det vi trenger, er en solid dugnad for å utvikle russetiden videre. Som felles arena har skolen en avgjørende rolle å spille.

Per i dag defineres russetiden som private aktiviteter som ligger utenfor skolens ansvarsområde. Det holder ikke når vi ser hvor alvorlige skadevirkninger russetiden kan ha for noen, og hvordan utenforskap kan prege skolemiljø og skolehverdag.

Skolene må aktivt bidra til at denne både viktige og sårbare delen av livet avsluttes på en god måte.

Feiringen må ikke få ødelegge festen.

Det er paradoksalt at mange barn opp gjennom skoletiden lærer systematisk om verdier som empati, fellesskap og inkludering. Utallige skoleuker planlegges med tanke på at elevene aktivt skal slutte opp om positive verdier som dette.

I barnebursdager er det i dag gjerne en forventning om at man skal invitere hele klassen, alternativt alle gutter eller alle jenter, så ingen skal føle seg utenfor. Skolene kan ikke pålegge dette, men de kan gjøre det klart at dette er en viktig anbefaling for et godt klassemiljø. Foreldrefellesskapene følger ofte opp. For elevene er dette en viktig lærdom i inkludering.

Så kommer russetiden, og alle slike verdier gis nærmest på båten. Frykten for å holdes utenfor blir for sterk. Konkurransen om popularitet, vennskap og tilhørighet skaper utfordringer det er vanskelig for den enkelte ungdom å løse alene.

Mange kjøper russebuss allerede første halvår på videregående. Mye av det sosiale livet organiseres rundt russebussen. Hvis du ikke er med i en russegruppe, er det mange fester du kanskje ikke blir invitert til gjennom hele tiden på videregående. Du vil også oppleve at mange i klassen din er opptatt i fritidsaktiviteter der du ikke er invitert med.

Selvsagt kan ikke skolene gå inn og regulere forhold som kjøp av russebusser. Skolene kan derimot gjøre en jobb både med å bygge holdninger og verdier, og med å tilrettelegge for felles aktiviteter på tvers av russegruppene.

Skolene har allerede mange oppgaver, men her handler det om å bruke de ressursene skolene har til sin disposisjon. Det handler om å motvirke avarter av russetiden som er til direkte skade for mye av det arbeidet skolen ellers gjør.

Det handler om at skoleledelse og lærere må bruke sine muligheter til å påvirke, utvikle elevenes tenkning, inngi verdier. Det handler om å bruke foreldremøtene til å involvere foreldrene.

Skolene må tydeliggjøre forventninger allerede fra oppstart av første skoleår. Dette må være forankret i skoleledelsen og elevrådet og være en felles praksis for hele skolen. Det må tas opp i dialog både med klassene og på foreldremøter.

Klassene må på et tidlig tidspunkt inviteres til en dialog om hvordan alle elever kan bli inkludert i russefeiringen, og hvordan ingen skal havne utenfor, så dette etableres som en klar forventning.

Lærerne må aldri oppleves som likegyldige eller nøytrale til utenforskap, men som gode rollemodeller som forventer og bidrar til modenhet fra elevene.

Skolene bør også, i nært samarbeid med foreldre og elever, stimulere til fellesaktiviteter på tvers av grupper og støtte opp under klassen som fellesidentitet også i russetiden – en verdi om at alle man går sammen med i klassen, er med i fellesskapet, og er de viktigste man skal feire denne tiden sammen med.

Det kan være så enkelt som å utfordre elevene på å lage en plan for fellesaktiviteter med klassen som enhet og ramme. Her har også foreldrene viktige muligheter til og et ansvar for å bidra.

Vi kan heller ikke ha situasjoner hvor elever eksempelvis rangerer medelever. Dette kan utgjøre mobbing, og skolene har et ansvar for å reagere på det som mobbing.

For mange er det en utfordring knyttet til økonomi. Russebusser kan være kostbare, og alle har ikke råd til å være med. Dette er også en viktig grunn til å stimulere til fellesaktiviteter som ikke er avhengige av bussene.

Etter 13 år med skolegang fortjener ungdommene våre en fest – de fortjener å feire alt de har jobbet, de fortjener å feire ungdomstiden og de fortjener å feire alt det spennende de har foran seg.

Men den festen må være for alle. Målet må være en russekultur som ikke utestenger, men inkluderer. Slik kan årene i den norske fellesskolen avsluttes med noen siste, viktige lærdommer i samhold og fellesskap.

Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

(Stått på trykk i Dagsavisen 13.05.22)